Jean-Michel Jarre er genial! Morsomt nok fikk jeg først kjennskap til ham gjennom TEO & TEA, et album han senere skulle dømme nord og ned selv.
En stund gikk han i glemmeboka, før jeg fikk nyss om at han hadde samarbeidet med en annen legende innen elektronisk musikk, Armin van Buuren. Nå er Stardust i mine øyne langt fra det beste noen av dem har kommet med, men det må vel kunne kalles kongen av greie kompromiss:
Hva Les Concerts en Chine 1981-skiva angår, kan jeg fortelle at jeg hadde Spotifys "This is Jean-Michel Jarre"-spilleliste som alarm inntil nylig. Det var greit å våkne til Oxygene del 4, London Kid, Equinoxe del 7 og Coachella Opening, men Kina-versjonen av Chants Magnetiques del 2, med spinnvill bass og kauking på kinesisk bare centimeter unna øret gav meg en gjennomført utrivelig vekking.