Hva er din "komfortsone"?

[Ursa Major]

Enig i mye som blir sagt her.
Min grense går nok på rundt 150k sånn vurdert ut fra hva jeg sitter og glor på om dagen (gammelt spikerstål).

Av dyrere ur jeg har hatt er det rart å registrere at jeg var mer redd for å bruke min tidligere 1680 redsub enn 5167 Aquanaut, selv om sistnevnte kostet noen titalls tusen mer.

Player; gratulerer med deilig ur. Savner min allerede, og har ikke vært mange månedene uten...

 

[Moore]

Jeg har av og til fundert på hvordan det ville være å gå rundt med en klokke til 200 000-300 000kr på håndleddet. Jeg tror at det ikke ville føles riktig. jeg ville være så redd for å få riper i den at det ville ta bort mye av gleden. Jeg tror jeg har funnet min "komfortsone", hvor klokkene er så verdifulle for meg at de gir meg glede , men ikke så verdifulle at gleden blir borte. Jeg er interessert i å høre fra dere som har virkelig dyre klokker, og da mener jeg fra 100-200 000 og opp. Er det mulig å fullt ut nyte eierskapet, eller blir det for mye penger å ha på håndleddet? Og fra dere andre, hva er din "komfortsone"?

Med noen ur i nevnte kategori har jeg noen ord til temaet.
Konklusjonen først:
Jeg er definitivt komfortabel med å bære mine ur. For har jeg først kjøpt et ur, så skal det brukes.
Men, jeg velger de dyreste bort i visse sammenhenger.

Når det gjelder riper, så er jeg veldig enig i din bekymring.
Det rir det meg nesten som en "mare" (men bare nesten) at jeg skulle risikere å få det jeg anser som "unødvendige riper og kutt" i urene. Det spiller ingen rolle om det er et ur til 300k eller om det er til 30k. Det er like ille hver gang. Heldigvis hører det med til sjeldenhetene at det skjer.

Ikke misforstå.
Ur er bruksgjenstander, og jeg er helt enig i hva som sies; - med sin logiske plassering på hånden må man regne med at uret utsettes for støt.
Men likevel; - gjør jeg noe jeg kan klandre meg selv for, hvor uret på helt unødvendig måte (les: min sløvskap/ uoppmerksomhet), og utsetter det for riper/støt, lar jeg meg irritere. Men det hindrer meg så definitivt ikke fra å bruke dem. Selvsagt ikke.
Sågar hevder enkelte det har sin egen sjarm at urene over lengre tids bruk får sin helt unike patina. Hvilket kan være minneverdig i seg selv.
Generelt dreier det meste seg om å ta sine forholdsregler. I alle settinger.
Hvilket (mer eller mindre tilfeldig) får meg til å tenke på scenen der Christian Bale's klassiske kommentar/advarsel faller til jenta i sengen: - "Don't touch the watch".....
Et helt forståelig fokus!

For meg tror jeg det også handler litt om hvilke miljø man skal i. F.eks en privat fest med flere klokkeinteresserte, null problem å gå med noe i det dyreste sjiktet.
En ting er å ripe opp klokken selv, en annen ting er om det er noen andres feil. Følelsen er litt mer bitter da.

Veldig enig!
Litt utdyping av "miljø" fra mitt ståsted.
Med jobb og bosted for tiden i det mer sentrale Europa, er det nødvendig å være bevisst hvor og når man bærer ur. Forsiktighet er viktig.
Kulturer er forskjellige, og da skal man ikke flashe sine precious (til visse tider av døgnet/visse steder) - det være seg på metro, barer og/eller andre mer public områder. Misforstå meg rett, men i visse sammenhenger kan det være nok at du har en OMEGA eller Breitling.
Veien kan være kort til at du har et ur mindre i samlingen. Dette kan jo til en viss grad også gjelde moderlandet, men bevisstheten og henstillingene er tydeligere på kontinentet.
Slikt tar selvsagt tidvis bort noe av gleden ved å eie høykostur, men med tanke på alternativet er det helt greit.

Bottom line er nok uansett bare å ta sine forholdsregler ut fra den setting hver og en måtte befinne seg i.
Gjør man det, kan urene nytes til fulle og den store glede.
Uansett hvilket ur man eier.
Og hvor man bærer det.

 

[Kohe321]

Vel, for å si det slik: Da jeg våknet i morges så ventet jeg med å ta på submarineren til etter jeg hadde drukket den obligatoriske morgenkaffen. Vil ikke risikere å dunke klokken i skapdører og andre ting når jeg er helt "groggy". Men dette er omtrent så langt det går. Det morsomme er at dette ritualet gjelder alle klokkene mine, untatt g-shocken.

