Er Rolex "the finale walk" i evulosjonens tese ang. en klokkesammlers endestasjon ???

Uten og fornærme noen, vil jeg si at det er vel ingen som skriker om mer oppmerksomhet enn Omega PO Orange-eiere. Som sjømann kan jeg si at ALT av redningsutstyr ombord i en båt er oransj. Det er nettop fordi oransj er en skrikende farge en bare MÅ se med normalt syn.
Når det kommer til Exploreren min er det vel aldri noen som har kommentert klokka. Noe mer anonymt enn denne finner du ikke på et håndledd men den blir ALTID gjennkjent av kjennere. Så Rolex har fått et ufortjent rykte om at eieren kjøper merket for og briefe, spør du meg.
Og briefe med klokka er forsåvidt greit men går du med en Rolex og noen kjenner den igjen, har du mest sannsynlig bare møtt på en med samme interesser som du selv:)
 
Merkelig nok har jeg aldri fått noen kommentarer på min orange PO, mens sub'en legger flere merke til, også folk som ikke er interesserte i klokker.

Alt varierer med andre ord ;).

For min del er orange PO mer en greie om litt mindre seriøse tilstander, stort mer casual får du vel ikke en sportsklokke? :)
 
Hm.... Mitt forhold til klokker har vært og er vel fortsatt hva man kan kalle ambivalent. Jeg er ubesluttsom og vingler mellom det meste. Jeg har flippet klokker relativt ofte og hatt det meste. Hm... dette høres snart ut som en confession på AA... uansett... I det siste har forholdet til klokker tatt en ny vri. Jeg kjøper bare det jeg virkelig har lyst på og som gir meg en skikkelig "good-feel". Dette har resultert i at det etter jul har innkommet både en Submariner 16610 og en Datejust 16234. Jeg kan vel med hånden på hjertet si at disse klokkene alltid varmer mitt hjerte når de kommer på lanken. De er klassiske, tidløse, glamourøse, trendy, stilige, kæksete, anonyme... ja strengt talt komplette. Selvsagt kan de bli litt vel anonyme, men samlingen består jo ikke utelukkende av rolexer, så for de dagene tar jeg noe annet på armen.

Uansett er mitt poeng, at Rolex med sin tidløse eleganse, alltid passer. Man blir sjelden lei (med mindre det er din eneste klokke) og prisen er heller ikke gal (om man kjøper brukt). I tillegg er du nesten garantert at et tap blir minimalt ved et evt salg. Du får innhouse-urverk og en bøtte sjel med på kjøpet. Jeg ser med andre ord ingen gode grunner til at man ikke skal slippe en rolex eller to inn i samlingen.
 
Jeg var også inn på sporet om at det ikke gikk an å bruke så mye penger på en så enkel og "vanlig" klokke som Submarineren. Jeg ville ha noe spesielt som skulle skille seg ut.

Jeg brukte timesvis på å lete etter den perfekte klokka både på nett (spesielt i "Dagens klokke"-tråden her inne) og i kataloger.

Fort merket jeg at det var dykkerklokkene som snakket til meg, og skaffet meg en Longines HydroConquest L3.642.4.56.6 som jeg fortsatt syns er mye klokke for pengene. Det eneste problemet er at hver gang jeg tittet (og titter) på den, så ser jeg klokka jeg kjøpte fordi den er mye rimeligere enn en Submariner, men fortsatt er ganske lik. Raskt måtte jeg innrømme for meg selv at det er én klokke som er spesiell for meg, og det er jo Submarineren.

Det er mange klokker (Sinn, Fortis, Breitling) jeg blir utrolig sugne på under en periode, men det er kun én jeg alltid har hatt og fortsatt har lyst på.

Det er liksom en litt magisk følelse hver gang jeg ser originalen på armen til noen og jeg kan nesten ikke forestille meg følelsen av å ha en egen. Jeg har riktignok ikke kommet til endestasjonen enda, men er på vei dit. Når feriepengene har ankommet blir det aktiv leting etter en brukt 14060 eller 14060M og HydroConquesten går ut for salg.
 
Lette etter en tråd og poste denne i. Og jeg syntes den passer her. Selv oss Rolex fantaster kan syntes
denne galskapen kan gå for langt. Dette vegguret ble klubbet på 2250 USD hos Antiquorom 13 Desember i år.

