Finnes det en grense?

Min livsstil passer dårlig med en grand comp. i platinum uansett. Hadde jeg vært 60 år eller på annen måte hatt en sedat livsstil kunne jeg kanskje vurdert en typisk holy grail og holdt meg til den.

For meg passer det best med stainless steel rolex, omega, IWC type bruksklokker som tåler det meste av dagliglivets utfordringer. Slike ur vil alltid være innenfor reach rent økonomisk.
 
Arild skrev:
En vil alltid ha ønsker å strekke seg etter uansett finansiell situesjon. Nytelsen ligger i å finne den som passer deg og bruke nok penger på den slik at den blir spesiell for deg. Eller finne en sjelden en.
Heldigvis kommer det stadig nye modeller slik at nye drømmer skapes!
Vi får nyte dem vi har på hånden og drømme videre...
Klikk for å utvide...

Støtter den!
Det er vel litt slik vi er skrudd sammen - alle og enhver - at når vi står stucked til knærne i beundring og genuin interesse for det vakre teknologiske fenomen et urverk på så mange måter er - både funksjonelt og visuelt, så ønsker man jo å stadig realisere mer. Det ene uret avløser det andre. Kostnadsgrenser stiger.
Rasjonelt? Neppe.
Morsomt? Definitivt.

Men det finnes grenser. For meg.
OM jeg skulle plutselig bli "uber-rich" og ha tilgang på millionur, ville jeg neppe gått til slik anskaffelse. Jeg ville ikke følt meg komfortabel. Uret jeg bærer må på en måte inngå i helheten og reflektere tilværelse og livsstil forøvrig.

Hvorenn hyggelig det hadde vært med en Patek Philippe Split-second chronograph Platinum, så sier jeg nei.
Mer "realistisk" vil en Vacheron Constantin Malte Chronograph være. Ikke bare "for å ha", men fordi uret "gir" meg noe. Kanskje er det min store lille fremtidige "grail".
I dag.

Men det er jo der drømmen ligger - jakten og sulten på det helt spesielle uret som kompletterer deg der og da. Og enten vi vet om vi kan identifisere akkurat det uret i dag eller ikke, så dukker det opp.
Det har en slik plagsomt behagelig lei tendens til å gjøre det.
Kjenner jeg.

Det er det som gjør denne hobbyen så lekent stimulerende.
 
FØR hadde jeg en grense - der jeg mente at å bruke mer en 50" på en klokke var galskap (noe det vel teknisk sett også fortsatt er) og hadde relativt mange klokker

NÅ har jeg ingen grenser lenger men har relativt få klokker
 
Er det noe jeg har lært siden interessent for klokker våknet, er det at synet på klokker, og grensen for hva en synes er mye for en klokke endrer seg i takt med interessen. Hva som er mye å betale for en klokke kommer an på øynene som ser og tykkelsen på lommeboken. De aller fleste av befolkningen synes jo at det å bruke mer enn noen tusen på en klokke er unødvendig og kanskje et snev av galskap, en galskap som stiger i takt med prislappen på klokken. Vi har vel alle gått gjennom en del rasjonalisering og rettferdiggjøring både overfor oss selv og andre :D
Jeg er ikke i noen posisjon, og vil nok heller ikke være i noen posisjon til å investere i noen grail på noen år, og min grail kan likegodt ha endret seg når min økonomiske situasjon har gått fra å være avhengig av lånekassen til fast lønning:)
Mine to grails per i dag er Sub og Daytona, både fordi jeg har et spesielt forhold til Rolex, (startet interessen min), og fordi begge er klassiske robuste sportsur som tåler å brukes. Jeg har ingen interesse av å eie noe jeg ikke tør å bruke, med mindre det har en spesiell affeksjonsverdi. Hadde jeg hatt en ekstremt dyr luksusklokke i flere hundre tusen kroners klassen hadde jeg knapt turt å ha den på armen, og hva hadde da vært poenget?
Jeg snakker selvsagt kun for meg selv, og min mening kan godt endre seg med tiden, det har vel flere av dere erfaring med? ;)
 
Jeg har satt en grense for meg selv for hvor mye jeg kan spytte ut med for en klokke som er relativ til inntekten min.
To grunner for dette er:
Uten en grense er det altfor lett å ta av og helt "glemme" kjedelige ting som nedbetaling på hus, bil, osv...;)
Har ikke lyst til å se ut som en "wanna-be" med altfor dyr klokke i forhold til levestandarden ellers. Klokka må stå i stil med resten. Synes f.eks. ikke det passer seg med en PP perpetual calender og samtidig kjøre rundt i en gammel haug.
 
UJU skrev:
Jeg har satt en grense for meg selv for hvor mye jeg kan spytte ut med for en klokke som er relativ til inntekten min.
To grunner for dette er:
Uten en grense er det altfor lett å ta av og helt "glemme" kjedelige ting som nedbetaling på hus, bil, osv...;)
Har ikke lyst til å se ut som en "wanna-be" med altfor dyr klokke i forhold til levestandarden ellers. Klokka må stå i stil med resten. Synes f.eks. ikke det passer seg med en PP perpetual calender og samtidig kjøre rundt i en gammel haug.
Klikk for å utvide...

Ser noe av poenget ditt, men ikke hele

Om du velger en PP perpetual calender eller andre klasiske klokker tror jeg neppe det er noen, utover klokkeinteresserte, som ser at du går med en kvart mill på hånden.

Noe helt annet med en Rolex som går på anabole ;)
 
UJU skrev:
Har ikke lyst til å se ut som en "wanna-be" med altfor dyr klokke i forhold til levestandarden ellers. Klokka må stå i stil med resten. Synes f.eks. ikke det passer seg med en PP perpetual calender og samtidig kjøre rundt i en gammel haug.
Klikk for å utvide...

Litt uenig med deg på akkurat den delen. Jeg har ingen levestandard som jeg forsøker å matche klokkene mine til. Jeg er klokkeinteressert, punktum. Klokkeinteressen matches ikke av interesse for dyre dresser, dyre biler eller dyre hus. Jeg ser ikke på godbitene i klokkeboksen som statusmarkører, men utslag av lidenskap/galskap (take your pick).

PP perpetual calendar og gammel haug ville være perfekt :mrgreen:

I mangel av det blir det Rolex og Skoda ;) Et vanlig norsk middelklasseliv blir litt morsommere da!

01082009177.jpg
 
Jeg er enig med Anders her. For Ola Nordmann med gjennomsnittelig inntekt så er det snakk om prioriteringer, og
ville heller hatt en dyr klokke og kjip bil, enn omvendt...

Jeg har ikke bil engang, og bestilte nettopp grailen min :mrgreen:
Men nå har ikke jeg det daglige behovet for bil heller da.
 
He he. Utalte meg kanskje litt klønente der...:roll:Litt kult at det kom endel reaksjoner da.:D og bilder av noen flotte klokker.;)
Med altfor dyr klokke mener jeg en man setter seg i gjeld for å få. Kan jeg ikke cashe ut beløpet er klokka rett og slett for dyr, så der går grensa.
For min del prioriterer jeg heller en dyr bil enn en dyr klokke.
 
Penger jeg måtte bruke på klokker er "ekstrapenger" for meg, setter meg ikke i gjeld for å kjøpe klokke.
Prioriterer nok hus og bil før jeg prioriterer klokke.
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back