Kvalitet vs pris

Medlem
2. sep. 2012
Innlegg
50
I min søken etter ny klokke har eg begynt å lure på kor grensa mellom kvalitet og pris krysses.
Mange klokker der ute leveres med like urverk og kan derfor likestilles på den biten, men kvaliteten på resten av klokka kan variere ut fra ulik produksjon. Det er lett å favorisere det merket ein sjølv eiger.
Eg lurer derfor på om det er mulig å finne smertepunktet på kor kvaliteten er på topp og prisen over kun går på merkevarebygging.
Slik eg ser det er Rolex og Omega meker der prisen vanskelig kan forsvares med økt kvalitet.
Dette er selvfølgelig ikkje enkelt å måle da enkelte merker kan legge store resurser i å forbedre detaljer som er vanskelig å oppfatte som kvalitetsheving for den vanlige mannen i gata.

Det er mulig eg tråkker på tær her, men for min del sitter det langt inne å betale kanskje dobbel pris for ei klokke i løp av eit par år.
 
Selv om man får "superlite klokke for pengene ift til prisen" for f.eks. stål 5711, er det ikke så viktige i det store og hele.
Det viktigeste for mange er andrehåndsverdi. Jeg bryr meg lite om "mye klokke for pengene", så lenge den ikke faller som stein i verdi fra første dag.
 
Spørs hva du legger i kvalitet da? Du klarer neppe å regne hjem driftssikkerhet eller levetid på en Rolex vs et par dusin Seikoer i din levetid. Heldigvis er ikke slike regnestykker utslagsgivende for mine beslutninger på klokkefronten :)

IMG_0461.JPG
 
Eg tenker egentlig å sjå vekk frå prestisje, annenhandsverdi, annerkjennelse osv. Det er vel liten tvil om at Rolex leverer varene. Men la oss sei at Rolex laga klokka, men merka den Tissot. Hadde prisen vært den samme?

Etablerte merker vil alltid trekke prisen opp, men av klokker i markedet no, hvilken klokke leverer topp kvalitet, la oss sei til maks 25.000kr.

Litt av grunnen til at eg lurer er at eg funnet ut at klokker til 50-100.000 kr ikkje passer som bruksklokke for min del.
Men klokke interessen er der og ønske om høg kvalitet.
Om det står Longines, Tissot, Tag Hauer, eller ka det skulle vere, er mindre viktig.
 
Gå opp noen få tusenlapper og gå for en Breitling colt,topp bruksklokke til en fornuftig pris.
 

Vedlegg

  • image.jpg
    image.jpg
    136,6 KB · Visninger: 0
Ordet kvalitet kan bety så mangt at man nesten må sette sine egne rammer for hva man vektlegger.
Driftsikkerhet er vel noe de fleste produsenter har kontroll på, så da blir jo spørsmålet om komplikasjoner, produksjonsmetode, merkevare eller finish kommer høyest på rangstigen for din del.

Med en gang man går forbi 10.000 kroners budsjettet blir grensene bare mer uklare og følelsene tar overhånd.
Eneste måten man kan fine ut hva som betyr noe for deg er å dra på klokkemøter og fikle med klokker, og kanskje til og med eie noen av de selv.

For min del fant jeg etterhvert ut at finish og sært urverk var høyest på listen, så da gikk jeg for en hi-beat grand seiko.
Andrehånds og statusverdien er kanskje ikke veldig høy, men på min personlige kvalitetsskala scorer klokken ganske høyt ;)
 
Opplevd kvalitet, lite slark og presise funksjoner beskriver vel min tanke om kvalitet her. Om ei klokke har utsmykkinger, diamanter osv hever ikkje kvaliteten nødvendigvis, prisen derimot, den skyter i taket.

Tolker eg det riktig om folk her inne meiner at kvaliteten når topp rundt 10.000kr?

Mine klokker ligger nettopp der, longines hydroconquest og seiko premier.Og dei gir meg mykje av det eg er ute etter.
Men eg ser etter nye og der kjem denne tråden inn i bildet.
 
Kvalitet for klokker trenger ikke være komplisert da de i utgangspunktet kun har én funksjon, nemlig å fortelle tiden mest mulig nøyaktig.
Robusthet.
Driftsikkerhet.
Nøyaktighet.
Hva er så prisen for å oppnå disse kriteriene sett vekk fra merkevare og stil?
Jeg vil påstå at du må ut med noe mer enn 10k for en mekanisk klokke av høy kvalitet basert på det over.
 
Redigert:
Det er eg enig i , men kor mykje opp må ein før det er vanskelig å skille den fra ei klokke i den øvre delen av kvalitetskalaen?
 
På listene over mest undervurderte klokker (gjerne brukt) dukker dette med kvalitet (opplevd og teknisk) opp som viktig faktor . Noen Longines modeller dukker opp da de har tilgang til god og robust kvalitet via ETA, har store serier som reduserer enhetskost osv, men som likevel faller fort i pris. Samme gjelder FC som åpenbart har gjort noe smart for å kunne holde så lave priser på det som framstår som mye kvalitet fir pengene. Likevel faller bruktprisene mye.
Andre merker / modeller er Sinn 103 eller Oris Big Crown med 111 kaliberet og 10 dagers gangreserve. Dette med gangreserve tenker jeg kanskje er en god indikator på kvalitet ? Noen av de billigere merkene (under 10k) i Swatch gruppen som feks Tissot , Mido etc har tilgang på caliber 80 urverkene med teknologi man ellers må betale vesentlig mer for så der er deg vanskelig å gå feil mtp pris vs kvalitet
Omega ble nevnt. Teknologien og kvaliteten som ligger innbakt i Master Chronometer sertifiseringen som man nå får tilgang til i en prisklasse rundt 4-5000 euro og brukt kanskje ned mot 30k er etter min mening et eksempel på meget god kvalitet for pengene, nesten uansett hvilket kvalitets kriterie man legger til grunn
 
Redigert:
Det er eg enig i , men kor mykje opp må ein før det er vanskelig å skille den fra ei klokke i den øvre delen av kvalitetskalaen?
Jeg synes det går et skille på 30' pluss/minus noen tusenlapper. Da er urverk kommet på et bra nivå, finish og materialer er meget bra, design og komplikasjoner er mulig. Sett bort fra presitisje, modellens historie og varemerkets verdi er nok dette sweetspot.
 
  • Liker
Reaksjoner: Timewarp