Om det er for lett å få sykmelding i norge vet jeg ikke. Men sikkert mye lettere enn i Sverige. Så på TV for ca et år siden at en dødssyk mann med kreft ikke fikk sykmelding i sverige.
Sykelønn / karensdag
- Trådstarter DJ41
- Opprettet
Litt usikker på om du med denne tråden er ute etter å diskutere statistikken/bakgrunnen for statistikken eller det faktiske sykefraværet i landet?
Med en arbeidsgiver med slike holdninger som deg, så skjønner jeg godt at sykefraværet kan bli høyt. Det finnes mange elendige arbeidsgivere rundt om i landet som må ta mye av skylden for høyt sykefravær. Det å innføre karensdag har jeg lite tro på. Det vil i stor grad ramme de svakeste i samfunnet og mange vil sikkert tenke at når de først må "betale" for en karensdag så er det like greit å ta noen dager til...
GrimReaper
Støttemedlem
Den holdningen finnes allerede dypt forankret i den kommende generasjonen. Jeg har hatt ansatte som faktisk mente at egenmeldinger var betalte fridager. En spurte sågar om hvor mange han hadde til gode så han kunne få brukt de opp før året var omme.
Og du vet ikke en dritt om hvordan jeg er som arbeidsgiver. De som jobber hos meg, og da mener jeg jobber og ikke bare er tilstede for å heve lønn, har det bra. De som ikke gjør det er ikke ansatt hos meg.
Jeg er ikke noe sosialkontor.
Edit: Og jeg har under 2% fravær i mine bedrifter, så tesen din om at mine holdninger sørger for høyt fravær er åpenbart ikke korrekt.
100% enig. Min erfaring er også at dette går veldig mye på holdninger, dessverre - og muligheten til å i større eller mindre grad «melde seg ut» gjennom et svært generøst system. Og utdeling av diffuse psykiske lidelser virker å sitte løst hos legene - på tide med innstramminger hos de som skriver ut sykemeldingene, for de har ikke den «portvokter»-rollen som systemet forutsetter.
- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.283
Sverige har ganske mye lavere sykeprosent, men leste et stykke for noen få år siden at når våre naboer blir ansatt i Norge, så øker prosenten.
Arbeidsvilje og mentalitet påvirkes av kolleger.
Ja til 2 dager karens.
Muligens arrogant, siden jeg personlig kan jobbe hjemme og har kontorjobb - mens noen av mine kolleger jobber på lager og må gå/løfte mye. Ser forskjellen.
Arbeidsvilje og mentalitet påvirkes av kolleger.
Ja til 2 dager karens.
Muligens arrogant, siden jeg personlig kan jobbe hjemme og har kontorjobb - mens noen av mine kolleger jobber på lager og må gå/løfte mye. Ser forskjellen.
Kruttskjegg
Støttemedlem
Det er ikke godt å si hvorfor vi vi ligger så mye høyere en Sverige, og det er jo lett å tenke at det er mange late mennesker uten arbeidsvilje og skam som melker systemet. Men om det faktisk er sånn aner jeg egentlig ikke.
Jeg har vært ansatt i mange forskjellige bedrifter og sektorer, og opplevd en del forskjellig når det det gjelder sykefravær.
Jeg har vært borti et par skikkelige kjipe arbeidssteder når jeg var yngre. Totalt monotone, uinspirerende arbeidsdager sammen med kjedelige kollegaer og elendige sjefer (leder blir feil ord). Her gjør man jobber som få vil ha, og orker å stå i, og man får faen meg knapt et eneste gode utenom lønn en gang i mnd. Her kan det være tungt fysisk arbeid og lange dager i tillegg. Gjerne ugunstig arbeidstid på toppen.
Når jeg ser på hvordan jeg og nære venner har det på jobb i dag så er det goder opp til ørene, enten det er gym på jobben, førsteklasses kantiner og mat i arbeidstiden, middager ute, reising til spennende steder. Inspirerende og dyktige kollegaer som nærmest blir familie. Arbeidshverdager som er GØY og stimulerende med spennende kreative prosjekter der belønningen for å prestere kan være stor (ikke nødvendigvis økonomisk) Noen har til og med relativt korte dager på dyre ergonomiske møbler, med fleksibel arbeidstid.
Jeg føler ikke disse hverdagene kan sammenlignes. Hvis jeg måtte stå i den første typen jobb hadde jeg heller blitt naver, mens jeg er arbeidsnarkoman i den andre kategorien. Det jeg ser som fellestrekk på stedene jeg har jobbet som fungerer bra er at enormt mye faller på leder. En god leder kan lage en god arbeidskultur og miljø som igjen vil luke ut de som gjør en dårlig jobb og lager dårlig arbeidsmiljø. En god leder vil også holde miljøet motivert. Hvis man føler seg ønsket og sett og en får bruke evnene sine sammen med gode mennesker så tror jeg de aller aller aller fleste mennesker liker og ønsker å gå på jobb og prestere.
