Markedstrender og realitetsorientering

For tilvirkere generelt er det påvist at andelen kostnader øremerket R&D de siste tiårene har hatt en markant økning i forhold til den samme utviklingen for markedsføring. Hvor relevant det er for klokkeprodusenter vet jeg ikke, men tror @JonasV er inne på noe her. Trenden for in-house har sikkert satt press på mange.

https://hbr.org/2019/05/rd-spending-has-dramatically-surpassed-advertising-spending

Om det derimot forklarer prisstigningen utover inflasjon er vel noe usikkert, men sikkert en del av ligningen. Folkets behov for mekaniske ur er snart så "luksus" som det kan bli, så at prisene generelt kryper oppover grunnet det er ikke rart.

Det er ikke bare en trend heller. Det har for mange vært en nødvendighet.
Swatch Group satte jo spikeren i kisten for mange ved å deklamere at ETA urverk kun skal selges til Swatch Group sine egne merker etter 2019.

Brands som Breitling, IWC etc har da to valg; 1) gå til Selita, Soprod osv. i stedet for ETA, eller 2) trappe opp inhouse produksjonen.
Det er klart at inhouse produksjon er en kjempeinvestering, som også gir utslag i prisoppgang. Ikke bare for å gjenvinne investeringen, men også fordi prestisjen i inhouse-verk gir muligheten til å sette høy pris pga ekslusivitet.

Omega har jo hatt en nesten dramatisk prisøkning siste 20 år, men det har jo også vært del av en langsiktige strategi helt siden Hayek la de første planene for Omega.
 
  • Liker
Reaksjoner: CaveMan og gullet
Problemet med urverk er ofte at det er kanskje den delen som er både viktigaste og minst viktig på en klokke . Med det meiner eg at både selita og eta base er meir en god nok for klokker innen en gitt prisklasse , og høgere om design, material og/eller tekniske løysninger skulle tilsei dette . Det er flott med innomhus på papiret , men er det virkelig verdt å betale meir for samme klokke med mykje godt tilsvarande urverk eller t.o.m dårligere?

Så har en jo merker som på tross av veldig spennande innomhus urverk ikkje er dei en ser oftast på klokkefora.