Luke 2 - 22 dager igjen til jul
Takk for all skryt for åpningen i går. La oss se hva som skjuler seg i dagens luke.
La oss gå nærmere og se på…
…en av de første El Primeroene med bakglass i safir. Det tok altså 20 år før noen kom på at det var en god ide å gjøre dette fantastiske tilgjengelig for allmennheten.
Kaliberet har endret nummer fra 3019 til 400, men stort sett er El Primero urverket det samme som på 70-tallet: 280 deler, 29’33mm, 31 jewels, 50+ timers gangreserve, og sjarmerende løsninger som sekundviser som ikke hacker, og datoinnstilling med kronen i ytterste posisjon. Og best av alt: 36000 deilige svingninger i timen. De av dere som er kjappe i hoderegning har skjønt det allerede: El Primero urverket kan måle intervaller ned til ett tiendedels sekund.
Men la oss komme tilbake til dagens klokke, som dere ikke har sett fronten på enda. I dag spoler vi altså 18 år frem i tid fra gårsdagens El Primero. Vi skal til 1989, og til en gullbelagt El Primero kronograf ved navn Cosmopolitan. (modellnummer 20.0023.400) Det blir ikke mer 89’ enn det.
Cosmopolitan var en av de første modellene Zenith laget med El Primero etter 1976. En annen tid. Et annet design.
Jeg ble født i 1971. I 1989 fikk jeg sertifikat og min første skikkelige kjæreste. Vi snakker et hav av tid mellom gårsdagens og dagens klokke.
Men hva hadde skjedd med Zenith siden 1971? Hva hadde de gjort i 18 år? I 76, da jeg var fem og hadde lært å sykle, laget de sin siste El Primero-kronograf. Først da jeg kunne kjøre bil begynte de å produsere kronografer igjen. Jeg gikk igjennom grunnskolen, men hva gjorde Zenith? Ingenting? Hvorfor hadde de ikke produsert El Primerokronografer i mellomtiden?
Et ord: Kvarts.
I 1971 ble nemlig aksjemajoriteten i Zenith overtatt av Zenith.
Forvirret? Ikke så rart, for dessverre var det den amerikanske radio og tv-produsenten Zenith som kjøpte urprodusenten Zenith. Hvorfor er ikke godt å si. Kanskje de ville ha kontroll på merkevarenavnet sitt. Særlig mye til overs for sveitsisk urmakerkunst hadde de i hvert fall ikke. Noe som er helt uforståelig med tanke på dette håndverket.
Men i 1975 hadde Zenith i USA lagt sine egne planer. De hadde konkludert med at fremtiden tilhørte de masseproduserte kvartsurene, og ledelsen gav fabrikken i Sveits beskjed om å ødelegge alle rester av El Primero urverk, alle maskiner til å lage deler med, og alle tegninger. Det hadde de kanskje klart også, hvis det ikke var for en mann. Charles Vermont. Han lagret alle deler og alle maskinene på loftet på fabrikken, der de lå til Zenith USA fant ut at klokker ikke var noe for dem og solgte Zenith til sveitsiske Dixi Group – et stort industrikonsern.
Mer om Charles Vermont og loftet i denne fantastiske fotoreportasjen.
http://justwatchingwithjamesdowling.blogspot.com/2011/07/attic-trip-into-watchmaking-history.html
Resten av historien i korte trekk (lenger trekk kommer kanskje senere i kalenderen): På begynnelsen av 80-tallet trengte Ebel et urverk til sin 1911-kronograf, og kontaktet Zenith som altså hadde loftet fullt. Andre urprodusenter hang seg på.
Relanseringene var en suksess, Zenith begynte å produsere El Primero igjen, og puttet mot slutten av 80-tallet dem inn i noen av sine egne modeller som dagens Cosmopolitan.
Og når jeg sier noen modeller, så mener jeg egentlig ganske mange modeller. Fra 90-tallet dukket det opp en hel haug av ulike Zenith El Primeromodeller, men i og med at urverket og layouten av subdials og dato er den sammen, har de alltid det samme uttrykket i bunn og ting felles. Som for eksempel at det nesten alltid står El Primero på skiven.
Eh… Bortsett fra i en kort periode på begynnelsen av 80-tallet. Så finner du en Zenith automatisk kronograf uten El Primero på skiven, så er den fra denne perioden.
Slike små detaljer, og alle de ulike modellene gjør at det er utrolig interessant å samle på Zenith. Det er alltid noe nytt å oppdage, og av og til dukker det opp modeller som nesten ingen har hørt om eller kan noe om. Da diskuteres det høylytt på internettet en stund, helt til noen kommer med en bekreftelse fra Zenith.
Da jeg kjøpte denne klokken, fulgte det også med en katalog med Zeniths kronografmodeller fra 89. Den har jeg allerede brukt med stort hell i research, og til å fylle huller i Zenithsamlernes kollektive historie.
Katalogen, og det faktum at den er meget pent brukt, gjør at den til en meget kjær del av samlingen min. Den originale reimen har knapt nok slitespor.
Jeg liker også godt den emaljerte skiven og detaljen med de røde tallene blant sort skrift og markører i gull.
Dessverre er den i så god stand at den nok ikke får den armtiden den egentlig fortjener.
Dagens kuriosa: Prislisten som fulgte med katalogen viser en veiledende pris på 2.700 tyske mark i 1989. Vekslingskursen på den tiden omtrent 4 norske kroner, så vi snakker altså om en pris på ca. 11.000.