Mange som ikke liker H-ventil, store kasser osv, fordi de ikke fyller noen praktisk grunn. Jeg tror vi skal være så ærlig at vi kaller dem designelementer. De omtalte karaktertrekkene er nok ikke praktisk motivert.
Er det noen som kjøpte en Sub-C for å dykke med den (primært)? Nei!
Er det noen som dykker med en AP ROO Diver? Hell no!
Dagens mekaniske ur, de som tidligere var beatere/bruksgjenstader, er i dag blitt
smykker. Ja, jeg sa det.
Dagens mekaniske dykkerklokker fra feks Rolex og Omega er for "posh" til at jeg tror særlig mange har disse som sine faste dykkerur - i motsetning til for 40-50 år siden, da man ikke hadde computer- og quartzalternativ.
Den gang som nå var det nok også et flertall som kjøpte sin Submariner utelukkende for bruk på land. Og det er jo det Rolex har ønsket vi skal gjøre. De, og andre, har bygget en image at man "trenger" en barsk og røff klokke også på land/på kontoret, men at den
kunne overlevd i dypet. Markedsføring.
Så med dette som bakgrunn, ser jeg ikke noe prinsippielt galt med dykkerur i TT, gull, platinum, karbon og jeg vet ikke hva.
Poenget er at det er jo
ingen som faktisk bruker disse urene slik de gjerne opprinnelig var tenkt. Men så var det det også - var de egentlig tenkt som rene dykkerur?
Nei, er min påstand. Ser man på nevnte Rolexreklamer fra 60-70tallet, ser man at det er ikke dykkere per ce man markedsfører seg mot, men mot alminnelige, kjøpesterke menn som kunne tenke seg å dykke, eller som kunne tenke seg et barskt ur som en yrkesdykker ville bære.
IMAGE!
Ok, dette ble skrevet etter innfallsmetoden, og ville sikkert ha godt av redigering, men det gidder jeg ikke ennå
Eksempel fra 1968 (ikke dykkerur, men poenget er det samme):
Annonse fra 1980 (skulle ha kjøpt en slik da!
)
