Generelt så kan det være en veldig stor differanse mellom kostpris på urverk og veiledende pris på klokken. Samtidig så må man heller ikke glemme at reell kost for å produsere (eller selge) en klokke er mye mer enn den isolerte kostprisen på et urverk.
Jeg opplever Panerais 300k gullklokke som teit, ikke verdt pengene, og noe jeg ikke ville kjøpt selv – men tror ikke regnestykket der er noe "grådigere" enn hos flere andre produsenter (som ikke blir uthengt for det). Syns artikkelen bærer preg av at forfatteren er ute etter å "ta" Panerai.
ETA 2892 går jo for å være et flott urverk, og har blitt brukt av mange kjente merker både i mellomklassen og høyere prisklasse. Modulen, om den er fra Dubois-Depraz, holder trolig også et bra kvalitetsnivå. Tilsvarende moduler har blitt brukt i like dyre klokker som dette, fra merker som har et bedre rykte for egenproduksjon enn Panerai.
Hvis det i det hele tatt er en debatt som verdt å ta rundt dette, så er det en debatt man kunne initiert for mange år siden. Om et fenomen jeg ikke opplever som unikt for Panerai.
Angående skribentene som feilaktig rapporterte urverket som in-house", så tenker jeg følgende:
Min opplevelse er at 9 av 10 klokkemerker finner på et et eget navn på innkjøpte urverk de bruker, og at 8 av 10 ikke kommuniserer hva som egentlig "ligger i bunnen". Noen ganger gjøres det sikkert slik for å gi inntrykk av noe mer eksklusivt, men det har også en praktisk side. Ettersom tilgangen på urverk kan variere, gjør enkelte merker dette for å kunne stå friere ift. ETA og ekvivalente verk fra f.eks. Sellita.
At Panerai ikke eksplisitt har beskrevet urverket som ETA-produsert med modul fra Dubois-Depraz(?) syns jeg ikke er sjokkerende, men stort sett sånn de fleste merker opererer.
Som klokkeskribent så er dette informasjon man jo aller helst vil komme til bunns i, og i en ideell verden ville man sikkert sittet med klokken og plukket den fra hverandre hjemme på skrivebordet. I praksis kan man ofte bare spørre – hvor kvaliteten på svaret avhenger veldig av merke og personen man møter i den andre enden.
I tilfelle Panerai P.9200 så tipper jeg at det hele skyldes menneskelige feil – endringen i Panerais kriterier for navngivning av urverk førte til at enkelte automatisk antok urverket var "in-house", og "dårlig" bildemateriell gjorde at feilen ikke ble oppdaget. Ingen har noe å vinne på "skjule" at urverket er ETA, når realiteten er så tydelig som den er når man ser klokken i praksis
Tenker at det er vesentlig at feilbeskrivelsene (såvidt jeg har forstått) var i nyhetssaker basert på pressemateriale, og ikke "live" visningner av klokkene. Ved en mer grundig "hands-on" review føler jeg meg sikker på at de fleste seriøse klokkeskribenter ville lagt merke til at urverket var ETA, og kanskje også lagt merke til at Panerai faktisk ikke omtaler dette som "in-house".
At Panerai ikke selv strekker ut en hånd og roper "hey, du har skrevet at det er "in-house" men det er ETA", ser jeg ikke helt det sensasjonelle i. Det forutsetter en kunnskap og oppmerksomhet de som sitter på PR kanskje ikke har (og som neppe er unikt for Panerai).
Jeg tror ikke Panerai er så ille som Gerald Genta – som aldri avkreftet påstanden om at han var skaperen av Vacherons "222", men heller lot være å kommentere
