PAM 389

Kan du utdype hva du mener med "utvikling i feil retning"? :)

Jeps:) Kanskje ikke nødvendig å presisere, men både kommenterte utsagn og mitt svar er IMHO.

PAM har for meg et unikt utseende som jeg syntes 389 er en av få modeller som beveger seg bort fra. Uansett materiale er det få (iallfall som jeg kjenner til) som har ulik farge på kasse og bezel (ja, kjenner til børstet/polert-forskjellen). Jeg sier heller ikke at utvikling er negativt og at alt nytt skal se ut som de første klokkene, men 372, 422, 423 synes jeg er ekstremt vellykkede nye modeller med PAM-DNA i bøttevis. Pelagosen som jeg også refererte til (litt usikker på hvorfor, men ved første øyekast så jeg store likheter mellom bezelene, ikke like enig med meg selv ved andre øyekast:p) syns jeg er en meget flott klokke med et helhetlig inntrykk, den har også flere "utseende-søsken" fra Tudors familie, samt at det er en produsent som ikke har like "stram" designlinje som PAM, hvilket også er noe av det jeg liker med PAM, de er flotte heile gjengen, og der kræsjer 389 for meg:)

Skjønner du sånn ca hvor jeg ville med utsagnet?
 
(...)
Skjønner du sånn ca hvor jeg ville med utsagnet?
Takk for svar!
Og ja, jeg skjønner nå hvor du ville :) Jeg er enig i at den bryter ganske mye med det som mange vil si kjennetegner Panerai sin strek, men det føler jeg egentlig innerst inne at Submersible-serien som helhet også gjør. Til tross for at bestefaren til dagens Submersible begynner å bli ganske gammel, er det vel kanskje ikke akkurat den folk flest forbinder med Panerai.

Jeg har blitt litt mer usikker på den nå, enn hva jeg var når jeg først så bildene av den. Når dagen for å kjøpe et ur fra OP kommer, blir det nok ikke en 389. Men de får fortsatt noen poeng fra meg for at de prøver seg på noe nytt.

:)