Jeg fikk prøve en Nautilus hos Bjerke tidligere i år. Jeg fikk ikke feelingen.
Hadde en Royal Oak i høst en periode, og det var, hands down, den mest behagelige klokken jeg har hatt på leddet. Alt med denne klokken var perfekt. Lenken var helt fantastisk deilig. Med så mange små ledd, så formet den seg etter håndleddet som hånd i hanske.
Urskiven er en drøm å beskue. Clean, elegang, tidløs, classy og oste av kvalitet.
Kvaliteten ble igjen bekreftet når man ser på baksiden. Rotoren er helt nyyyydelig. Og det at man hører klikkene i tannhjulene når den får energi er en god følelse for ørene. Små, nærmest anonyme klikk.
Når man opererer urverket: SILKY SMOOTH!
Nøyaktigheten var også tilfredsstillende. Den gikk spot on de første dagene, og gainet et par sekunder i løpet av de syv dagene jeg hadde klokka.
Til å være 39mm, så utgjør den en viss presence på håndleddet, men den er såpass tynn at den har ingen problem med å ligge under skjortekanten. Den veier en hel del, mer enn submarineren. Jeg vil nesten påstå den er på høyde med en 312 vektmessig.
Små detaljer som skruene i hvit gull på bezelen som står 100% symetrisk med bezelen er verdt å nevne.
Eneste "ulempen" med denne klokken er at man skal ha baller av stål for å bære den. Jeg hadde hjertet i halsen og klarte ikke slappe av, i frykt for å ripe opp lenken.
En liten ting til slutt;
Jeg hadde den svarte urskiven, og dato discen hadde en eggehvit farge. Det komplimerte skiven noe vanvittig. For å ikke nevne at urskiven fremstilles som mørkeblå i enkelte vinkler pga AR-coatingen. Slenger med et bilde jeg
En lite strukturert post dette her, men budskapet mitt kommer frem
