Kanskje litt OT men når en har flere, ofte til dels veldig mange ur, klarer en å verdsette dem skikkelig da, og stagger det suget etter nye prosjekter?
Det ene uret er der ute for alle og hva man synes om det kan man multiplisere med 50 om man alltid har det på hånden.
Jeg har flere, og jeg har lyst på enda flere. Dessverre ser jeg galskapen i dette og skal etter beste evne gjøre et forsøk på å begrense innkjøpene heretter.
Det sagt, jeg verdsetter mine seks, snart sju, skjønnheter veldig høyt. Er ikke så sikker på om jeg hadde hatt sterkere følelser for èn klokke om det hadde vært min eneste ene.
Men så er jo jeg, i beste fall, hva man kan kalle seriemonogam...