Blir ingen tutorial dette, men kan godt komme med innspill til den som spesifikt ønsker det.
Alle som er interessert i klokker, har hørt om "Jewels". dette er steinlagre som er laget av syntetisk materiale, som er ekstremt slitesterkt. De har altså en funksjon der det er friksjon mellom deler. Tidligere brukte man visstnok ekte rubiner, og antall steiner i et verk har ofte blitt sett på som "fint". Dvs, jo flere jo bedre. Man kan dog bli lurt, og har du en chronograf med type 48? steiner, så er sjansen gigantisk for at du har med et modulverk å gjøre, altså et eget chronografverk med "egne" steiner satt oppå et grunnverk som har sine steiner fra før.
Nok om det.
Jeg har hatt en submariner (1680
) liggende og vente på noen deler. Endelig kom de, og endelig fikk jeg tid til å bare kose meg med klokker. Krone/tubebytte på en GMT-master først, og så var tiden kommet.
Steinpresse. Den man bruker for å presse inn og ut steiner med. Særlig eldre ur benytter et annet prinsipp, men det blir for sært å ta med her. Da snakker vi som regel om lommeur fra før armbåndsurets tid.
Det er den øvre steinen på automatikkbroen, der rororen har sin aksling, som har sprukket.
Ripene skyldes nok gjentatte ganger med å ta av rotor. Den sitter nemlig med et halvmåneformet klips, som presses av og på. Det kan lønne seg å bruke messing hvis man ikke vil lage riper. Jeg vedkjenner meg ikke disse
Er ikke så farlig. Ligger på innsiden, og vises kun for den skruende
Den ble pulverisert da jeg presset den ut. Skaden var jo allerede der.
En ny stein er på plass. Er litt støv på steinen som kan gi inntrykk av sprekker. Det er det ikke.
Prinsipp... Den skruen øverst på steinpressen er delt inn i hundredels millimeter. Man presser ikke bare ut med hendelen. Først måler man høyden på den gamle steinen, og merker seg dette.
Skruen gjør at man ikke kan presse lenger enn en bestemt innstilling. For å ha full kontroll under inn- og utpressing så legger man et press på hendelen hele tiden. Så skrur man heller på den store skruen.
Da vil den gå sakte samt sikkert nedover med et jevnt press. Når man skal presse inn den nye steinen, stopper man nøyaktig der den gamle sto. Har man ingen stein å sammenligne med, har man en annen case, men det er en annen historie.
Takk for titten...
Alle som er interessert i klokker, har hørt om "Jewels". dette er steinlagre som er laget av syntetisk materiale, som er ekstremt slitesterkt. De har altså en funksjon der det er friksjon mellom deler. Tidligere brukte man visstnok ekte rubiner, og antall steiner i et verk har ofte blitt sett på som "fint". Dvs, jo flere jo bedre. Man kan dog bli lurt, og har du en chronograf med type 48? steiner, så er sjansen gigantisk for at du har med et modulverk å gjøre, altså et eget chronografverk med "egne" steiner satt oppå et grunnverk som har sine steiner fra før.
Nok om det.
Jeg har hatt en submariner (1680
) liggende og vente på noen deler. Endelig kom de, og endelig fikk jeg tid til å bare kose meg med klokker. Krone/tubebytte på en GMT-master først, og så var tiden kommet.Steinpresse. Den man bruker for å presse inn og ut steiner med. Særlig eldre ur benytter et annet prinsipp, men det blir for sært å ta med her. Da snakker vi som regel om lommeur fra før armbåndsurets tid.
Det er den øvre steinen på automatikkbroen, der rororen har sin aksling, som har sprukket.
Ripene skyldes nok gjentatte ganger med å ta av rotor. Den sitter nemlig med et halvmåneformet klips, som presses av og på. Det kan lønne seg å bruke messing hvis man ikke vil lage riper. Jeg vedkjenner meg ikke disse
Er ikke så farlig. Ligger på innsiden, og vises kun for den skruende
Den ble pulverisert da jeg presset den ut. Skaden var jo allerede der.
En ny stein er på plass. Er litt støv på steinen som kan gi inntrykk av sprekker. Det er det ikke.
Prinsipp... Den skruen øverst på steinpressen er delt inn i hundredels millimeter. Man presser ikke bare ut med hendelen. Først måler man høyden på den gamle steinen, og merker seg dette.
Skruen gjør at man ikke kan presse lenger enn en bestemt innstilling. For å ha full kontroll under inn- og utpressing så legger man et press på hendelen hele tiden. Så skrur man heller på den store skruen.
Da vil den gå sakte samt sikkert nedover med et jevnt press. Når man skal presse inn den nye steinen, stopper man nøyaktig der den gamle sto. Har man ingen stein å sammenligne med, har man en annen case, men det er en annen historie.
Takk for titten...