Til vanlige aktiviteter så føler jeg meg ikke mer nervøs med submarineren på armen enn med Seikoen, og jeg tror grunnen til dette er at jeg alltid har vært så forsiktig som jeg kan være med mine mekaniske ur. Husker jeg tenkte en del på dette temaet før jeg kjøpte min første skikkelig dyre klokke, og faktum viste seg å være at overgangen ikke ble noe særlig merkbar i det hele tatt. Klart, jeg er mye reddere for submarineren og den betyr utrolig mye mer for meg en seikoen, men i praksis kan jeg egentlig ikke bli mer forsiktig uten at det begynner å påvirke bruksgleden. Å være forsiktig har med andre ord blitt en god vane.

Tenker på det slik: jeg gjør mitt absolutt beste på å ta så godt vare på klokkene mine som mulig, og skulle det på tross av dette komme noen bruksmerker igjennom årenes løp, så er det helt greit. Det blir en del av historien og "sjelen" til klokken på en måte. Jeg er med andre ord så forsiktig som jeg kan klare å være til det punktet hvor det fremdeles føles naturlig.

Men...

Når jeg leser over dette så ser jeg at spørsmålet enda ikke er blitt besvart. Svaret blir vel dermed at foreløpig føler jeg at jeg klarer å nyte alle klokkene mine fullt ut, hvor den dyreste er suben til rundt 40k. Hvor grensen går før jeg begynner å bli ubekvem med å ha en klokke på armen vet jeg rett og slett ikke, og det hadde vært interessant å finne ut. Men jeg er nok, med min nåværende inntekt, nær grensen tror jeg.

Veldig bra tråd forresten!

 

[Minuteman]

70 laken? HVa er de du har på gang, Minute?

Jeg har vel lagt på litt for kjentfolk, som vanlig. Tør ikke utbasunere merke og type nå, for det blir så forbasket dumt den dagen jeg møter meg selv i døra. Men det er nå et lite mål jeg har satt meg. Ikke på ïnnlegg nr 2000 kanskje, men på 3000 - da bør den være i boks.

Eg gjer merksam på at det kan komme ei ventepylse i mellomtida

 

[Sponon]

Mitt syn er at sportsklokker skal brukes. Jeg dykker aktivt med både PloProfen og Rolexer.

Dressur derimot behandles mer forsiktig.

Verdi påvirker ikke bruksområdet til klokken. Jeg behandler aldri en sportsklokke med silkehansker. Samtidig behandler jeg ikke et dressur som toolwatch.

Bruker forresten Sea-Dwelleren i nordsjøen nå. Det er litt risky, men den tåler det.

Nå ser det ikke ut til at jeg kommer til å kjøpe meg en klokke til 300k i nærmeste fremtid, men hadde jeg gjort det hadde jeg aldri valgt en sportsklokke (Nautilus etc). Sannsynligvis hadde det blitt et komplisert dressur fra ALS, Patek eller JLC. Den hadde blitt brukt, men med forsiktighet som skrevet over.

 

[Slettet bruker 1645]

Kunne sikkert eid en klokke til 100k Men kunne aldri brukt den sånn dag til dag.. Så mye rart jeg veiver henda borti så tror jeg det hadde vært dårlig butikk! Tror max taket for en beater for min del ville vært 10-20k

 

[flyback]

Angående bruken av ur sier jeg meg helt enig med Sponon.

Angående pris ligger min komfortsone opp mot 50k for et bruks/sportsur. Kanskje 100k for et dressur til de finere anledningene.

 

[Risti4life]

Min komfortsone (dvs der jeg trives best) ligger på 20-30 k i anskaffelseskostnad. Dette er ur jeg kan bruke og gi litt f.... i Med andre ord er jeg verken spesielt redd for merker eller riper. Blir jeg ranet, så har jeg flere andre hjemme i samme prisskikt og jeg lider således ingen nød. Men med 100k på armen blir jeg nok betraktelig mer redd for å bumpe borti dørkarmer etc.

 

[LeMonde]

Bra tråd!

Kjøpte Nautilus'en min med den intensjon å bruke den til alt og alle. I mine øyne den vakreste, mest ikoniske, og kuleste klokka som passer til alt fra sport til dress til kunstutstillinger, restauranter, selskap og beach. I tillegg ser den rimelig normal ut for et utrenet øye, og tiltrekker seg fint lite oppmerksomhet, noe jeg verdsetter stort.

Allikevel har det nå blitt klarere og klarere at jeg trenger en "beater", altså en fin klokke som ikke er fullt så verdifull. Det er ikke snakk om en beater som skal totalvrakes og se ut som et helvete, men jeg vurderer en enkel sportsklokke som kan fylle Nautilusens bruksområde til en litt lavere verdi (og dermed stressfaktor for meg). Rolex har noen fine modeller hvis man klarer å se bort fra stigmaen som følger med. Eventuelt kan jeg følge Genta-sporet med en "Tough-as-Nails"-Ingenieur..? Koselig å være i tenkeboksen enn så lenge, ihverfall..

