Mine to minst tidssonen-mainstream: I forgrunnen en Citizen Stiletto Eco-drive fra ca 2009. Har vært på lanken de fleste dagene jeg har gått med skjorte. Har fått litt mer konkurranse det siste året, men fortsatt i bruk. Eco-drive er kanskje den teknologien i klokkeverdenen jeg liker aller best - at små mengder sollys (eller til og med glødelampelys) kan omdannes til elektrisitet for å drive en quartzkrystall i en bestemt frekvens og bitte små motorer som flytter viserne rundt. Fantastisk rett og slett. Lurer på om det var dette Becquerel så for seg da han leflet med gull, syre og sollys på attenhundretallet.
Likevel, er det noe eget med mekaniske urverk. For min del er det at de er så enkle å forstå. For meg som ikke har studert fysikk utover videregående og en og annen populærvitenskapelige bok så er quartz litt utenfor hva jeg helt forstår. Mekanikk derimot er mye enklere, og det gir en helt spesiell følelse å trekke opp et urverk. I bakgrunnen er derfor vekkerklokken min, en Europa reisevekkeklokke med 2(!) juveler. Ingen spesiell greie, men har arvet den fra opphavet, og selv om tikkingen kan gjøre meg litt gal har den en spesiell plass på soverommet. Når den ringer er det ikke sjelden jeg titter opp på telefonen min og ser "alarm app has stopped responding - wait, close, report" eller noe sånt.
