Tenkte forsøke meg på en aldri så liten review igjen, tross alt leeenge siden sist. Og selv om det jo er flere artikler skrevet om denne, så er nå i allefall dette mine erfaringer etter å ha eid denne noen mnd nå. Så ta det for hva det er verdt 
Husker godt alt av prat man har hatt opp genom at «Når skal Rolex lage en klokke i titan! Det hadde jo vært helt sykt rått!» Og når det i 2021 ble observert at Sir Ben Ainslin hadde på det som måtte være en prototype i titan, var jeg rimelig utålmodig på at den skulle lanseres.
Men så dukket først Deepsea Challenge opp i titan, men med sine rolige 50mm så er jo det en klokke for de spesielt interesserte. Har kun sett den ute "in the wild" èn gang, og det så nærmest komiske stort ut. Vi måtte vente helt til mars 2023 før den betydelig mer brukervennlige 226627 endelig ble lansert, om enn noe annerledes enn prototypen som var uten dato. Referansen 226627 var født. Personlig skulle jeg aller helst ønsket at den var sans dato, men og kjekt å ha datoen lett tilgjengelig på armen, så langt i fra noen deal breaker.
Det skulle ta noe lengre tid før jeg fikk prøve denne på armen hos Urmaker Bjerke, men når så først skjedde var jeg frelst. Den er liksom noe veldig annerledes og litt sært, selv om den jo samtidig er veldig klassisk sports-Rolex. Da jeg er veldig fan av titan som materiale i klokker så snakket denne umiddelbart til meg. Titan takler jo og riper bedre enn stål, og oppleves heller ikke like varmt/kaldt avhengig av temperaturen utendørs, som stål kan gjøre. Og med speds som en skikkelig toolwatch, røk den umiddelbart opp på ønskelisten min.
På mange måter så kan man vel diskutere om den plasserer seg selv mellom Submariner og Yacht Master seriene, for den er jo ganske så annerledes enn alle andre yacht Mastere før den. Yacht Masteren er jo liksom den mer raffinerte fetteren til Submarineren, men denne er kanskje den mer røffe tremenningen? Den er jo børstet all over og i titan, i tillegg har den en helt annen kasseprofil enn noen andre YM`er før den, også de i 42mm. Her er det lite av de avrundede og myke profilene som alle andre YM`er besitter, men heller skarpe kanter og rette profiler. Titan er jo et betydelig mer krevende materiale å bearbeide enn stål, og vel da og tilsvarende vanskeligere å polere. Men vil tro at dette handler først og fremst om et valg fra Rolex sin side, da de nok uten problemer kunne fått til å lage denne kassen akkurat like avrundet og «myk» som andre YM`er, hadde de ønsket det.
Her er det heller ikke mye som er blankpolert, for uten noen delvist polerte camfers som jo og er noe man sjelden ser på moderne Rolex`er. Det kler klokken svært godt å få en antydning til polering, noe som og gir et lite spill fra lys og i vinkler etc. Men kan ikke si at campers akkurat er blankpolerte heller. Kronebeskytterne er forøvrig og polerte, og vel hakket mer enn selve camfers faktisk. Skiven er jo og helt matt, og vil si den er mer mørk grå enn matt svart. I direkte sollys er den i allefall for meg helt grå, og ikke matt sort som feks Seadweller 4K. Klokken fremstår helt monokrom på alle måter, og det er vel kun den keramiske bezelen som gir den noen blanke områder. Lenken er og børstet på alle sider, også på siden av spennen.
En litt snodig detalj er at kronen på denne er ganske så skarp i kantene, langt mer en noen annen Rolex jeg har vært borti. Det samme er det forrøvrig på Blancpain Fifty Fathoms i titan, kontra samme modell i stål som er helt rundt og glatt langs kanten av kronen. Så det kan vel være noe med maskineringen av titan som gjør at det «må» være sånn, men såppas skarp at jeg nesten vil mene at det er en design feil. Heldigvis ikke så ille som på Fifty Fathoms i titan, der det for meg er en dealbreaker og direkte smertefult mot huden, kontra i stål. Har ikke merket noe særlig til det på denne, men kronen er utvilsomt mye skarpere enn på en stålmodell.
En av de første tingene man legger merker til med denne, er vekten. Den veier 105g og første gang jeg holdt en i hånden kjentes den nesten ikke ut som en ekte Rolex. Det var liksom noe som var feil, og særlig da lenken er så utrolig lett i seg selv. Til sammenligning så veier en 126610 159g. Hoveddelen av vekten i klokken ligger nok i selve urverket, så når lenken i seg selv kun veier 47g så fremstår den plutselig som fjærlett sammenlignet med kassen (en Oyster enke veier sammenlignet 72g) Det sagt så er den på ingen måte topptung, eller ubalansert. Dette får nok og god hjelp av 42mm diameter på kassen samt at den er svært flat og ikke høyere enn 11,9mm. Jeg ble raskt vandt med vekten og nå er det ikke noe jeg tenker særlig over, foruten når jeg holder andre stål Rolexer i hånden samtidig. Alt i alt så bærer klokken svært behagelig, og har akkurat nok vekt til at man kjenner den er på armen, men heller ikke noe særlig mer.
