Lurer på hva han selv betalte for denne fra en "samler rett etter at han selv hadde kjøpt den"? Bare jeg som er lei av sånne "luringer"?
Synes jo det er helt fair å forsøke seg på en høy pris når det er det klokkene går for på kontinentet? Jeg var en av de som klarte å tilegne meg en Snoopy (dog ikke min på Finn), men lurer selv på om jeg skal la denne gå. Da jeg satte meg på venteliste for denne, hadde jeg ingen ide om hva den var verdt for mange andre, så jeg hadde utelukkende flaks at etterspørselen etter denne klokken er såpass høy som den er. Men til poenget, jeg er veldig enig i at det ikke er ønskelig at klokkescenen i Norge skal være sterkt preget av lykkejegere, men tilsvarende, dersom en klokke stiger i verdi bør det jo være lov å selge til disse prisene uten å bli stemplet som en "luring"? Skal en PN Daytona selges til samme pris som en 116520? Selvsagt et utenkelig og kanskje barnslig spørsmål, men ønsker bare å avbalansere debatten
EDIT: Ser nå at "luring"-aspektet kanskje var myntet på spekulering i kjøp av klokken i dette konkrete tilfellet, og da trekker jeg meg ydmykt tilbake og ønsker alle fred, frihet og alt vakker!