Aller først vil jeg innrømme at jeg står tett på Brathwait som sikkert enkelte har registrert. Derfor har jeg forsøkt å holde denne presentasjonen objektiv, men jeg vil si det først som sist; Jeg digger denne klokka! Se på dette:
Her har jeg satt på sort skinnrem. Den leveres med stål mesh.
Det første som slo meg er at sekundviseren flyter fantastisk pent! Takket være takten på 28 800 slag pr. time, flytter sekundviseren seg åtte ganger hvert sekund. Mange japanske urverk slår 21 600 slag pr. time, og da hakker viseren mye mer (seks ganger pr sekund).
Brathwait er klokker som er utviklet på Bjølsen i Oslo, et steinkast fra verkstedet mitt. Derfor falt det seg slik at Henrik Torp, mannen bak Brathwait, stakk innom meg for noen kjappe råd. Resultatet ble et rikt og uformelt samarbeid.
Klokkene lages på en svær fabrikk i Kina, og shippes direkte til USA. Derfra sendes de gratis verden rund fra nettbutikk.
Henrik vil ha godt design og god kvalitet i det han selger. Kassene er laget av 316-stål, har safirglass og et realt Miyota 9015 urverk. Kvartsklokkene har Sveitsiske Ronda urverk. De forgylte klokkene har 20 micron tykt gullbelegg, altså mye mer enn klokker i samme prisklasse. Digresjon.
Her er bilde fra da jeg åpnet klokken første gang:
Dette ser ryddig ut.
Her ser du første inntrykk fra måleapparatet etter at klokken er trukket:
”Rate” er perfekt egentlig, på +3.1 sekund pr. dag. I tillegg er streken på den gule stripen rett og pen som jeg forventer av et nytt urverk.
”Amplitude” på 248 grader er litt lav. Et nytt urverk bør ligge opp mot 280-290 grader, ikke at det betyr all verden.
”Beat error” på 0.37% er innenfor akseptabelt nivå (max 0.5%), men en ny klokke bør ha mye mindre enn dette.
Derfor bestemte jeg meg for å justere inn disse verdiene. Etter litt jobbing ser klokken slik ut i apparatet:
Her er ”Rate” enda litt nærmere 0, men det er ikke sikkert det er bedre enn før jeg startet. Det kommer an på hvordan klokken oppfører seg på armen min. Det vil tiden vise…
”Amplitude” kom opp på 279 grader, helt opp mot perfekt! Likeså er ”Beat error” skrudd vekk, og som du kan se på den gule stripen, så er streken nå en strek, og ikke to som over.
Nå går klokken så godt som noen mekanisk klokke kan gå. Bedre resultater finnes egentlig bare på splitter nye klokker i mye høyere prisklasser. Denne klokken kunne lett kostet 10-15 000 kroner. Du finner den i rosa gull og etterhvert i stål, som min, på brathwait.com.
Her har jeg satt på sort skinnrem. Den leveres med stål mesh.
Det første som slo meg er at sekundviseren flyter fantastisk pent! Takket være takten på 28 800 slag pr. time, flytter sekundviseren seg åtte ganger hvert sekund. Mange japanske urverk slår 21 600 slag pr. time, og da hakker viseren mye mer (seks ganger pr sekund).
Brathwait er klokker som er utviklet på Bjølsen i Oslo, et steinkast fra verkstedet mitt. Derfor falt det seg slik at Henrik Torp, mannen bak Brathwait, stakk innom meg for noen kjappe råd. Resultatet ble et rikt og uformelt samarbeid.
Klokkene lages på en svær fabrikk i Kina, og shippes direkte til USA. Derfra sendes de gratis verden rund fra nettbutikk.
Henrik vil ha godt design og god kvalitet i det han selger. Kassene er laget av 316-stål, har safirglass og et realt Miyota 9015 urverk. Kvartsklokkene har Sveitsiske Ronda urverk. De forgylte klokkene har 20 micron tykt gullbelegg, altså mye mer enn klokker i samme prisklasse. Digresjon.
Her er bilde fra da jeg åpnet klokken første gang:
Dette ser ryddig ut.
Her ser du første inntrykk fra måleapparatet etter at klokken er trukket:
”Rate” er perfekt egentlig, på +3.1 sekund pr. dag. I tillegg er streken på den gule stripen rett og pen som jeg forventer av et nytt urverk.
”Amplitude” på 248 grader er litt lav. Et nytt urverk bør ligge opp mot 280-290 grader, ikke at det betyr all verden.
”Beat error” på 0.37% er innenfor akseptabelt nivå (max 0.5%), men en ny klokke bør ha mye mindre enn dette.
Derfor bestemte jeg meg for å justere inn disse verdiene. Etter litt jobbing ser klokken slik ut i apparatet:
Her er ”Rate” enda litt nærmere 0, men det er ikke sikkert det er bedre enn før jeg startet. Det kommer an på hvordan klokken oppfører seg på armen min. Det vil tiden vise…
”Amplitude” kom opp på 279 grader, helt opp mot perfekt! Likeså er ”Beat error” skrudd vekk, og som du kan se på den gule stripen, så er streken nå en strek, og ikke to som over.
Nå går klokken så godt som noen mekanisk klokke kan gå. Bedre resultater finnes egentlig bare på splitter nye klokker i mye høyere prisklasser. Denne klokken kunne lett kostet 10-15 000 kroner. Du finner den i rosa gull og etterhvert i stål, som min, på brathwait.com.