Titanet i denne er Rolex sitt eget RLX titanium, som de lager selv. RLX titanium er et grad 5 titan, som mange andre merker og bruker. Og jeg har ikke klart å se at det har andre bestanddeler eller annen sammensetning heller, annet enn at Rolex lager dette selv, som med vel de fleste andre metaller de bruker. Titan er jo et materiale som er særdeles godt egnet for robuste klokker da det både har svært høy motstandighet mot saltvann og korrosjon, så vel som at det lar seg finishiere bedre enn feks grad 2, som er en god del mykere og mindre motstandsdyktig. Som før nevnte mostandighet mot riper så har jeg brukt klokken flittig, og selv om jeg er gjennomgående forsiktig med klokkene mine har på ingen måte vært redd for å ha den på til det alle meste. Eneste jeg kan se av antydning til merker er på selve spennen, og det er knapt synlige striper.
Ting jeg gjerne skulle ønsket var annerledes, er fraværet av glidelock på spennen. Min 226655 har jo nettopp dette, så ikke som at Rolex holder det utelukkende til Submariner heller. Her er det en kun det vanlige easy link, hvor man kan få ett hakk på 5mm mer å gå på. En ren visuell ting jeg har merket meg er og at på 42mm YM (gjelder også i hvitt og gult gull) så er minuttviseren betydelig smalere en timeviseren, mens på 40mm YM er de like brede. Personlig liker jeg symmetrien på 40mm bedre enn på 42mm, men antar det er for å holde et mer «elegant utseende», enn hva det kanskje ville blitt med en mye bredere minuttviser. Det var jo noen endringer på feks lengde på timeviser på Explorer 1 i 39mm tilbake i tid, så det kan vel være at en fremtidig utgave av YM i 42mm vil få en noe bredere viser og dermed (i mine øyne) en bedre proposjonert skive.
Specs er vel ganske så kjent, men hva er vel en review uten harde fakta: Kan muligens variere litt mot andre offisielle tall da dette er mine egne målinger med skyvelær og kjøkkenvekt
Diameter: 42mm
Lengde, horn til horn: 50mm
Tykkelse: 11,9mm
Vekt kasse: 58g
Vekt lenke: 47g
Vekt med lenken: 105g
Hornbredde: 21mm
Bredde på lås: 18,9mm
Alt i alt så er dette en helt fantastisk klokke å ha som en daily, og den er såppas annerledes enn en Sub, og med et betydelig mer dempet utseende at den fremstår som en litt mer «under radaren»- Rolex.
Husker godt alt av prat man har hatt opp genom at «Når skal Rolex lage en klokke i titan! Det hadde jo vært helt sykt rått!» Og når det i 2021 ble observert at Sir Ben Ainslin hadde på det som måtte være en prototype i titan, var jeg rimelig utålmodig på at den skulle lanseres.
Men så dukket først Deepsea Challenge opp i titan, men med sine rolige 50mm så er jo det en klokke for de spesielt interesserte. Har kun sett den ute "in the wild" èn gang, og det så nærmest komiske stort ut. Vi måtte vente helt til mars 2023 før den betydelig mer brukervennlige 226627 endelig ble lansert, om enn noe annerledes enn prototypen som var uten dato. Referansen 226627 var født. Personlig skulle jeg aller helst ønsket at den var sans dato, men og kjekt å ha datoen lett tilgjengelig på armen, så langt i fra noen deal breaker.
Det skulle ta noe lengre tid før jeg fikk prøve denne på armen hos Urmaker Bjerke, men når så først skjedde var jeg frelst. Den er liksom noe veldig annerledes og litt sært, selv om den jo samtidig er veldig klassisk sports-Rolex. Da jeg er veldig fan av titan som materiale i klokker så snakket denne umiddelbart til meg. Titan takler jo og riper bedre enn stål, og oppleves heller ikke like varmt/kaldt avhengig av temperaturen utendørs, som stål kan gjøre. Og med speds som en skikkelig toolwatch, røk den umiddelbart opp på ønskelisten min.
På mange måter så kan man vel diskutere om den plasserer seg selv mellom Submariner og Yacht Master seriene, for den er jo ganske så annerledes enn alle andre yacht Mastere før den. Yacht Masteren er jo liksom den mer raffinerte fetteren til Submarineren, men denne er kanskje den mer røffe tremenningen? Den er jo børstet all over og i titan, i tillegg har den en helt annen kasseprofil enn noen andre YM`er før den, også de i 42mm. Her er det lite av de avrundede og myke profilene som alle andre YM`er besitter, men heller skarpe kanter og rette profiler. Titan er jo et betydelig mer krevende materiale å bearbeide enn stål, og vel da og tilsvarende vanskeligere å polere. Men vil tro at dette handler først og fremst om et valg fra Rolex sin side, da de nok uten problemer kunne fått til å lage denne kassen akkurat like avrundet og «myk» som andre YM`er, hadde de ønsket det.
