Sistnevnte fordi det ikke er vanlig med flere partisjoner på en mac...
Høres merkelig ut. OS X følger
UNIX-standaren for fil-hierarki, og der er vanligvis /home/ på en separat partisjon. Men hvis du er sikker i din sak skal jeg ikke påstå noe annet.
Men jeg synes
fordelene med å ha en separat brukerpartisjon kommer dårlig frem her. Separasjon av system og bruker burde nemlig være den mest naturlige og åpenbare ting i verden. F.eks reduserer det fragmentering av harddisken, og man kan i tillegg formatere systempartisjonen (bytte eller reinstallere operativsystemet) uten at brukerdata går tapt. I første rekke vil slike brukerdata være f.eks dokumenter, filmer, musikk, bilder, osv., og på enda mer fornuftige implementasjoner (f.eks GNU/Linux) kan man også enkelt ta vare på innstillinger, databaser, og andre datastrukturer som programmene dine (på brukernivå) bruker, men som du ikke vet om.
I Windows (som ikke har noe særlig til fil-hierarki) har det fra "gammelt av" aldri vært noe særlig tradisjon for å skille system og bruker i annet enn mapper, og selv da i en tildels latterlig blanding og spredning. Folk er derfor vant med å trøkke alt inn på C:\, og hvis systemet da går ad-undas er man pent nødt til å formatere hele harddisken og hente frem den oppdaterte backupen som du (selvfølgelig) har liggende.
Tiden har heldigvis gått fremover og selv Windows-produsenter har innsett fordelene med å ha separate bruker- og systempartisjoner (henholdsvis D:\ og C:\ vanligvis), men når folk er vant til å trøkke alt på C:\ og fremdeles gjør det blir det naturligvis kluss. Et operativsystem og noen programmer tar nemlig ikke så fryktelig mye plass, og stipulasjon av størrelsen på systempartisjonen er derfor temmelig lett så lenge man vet at den kun blir brukt til det den skal bli brukt til. Men med én gang man begynner å legge større filer (film, musikk, bilder, osv.) på systempartisjonen fylles den temmelig fort opp.
Løsningen er å få folk til å skjønne at personlige ting skal ligge på D:\. Dette har vært spesielt problematisk i de tilfellene der Mine Dokumenter og liknende virtuelle mapper har lagt på C:\ når de kjøper maskinen. Disse er heldigvis lett å flytte (høyreklikk på Mine Dokumenter og velg 'flytt'), og det råder jeg alle til å gjøre når systemet er nytt.
Og den partisjonsforandringen som trådstarter ønsker å gjøre er ikke spesielt lur. For det som må gjøres er å først krympe D:\ fra
starten av partisjonen (siden det er starten av D:\ som ligger inntil slutten av C:\), og ikke fra slutten slik som vedkommende sannsynligvis har gjort nå. For å få til å krympe fra starten må først alle dataene i starten flyttes mot slutten av disken, og samtlige filer i partisjonen må få nye adresser/plasseringsreferanser (relativt til den nye starten). Sjansen for at noe skjærer seg under en slik prosess er ekstremt stor, og du bør ikke begynne på en slik prosess uten fullstendig backup (som du forøvrig alltid bør ha uansett). Nå D:\ er krympet fra begynnelsen kan slutten av C:\ utvides slik du vil.
Men jeg håper at trådstarter nå skjønner at det eneste han trenger å gjøre er å bruke partisjonene slik de er ment å brukes (én til system og én til brukerdata), og ikke legger ut på en vanvittig partisjoneringsreise.