Trengs vel en renspikka dressklokke også med årene, gjerne i RG, men foreløpig har jeg ikke nådd verken riktig aldersgruppe, profesjon, eller kredittverdighet for å kunne skaffe meg noe dugandes greier, så det får bli litt på sikt

 

[Mogens]

Etter å ha tygd litt på denne må jeg si at dette, for min del, ikke har primært med verdien å gjøre.

Uansett hvor surt det er med første ripen, eller hvor bittert det hadde vært å blitt frastjålet mitt dyreste ur har jeg tatt "komfortvurderingen" når jeg kjøpte den. Dette er ikke "sparegrisen", og da er grensene flytende. Få dyre, flere "billige" osv...

Jeg har to klokker som kostet meg omtrent det samme å kjøpe (+/- ca 20%). Begge var "as new". Forskjellen er at den ene kan jeg kjøpe igjen når som helst og den brukes hele tiden. Den andre er mer sjelden og dukker relativt sjelden opp i markedet, den lever et trygt liv som safequeen. Det betyr at den nok finner sin vei til Kjøp/salg etterhvert...

Når det gjelder summen tror jeg nok denne er svært individuell, både med tanke på økonomi, interesse og ikke minst naturlig habitat.

 

[Moore]

....
Når det gjelder summen tror jeg nok denne er svært individuell, både med tanke på økonomi, interesse og ikke minst naturlig habitat.

Enig!

Og i mitt innlegg var intensjonen å tydeliggjøre at når jeg først har kjøpt et ur i denne prisklassen, så er vurderingen om jeg er komfortabel med å bære det allerede gjort.
Det er uansett vanskelig å sette et tall på når jeg måtte bli "ukomfortabel". Annet enn at jeg så definitivt ikke akter å ta denne interessen ut til det "ekstreme".

Men, dette tror jeg som deg er veldig individuelt, og at terskler over tid flyttes og alltid vil være i endring - mye basert på de nevnte faktorer som økonomi, interesse og habitat.

 

[ProTurbo]

For min egen del kjøper jeg stort sett bare bruksklokker. Har tidligere bare hatt billigere ur inntil nå, da jeg kjøpte en Sub-c. Mine tidligere ur har vært Seiko, Tissot som jeg har brukt dag og natt uten å tenke meg noe særlig om. De har helt klart fått riper, men det bekymrer meg egentlig ikke. Likevel klarte Tissot'en å få såpass mye bank at kompasset i den sluttet å fungere (T-touch). Den er vel neppe særlig robust konstruert (vanntett 50m). Likevel synes jeg det er en flott klokke som tåler noe riper. Samme tenker jeg om Submarineren. Den er bør jo være en tøffere konstruksjon og tåle en del bank selv om den er mekanisk.

En dressklokke behandler jeg med varsomhet selv om den er billig, da den helst skal se pen ut uten riper.

Min komfortsone er nå submarineren, selv om jeg ikke behandler den spesielt varsomt. Derfor kunne jeg kanskje ikke hatt en submariner i gull til 200k. Det ville blitt litt feil for meg å være forsiktig med en bruksklokke.

Jeg har veldig lyst på et mer glossy og teknisk ur som JLC eller IWC og hvis noe slikt skulle komme i hus, ville jeg nok vært langt mer forsikt mtp. riper og slag. Den ville jeg nok heller ikke brukt i alle anledninger.

Konklusjonen min er derfor at selve prisen nødvendigvis ikke betyr noe for meg (opptil 50k i mitt tilfelle), men heller hva slags klokke det er snakk om.

 

[hanse]

For min del er ikke prisen det som utgjør komfortsonen, det er heller hvor lett uret tar opp skade. Mine værste mareritt er full hoypolerte ur, de får hairlines bare man grer håret føler jeg mens ur med børstet kasse og gjerne gummirem tåler "det meste" som eksempel følte jeg meg ganske komfortabel med min zenith defy med gummi rem og børstet kasse og gull bezel(ca 85k) mens med breitling chrono galactic(ca 40k) gikk jeg rundt med angst pga hoypolert lenke å kasse:s

Off topic, men vil gjerne høre mer om din Zenith Defy. Kvalitet, følelse på arm osv.

 

[s2bu]

Off topic, men vil gjerne høre mer om din Zenith Defy. Kvalitet, følelse på arm osv.

+1 (også off topic).

50k +/- kan man gå med til daglig "finbruk".

 

[Frodo]

Som kjent bruker jeg en sub ref 5517 til å støvsuge hytta med.
Det har jeg fått litt kritikk for. Forståelig nok. Men min filosofi er at dette er bruksgjenstander. Faktisk lar jeg det gå litt sport i å bruke dyre ur til roughe aktiviteter. Litt risikabelt kanskje, men fryktelig morsomt.