Hvis man har litt feber og rennende nese eller senebetennelse i skulderen så går det jo greit å sitte noen timer på de ergonomiske møblene på kontoret og være i noen møter. Men er det like lett å gå rundt i 12 timer på skift på sykehjemmet? Eller å være med en psykotisk truende pasient som snakker nonstop i psykiatrien?
Og så må jeg si at man kan være uheldig. Jeg har vært korttids sykemeldt flere ganger de siste årene med en avrevet skulder, en tarm operasjon og flere ganger med skikkelig influensa/luftveisinfeksjon. Jeg driver nå mitt eget firma som jeg har enorm passion for, i tillegg til å ha en jobb utenom som jeg trives ekstremt bra i. Så jeg føler motivasjonen min omtrent er på max og jeg jobber døgnet rundt med glede. Men noen ganger er man rett og slett bare syk dessverre. Jeg har også noen venner som aldri er syke, og jeg må si jeg er skikkelig misunnelig.
Jeg har vært ansatt i mange forskjellige bedrifter og sektorer, og opplevd en del forskjellig når det det gjelder sykefravær.
Jeg har vært borti et par skikkelige kjipe arbeidssteder når jeg var yngre. Totalt monotone, uinspirerende arbeidsdager sammen med kjedelige kollegaer og elendige sjefer (leder blir feil ord). Her gjør man jobber som få vil ha, og orker å stå i, og man får faen meg knapt et eneste gode utenom lønn en gang i mnd. Her kan det være tungt fysisk arbeid og lange dager i tillegg. Gjerne ugunstig arbeidstid på toppen.
Når jeg ser på hvordan jeg og nære venner har det på jobb i dag så er det goder opp til ørene, enten det er gym på jobben, førsteklasses kantiner og mat i arbeidstiden, middager ute, reising til spennende steder. Inspirerende og dyktige kollegaer som nærmest blir familie. Arbeidshverdager som er GØY og stimulerende med spennende kreative prosjekter der belønningen for å prestere kan være stor (ikke nødvendigvis økonomisk) Noen har til og med relativt korte dager på dyre ergonomiske møbler, med fleksibel arbeidstid.
Jeg føler ikke disse hverdagene kan sammenlignes. Hvis jeg måtte stå i den første typen jobb hadde jeg heller blitt naver, mens jeg er arbeidsnarkoman i den andre kategorien. Det jeg ser som fellestrekk på stedene jeg har jobbet som fungerer bra er at enormt mye faller på leder. En god leder kan lage en god arbeidskultur og miljø som igjen vil luke ut de som gjør en dårlig jobb og lager dårlig arbeidsmiljø. En god leder vil også holde miljøet motivert. Hvis man føler seg ønsket og sett og en får bruke evnene sine sammen med gode mennesker så tror jeg de aller aller aller fleste mennesker liker og ønsker å gå på jobb og prestere.
Hvis man har litt feber og rennende nese eller senebetennelse i skulderen så går det jo greit å sitte noen timer på de ergonomiske møblene på kontoret og være i noen møter. Men er det like lett å gå rundt i 12 timer på skift på sykehjemmet? Eller å være med en psykotisk truende pasient som snakker nonstop i psykiatrien?
Og så må jeg si at man kan være uheldig. Jeg har vært korttids sykemeldt flere ganger de siste årene med en avrevet skulder, en tarm operasjon og flere ganger med skikkelig influensa/luftveisinfeksjon. Jeg driver nå mitt eget firma som jeg har enorm passion for, i tillegg til å ha en jobb utenom som jeg trives ekstremt bra i. Så jeg føler motivasjonen min omtrent er på max og jeg jobber døgnet rundt med glede. Men noen ganger er man rett og slett bare syk dessverre. Jeg har også noen venner som aldri er syke, og jeg må si jeg er skikkelig misunnelig.
Eg og trur det har mykje med holdninger å gjere. Det er for lettvindt å få sjukmelding og legene er for slappe.
Eg har sjølvsagt aldri brukt en sjukedag , men eg pleier å føre dei over til fruen som har gått tom noken ganger. Dette var vel kanskje mest relevant første barnehageårene. Då gikk vi i en evig forkjølelse og spysjuke syklus heile vinteren .
Sjukedager kan en godt beholde, og eg tviler på.en karens dag hadde betydd so mykje for statistikken . Eg trur eg heller hadde sett på dissa som tilfeldigvis stadig blir sjukmeldt sånn rett før jul eller når finværet endelig dukker opp og en har utreise til offshore . Eller dei som til stadig tar ut en sjukedag for å slippe den inneklemte dagen slik at dei kan reise til Syden eller på hytta.
Arbeidsgiver og alle andre veit godt ka som skjer , men kan gjere lite med det.
Og så den lettvinte måten en kan velge å gå i årevis for heller enkle operasjoner som nav kan kjøpe og som då kunne fått vedkommende ut i arbeid igjen i løpet av kort tid .
Eg har sjølvsagt aldri brukt en sjukedag , men eg pleier å føre dei over til fruen som har gått tom noken ganger. Dette var vel kanskje mest relevant første barnehageårene. Då gikk vi i en evig forkjølelse og spysjuke syklus heile vinteren .
