Jeg må si at mannen har en del selvinnsikt og mot.Jeg innrømmer at jeg kjøpte mine Rolex-klokker hovedsakelig på grunn av navnet. Jeg trodde det skulle være stas å eie en Rolex, og da muligheten bød seg, var ventelisten hos Bjerke for fristende til å takke nei til.
Men etter at klokken var i hånden, forsvant både spenningen og mystikken. Jeg følte ingenting. Wow-faktoren og gleden var rett og slett fraværende. Det var da jeg kanskje måtte erkjenne at kjøpet var basert på feil grunnlag, og at en Rolex trolig aldri vil nå helt opp til mine Omega-klokker. For meg er det rett og slett mer stas å bære en Omega enn en Rolex.
Men, når det er sagt... Jeg har faktisk begynt å sikle litt på en Daytona i stål og gull med hvit skive. Kanskje Submariner og OP41 ble litt for kjedelige for meg? Jeg er uansett litt skeptisk til å kjøpe flere Rolex-klokker.
Kanskje jeg bare skal gi slipp på tanken om Rolex helt, og akseptere at de har brukt opp sin sjanse til å imponere meg. Det finnes så mange andre merker der ute... Hadde jeg hatt råd, ville jeg glatt valgt en A. Lange & Söhne Zeitwerk – det er min grail.
Ikke alle kan etterhvert komme med sånn innrømmelse. Omega eller ikke.
Takk