Her er det heller ikke mye som er blankpolert, for uten noen delvist polerte camfers som jo og er noe man sjelden ser på moderne Rolex`er. Det kler klokken svært godt å få en antydning til polering, noe som og gir et lite spill fra lys og i vinkler etc. Men kan ikke si at campers akkurat er blankpolerte heller. Kronebeskytterne er forøvrig og polerte, og vel hakket mer enn selve camfers faktisk. Skiven er jo og helt matt, og vil si den er mer mørk grå enn matt svart. I direkte sollys er den i allefall for meg helt grå, og ikke matt sort som feks Seadweller 4K. Klokken fremstår helt monokrom på alle måter, og det er vel kun den keramiske bezelen som gir den noen blanke områder. Lenken er og børstet på alle sider, også på siden av spennen.
En litt snodig detalj er at kronen på denne er ganske så skarp i kantene, langt mer en noen annen Rolex jeg har vært borti. Det samme er det forrøvrig på Blancpain Fifty Fathoms i titan, kontra samme modell i stål som er helt rundt og glatt langs kanten av kronen. Så det kan vel være noe med maskineringen av titan som gjør at det «må» være sånn, men såppas skarp at jeg nesten vil mene at det er en design feil. Heldigvis ikke så ille som på Fifty Fathoms i titan, der det for meg er en dealbreaker og direkte smertefult mot huden, kontra i stål. Har ikke merket noe særlig til det på denne, men kronen er utvilsomt mye skarpere enn på en stålmodell.
En av de første tingene man legger merker til med denne, er vekten. Den veier 105g og første gang jeg holdt en i hånden kjentes den nesten ikke ut som en ekte Rolex. Det var liksom noe som var feil, og særlig da lenken er så utrolig lett i seg selv. Til sammenligning så veier en 126610 159g. Hoveddelen av vekten i klokken ligger nok i selve urverket, så når lenken i seg selv kun veier 47g så fremstår den plutselig som fjærlett sammenlignet med kassen (en Oyster enke veier sammenlignet 72g) Det sagt så er den på ingen måte topptung, eller ubalansert. Dette får nok og god hjelp av 42mm diameter på kassen samt at den er svært flat og ikke høyere enn 11,9mm. Jeg ble raskt vandt med vekten og nå er det ikke noe jeg tenker særlig over, foruten når jeg holder andre stål Rolexer i hånden samtidig. Alt i alt så bærer klokken svært behagelig, og har akkurat nok vekt til at man kjenner den er på armen, men heller ikke noe særlig mer.
Titanet i denne er Rolex sitt eget RLX titanium, som de lager selv. RLX titanium er et grad 5 titan, som mange andre merker og bruker. Og jeg har ikke klart å se at det har andre bestanddeler eller annen sammensetning heller, annet enn at Rolex lager dette selv, som med vel de fleste andre metaller de bruker. Titan er jo et materiale som er særdeles godt egnet for robuste klokker da det både har svært høy motstandighet mot saltvann og korrosjon, så vel som at det lar seg finishiere bedre enn feks grad 2, som er en god del mykere og mindre motstandsdyktig. Som før nevnte mostandighet mot riper så har jeg brukt klokken flittig, og selv om jeg er gjennomgående forsiktig med klokkene mine har på ingen måte vært redd for å ha den på til det alle meste. Eneste jeg kan se av antydning til merker er på selve spennen, og det er knapt synlige striper.
Ting jeg gjerne skulle ønsket var annerledes, er fraværet av glidelock på spennen. Min 226655 har jo nettopp dette, så ikke som at Rolex holder det utelukkende til Submariner heller. Her er det en kun det vanlige easy link, hvor man kan få ett hakk på 5mm mer å gå på. En ren visuell ting jeg har merket meg er og at på 42mm YM (gjelder også i hvitt og gult gull) så er minuttviseren betydelig smalere en timeviseren, mens på 40mm YM er de like brede. Personlig liker jeg symmetrien på 40mm bedre enn på 42mm, men antar det er for å holde et mer «elegant utseende», enn hva det kanskje ville blitt med en mye bredere minuttviser. Det var jo noen endringer på feks lengde på timeviser på Explorer 1 i 39mm tilbake i tid, så det kan vel være at en fremtidig utgave av YM i 42mm vil få en noe bredere viser og dermed (i mine øyne) en bedre proposjonert skive.
Specs er vel ganske så kjent, men hva er vel en review uten harde fakta: Kan muligens variere litt mot andre offisielle tall da dette er mine egne målinger med skyvelær og kjøkkenvekt
Diameter: 42mm
Lengde, horn til horn: 50mm
Tykkelse: 11,9mm
Vekt kasse: 58g
Vekt lenke: 47g
Vekt med lenken: 105g
Hornbredde: 21mm
Bredde på lås: 18,9mm
Alt i alt så er dette en helt fantastisk klokke å ha som en daily, og den er såppas annerledes enn en Sub, og med et betydelig mer dempet utseende at den fremstår som en litt mer «under radaren»- Rolex.
Redigert:
Men oppleves en god del lavere synes jeg