Bentley Continental var kanskje et dårlig eksempel, jeg tenkte på bilen, ikke kundene 
Når det gjelder Breitlings urverk så er det ikke så vanskelig, samtlige urverk laget etter 2000 er chronometersertifisert. Breitling kjøper inn urverkene som byggesett, fra ETA eller Sellita, dekorerer og setter de sammen selv. Det ferdige urverket kan sammenliknes med den dyreste ETA varianten, men med bedre kvalitetskontroll og mer forseggjort dekorering.
Det er ingen hemmelighet hvilke ETA verk Breitling bruker; B17 er basert på ETA 2824 (eller Sellita sw200). Breitling bruker tre forskjellige ETA verk som basis, 2824, 2892 og 7750. Før 2001 kjøpte Breitling inn noen urverk ferdige fra ETA, noen urverk ble kjøpt som byggesett og montert sammen hos Breitling og modulchronographene ble kjøpt inn fra Kelek. På tidlig 90’tall var urverkene ikke dekorert og ble kjøpt inn ferdigmontert.
Breitling åpnet sin egen urverkdivisjon, Breitling Chronometrie i La Chaux-de-Fonds, i 2001. Her blir urverkene finpusset, dekorert og satt sammen. Chronographmodulene og Breitlings eget urverk blir også laget her. Urverkene blir grundig testet før de blir sendt til chronometersertifisering. Etter sertifiseringen blir urverkene sendt til Breitlingfabrikken i Grenchen, hvor klokkene settes sammen og får den siste kvalitetskontrollen før de blir pakket og sendt til ut grosistene og forhandlerne.
IWC bruker to urverk fra ETA, 7750 og 2892. Urverkene kjøpes inn som byggesett, men foredlingen er mer omfattende enn hos Breitling. Tannhjul og fjærer er av høyere kvalitet og styringsmekanismen til chronographen blir bygget om. IWC har også noen tilleggsfunksjoner som evighetskalender m/månefase, rattrapante og dybdemåler som de har utviklet selv.
Jeg er enig i at klokkeprodusentene burde være flinkere til å opplyse om hvilke urverk som brukes, hvilken variant og hva som eventuelt blir modifisert eller bygget om. 90 % av kundene kjøper klokken pga designen og/eller varemerket. Det er bare ”halvgale” klokkeelskere som bryr seg om hva som er på innsiden.
Når det gjelder Breitlings urverk så er det ikke så vanskelig, samtlige urverk laget etter 2000 er chronometersertifisert. Breitling kjøper inn urverkene som byggesett, fra ETA eller Sellita, dekorerer og setter de sammen selv. Det ferdige urverket kan sammenliknes med den dyreste ETA varianten, men med bedre kvalitetskontroll og mer forseggjort dekorering.
Det er ingen hemmelighet hvilke ETA verk Breitling bruker; B17 er basert på ETA 2824 (eller Sellita sw200). Breitling bruker tre forskjellige ETA verk som basis, 2824, 2892 og 7750. Før 2001 kjøpte Breitling inn noen urverk ferdige fra ETA, noen urverk ble kjøpt som byggesett og montert sammen hos Breitling og modulchronographene ble kjøpt inn fra Kelek. På tidlig 90’tall var urverkene ikke dekorert og ble kjøpt inn ferdigmontert.
Breitling åpnet sin egen urverkdivisjon, Breitling Chronometrie i La Chaux-de-Fonds, i 2001. Her blir urverkene finpusset, dekorert og satt sammen. Chronographmodulene og Breitlings eget urverk blir også laget her. Urverkene blir grundig testet før de blir sendt til chronometersertifisering. Etter sertifiseringen blir urverkene sendt til Breitlingfabrikken i Grenchen, hvor klokkene settes sammen og får den siste kvalitetskontrollen før de blir pakket og sendt til ut grosistene og forhandlerne.
IWC bruker to urverk fra ETA, 7750 og 2892. Urverkene kjøpes inn som byggesett, men foredlingen er mer omfattende enn hos Breitling. Tannhjul og fjærer er av høyere kvalitet og styringsmekanismen til chronographen blir bygget om. IWC har også noen tilleggsfunksjoner som evighetskalender m/månefase, rattrapante og dybdemåler som de har utviklet selv.
Jeg er enig i at klokkeprodusentene burde være flinkere til å opplyse om hvilke urverk som brukes, hvilken variant og hva som eventuelt blir modifisert eller bygget om. 90 % av kundene kjøper klokken pga designen og/eller varemerket. Det er bare ”halvgale” klokkeelskere som bryr seg om hva som er på innsiden.
