Kommer med et lite oppfølgingsspørsmål. Man omtaler jo vintage som ur gjerne fra 80-tallet og eldre. Vil man da om 30+ år tenkte på en Sub fra 2010 som vintage?
Jeg har en historie relatert til det å samle på gitarer og forsterkere, som er så og si identisk til det jeg opplever meg klokker om dagen.. Hjelp....!
I gitarmiljøet har vi et ord for dette og vi kaller det GAS. Gear acquisition syndrome. Her kan dere lese noen linjer om "sykdomen" og se om dere drar kjensel på noen av symptomene: GAS
Det begynner beskjedent og utvikler seg til det glade vanvidd med årene. Toppen av "galskapen" er når GAS'en vinkler seg inn mot vintage og det som i utgangspunktet var uoppnåelig / uinteressant før GAS'en satte inn. Plutselig er det som til å begynne med pirret interessen ikke lenger interessant. For å koke det ned, så setter en seg stadig høyere mål for å nå den samme følelsen som en hadde da leken startet. Forum og likesinnede venner er gjerne med på å påvirke hvor listen skal settes.
Jeg gav meg før jeg havnet i vintage - uføret på gitarfronten, men ramlet langt nok utpå uten å gå "all in vintage". Så får jeg håpe at jeg klarer tilsvarende kunststykke her, he he.
Og for å poengtere det: Dersom folk har midler til å kjøpe det de har lyst på så er GAS'en helt uproblematisk. Det blir først problematisk dersom en kjøper noe en egentlig ikke har penger til. Det gjelder vel det meste
Det var interessante bilder som @Loevhagen hadde med. I bund og grunn samme klokker, men gamle eller nye. Nå svinger det mest av de gamle.
Jo "veteranbil syndromet" støtter jeg. Det er noen klassiske linjer og detaljer ved de gamle. Noe uoppnåelige og jevt. En ny klokke er i hyllene. En Red eller gammel GMT er ikke hyllevare. Det ender opp med å verdsette de små detaljer.
Hvordan samsvarer dette for meg? Jeg har vel ikke kommet til noen av sidene enda. Har både gamle og nye...
Min første ordentlige klokke blir en vintage.
Personlig syns jeg det er kjempetøft å eie en klokke som har vært i bruk i 56 år. Det frister mer å ta godt vare på den, sitte og tenke på hva den har vært igjennom i løpet av levetiden dens, og at den kanskje kommer til å fortsette å tikke og gå selv etter at jeg har gått bort.
Som andre sier også, det er mer å lese seg opp på, mer kunnskap å hente og det krever litt mer arbeid enn å ta turen til feks Bjerke