Det er jo helt åpenbart at solkrem har effekt. Husker en episode tilbake til 2018 da sola stod kraftig på. Golfbanen delte ut gratis solkrem. En golfer meldte «Solkrem har jeg ikke noe tro på. Jeg har overlevd snart 60 år uten!». Hans medspiller svarte: «Vel, broren min døde av hudkreft. Jeg smører meg!»
Mer enn dette trenger vel ikke sies? Klart, alternativismen vil alltid mene sitt. Personlig, så velger jeg å lene meg på Radiumhospitalet sine erfaringer.
Jeg tilhører vel det du i innlegget ditt omtaler som «alternativbevegelsen».
Selv mener jeg ikke det er spesielt alternativt å være litt skeptisk til å smøre kroppen full av kjemikalier.
At solkrem fungerer mot solbrenthet, er det vel liten tvil om. Jeg bruker det selv på for eksempel nakken om våren hvis det trengs, og da unngår jeg å bli brent.
Samtidig er det jo et lite tankekors at bruken av solkrem aldri har vært høyere, samtidig som forekomsten av hudkreft også er høyere enn noen gang.
Jeg sier ikke at solkrem forårsaker hudkreft direkte – det ville blitt en litt vel drøy påstand. Men det er ikke urimelig å tenke at solkrem kan gi en falsk trygghet, slik at en blek nordmann ender opp med å ligge åtte timer i stekende sol, godt innsmurt, uten å tenke over hvor mye UV-stråling man faktisk utsetter seg for.
Litt sunn fornuft tilsier, etter mitt syn, at vi mennesker heller bør venne oss gradvis til sola, og dekke oss til når det blir for mye.
Så får de som skal presse inn to ukers sydenferie med jevn promille og sju–ni timer i direkte sol hver dag, fortsette med sine remedier. Vi sees på Radiumen, som du sier.
pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