Sjukedager kan en godt beholde, og eg tviler på.en karens dag hadde betydd so mykje for statistikken . Eg trur eg heller hadde sett på dissa som tilfeldigvis stadig blir sjukmeldt sånn rett før jul eller når finværet endelig dukker opp og en har utreise til offshore . Eller dei som til stadig tar ut en sjukedag for å slippe den inneklemte dagen slik at dei kan reise til Syden eller på hytta.
Arbeidsgiver og alle andre veit godt ka som skjer , men kan gjere lite med det.
Og så den lettvinte måten en kan velge å gå i årevis for heller enkle operasjoner som nav kan kjøpe og som då kunne fått vedkommende ut i arbeid igjen i løpet av kort tid .
Mnja. Som @DJ41 er inne på er det tilsynelatende veldig vanskelig å sammenligne mellom land, særlig når "man" bevisst holder svenskenes 120 dager "vabbing" utenfor statistikken.
Har noen ansatte i noen forskjellige bedrifter. Den ene bedriften har helt ordinært sykefravær, men man er nå syk av og til (eller syke barn). Dette er i by.
I den andre, som ligger ute i distriktene, er de på jobb selv om de nærmest burde vært innlagt. Der er de hobbybønder på siden, har vært fulltidsbønder, eller i det minste vokst opp på gård. Der går man på jobb, sånn er det bare.
Totalt sett få mennesker, så lite representativt utvalg for noe statistikk, men om noe så er det vel jeg tipper vi byfolk har lettere for å ta en "lettvint" sykedag enn primærnæringene ute i distriktene.
I den andre, som ligger ute i distriktene, er de på jobb selv om de nærmest burde vært innlagt. Der er de hobbybønder på siden, har vært fulltidsbønder, eller i det minste vokst opp på gård. Der går man på jobb, sånn er det bare.
Totalt sett få mennesker, så lite representativt utvalg for noe statistikk, men om noe så er det vel jeg tipper vi byfolk har lettere for å ta en "lettvint" sykedag enn primærnæringene ute i distriktene.
En annen innfallsvinkel er at det ikke er ansattes holdninger som er det største problemet, men legene (!)
En lege skal bruke tiden sin på å kurere mennesker, ikke administrering av sykemeldinger. Det har de egentlig ikke tid til.
Dette kombinert med behandlingsplikt gjør det lett for en lege som ikke gidder høre på sutring å bare gi noen dagers sykemelding -eller forlenge en eksisterende sykemelding.
Og det er strengt tatt legenes egen feil da de blir økonomisk (tror det er slik -kan ta feil) kompensert for hver ekstra person de har i sin fastlegeordning. Syns å mene det en gang i tiden var 2500kr per person over standard ramme i ekstra årslønn.
Så da har man overabeidede fastleger så ønsker pøse gjennom så mange som mulig på kort tid, og en noe enkelt syn på behandlingsplikt (holde seg i ro en ukes tid) kombinert med mennesker som utnytter dette.
Husker det en gang i tiden var en lege som stod frem på TV med "grønne resepter" -at riktig behandling var å gå 30min i skog hver dag. Istedet for piller og sykemelding kunne en enkelt positivt bedre egen helse. Det var rett før dødsstraff ble gjeninnført i Norge, ingen ville bli friske -det krevde for mye egeninnsats. Bedre med sykemelding og piller..
Er nok flere som bruker sykefravær som vern mot å faktisk ta seg sammen å skifte jobb hvis de ikke trives.
En lege skal bruke tiden sin på å kurere mennesker, ikke administrering av sykemeldinger. Det har de egentlig ikke tid til.
Dette kombinert med behandlingsplikt gjør det lett for en lege som ikke gidder høre på sutring å bare gi noen dagers sykemelding -eller forlenge en eksisterende sykemelding.
Og det er strengt tatt legenes egen feil da de blir økonomisk (tror det er slik -kan ta feil) kompensert for hver ekstra person de har i sin fastlegeordning. Syns å mene det en gang i tiden var 2500kr per person over standard ramme i ekstra årslønn.
Så da har man overabeidede fastleger så ønsker pøse gjennom så mange som mulig på kort tid, og en noe enkelt syn på behandlingsplikt (holde seg i ro en ukes tid) kombinert med mennesker som utnytter dette.
Husker det en gang i tiden var en lege som stod frem på TV med "grønne resepter" -at riktig behandling var å gå 30min i skog hver dag. Istedet for piller og sykemelding kunne en enkelt positivt bedre egen helse. Det var rett før dødsstraff ble gjeninnført i Norge, ingen ville bli friske -det krevde for mye egeninnsats. Bedre med sykemelding og piller..
Er nok flere som bruker sykefravær som vern mot å faktisk ta seg sammen å skifte jobb hvis de ikke trives.
Trur ikkje du tar feil mtp distriktene , skjønt bynentaliteten kjem snikende her også.
Han en kar som skar seg i går. Sette 5 sting , gav en en liten pose paracetamol før han gikk i arbeid igjen . Beskjed om å ta dei lettere oppgavene , men han gjer sjølvsagt ikkje det.