Hvorfor ikke ta seg en nydelig sykkeltur på tørre veier (med piggdekk) julaften, svinge inn på en mindre vei for å oppdage at den er svært glatt, slutte å tråkke for å prøve å stoppe slik at jeg får snudd, bare for å miste alt veigrepet og lande på albuen!
Heldigvis blør man ikke så lett i 13 kuldegrader og med tettsittende tøy.. fikk samlet meg og syklet 6 km tilbake til start. Oppdaget at flengen i armen var ganske stor, uryddig og dyp, og at det blødde friskt inne i varmen. Heldigvis kunne fruen kjøre meg til legevakt. Gode 3 timer ristende på legevakten, før en lege dukker opp og syr meg i hui og hast, frykter brudd og sender meg til sykehus. Hva ser de på røntgen? Ingen brudd, men det ligger et halvt pukkverk inne i armen - masse strøsand. Etter at en turnuslege og deretter en ortoped jobbet i halvannen time med skylling, skraping, graving m.m. kunne såret nesten lukkes, og jeg sendes hjem. Rakk akkurat ribbemåltidet, som ble hyggelig! Takk for røntgen, sykehus, Tramadol og svigermors fortreffelige ribbe!
Det verste er at jeg glatt sykler også julaften neste år..
På den positive siden: Hadde på meg Apple Watch, som helt umiddelbart ulte og ville tilkalle hjelp. Ikke så verst vurdering av situasjonen. Min Garmin sykkelcomputer, som også skal oppdage ulykker/fall, skjønte ikke at det var fare på ferde.