218.jpg


Antiquorum Watch Catalog | Database of watches and clocks

Glem og investere i en aksjeportefølje, kjøp Rolex effekter:cool:
 
Første skrittet mot at man er på vei over til the dark side, er at man poster en tråd hvor man spørr alle andre om hva som er "vitsen med Rolex egentlig ...?" Hehe, trust me, been there done that ...

Har vært så SYKT enig med andre om at det var på grensen til patetisk med alle disse som var villig til å legge ut i dyre dommer for gamle vintage Rolex`er med feks "tropical dial", "Stardust dial " eller det ultimate ..."Spider dial" Som alle i bunn og grunn betyr (sorry, dialen din er ødelagt ...men på en litt artig måte i allefall?"
Og for summen av en ny Sub eller langt mer enn det også for den saks skyld, så kan man da sikre seg en av disse gamle, slitte "ødelagte" klokkene. Og hvis den er full av riper og dermed aldri har vært polert før, ja da er den bare mer verdt ...
Og også at Rolex rett ut er overpriset, enklet og greit.

Dette var utgangspunktet mitt ...
Og så begynnte det med litt fikling med en kollega sin Sub C, og så en DSSD ...Og jeg var solgt. Kan ikke si helt hva det var som gjorde det, men ga en helt egen godfølelse enn annet jeg har hatt. Og fra da har det blitt solgt unna klokker i en fei her, også de jeg aldri trodde skulle måtte gå. Og da var det en ny Sub C jeg sparte til. Men etter en svært så hyggelig GTG hos Tom tidligere, hvor jeg fikk beundre litt spider dialer og ta del i galskapen, ja da ble det en "vintage" Sea Dweller som stod øverst på listen gitt.

Og nå sitter far og byr i alle rettninger i jakten på en tripple six, hahaha. Og bryr meg ikke det dugg om at tritiumen for lengst har dødd, eller at det er litt riper og ujevnheter i patinaen osv, hehe. Jeg er på kjøret, helt enkelt.

Så, tror vel ikke det er SÅ lenge til du ser lyset:D
 
rousp skrev:
Samtidig kan du ankomme hvilke som helst snobbetilstetning med høy neseføring, og ingen vil rynke seg over en Rolex på armen din.
Klikk for å utvide...

Ankomme var nok riktig ordvalg. Rolex blir aldri "understated", i forhold til f'eks en JLC, en GO eller noe som helst av andre high-end merker bortsett fra Hublot og de sære zenithmodellene, og mye av demografien kjøper nok urene for å kunne si at de "eier en rålex", uten å være interessert i klokker overhodet.

Som en anekdote var jeg og samboeren min ute og spiste en kveld på et halvformelt sted i sommer. Ved siden av oss sitter en fyr i rosa piquetskjorte, shorts og flipflops og prater høylytt med den leopardantrukne borddamen sin. Når regningen kommer til bordet, kommenterer kelneren klokken hans, "litt av en klokke" eller noe slikt, og fyren repliserer "Klart den er fin, er en RÅLEX, vøtt"

Ingenting kritisk mot urene i seg selv, bortsett fra et par modeller som leopardaytonaen og den derre nye regnbuegreia, men er bekymret over "hypen", om man kan kalle den det, som har økt i omfang de siste ti årene. Ville vært hyggelig å se litt mer variasjon i de høyere prisklassene, men det er jo veldig nordmann å "ville synes", noe som Rolex innfrir i større grad enn noe annet klokkemerke.
 
Redigert:
Vet ikke om jeg er enig i at det er endestasjonen, men en hyggelig holdeplass er det iallefall. Jeg er av den formening at enhver samling burde inneholde minimum en Rolex, kanskje til og med to. Eller tre. Innenfor horologiens verden finnes det nok ingen endestasjon som de fleste her inne (og lommebøkene deres) smertelig har fått erfare.

For min del er neste naturlige holdeplass AP eller JLC, og med tiden kanskje en PP. Hvem vet? Det eneste jeg vet er at jakten er halve opplevelsen, og at det å hige etter noe mer er greit så lenge man bruker litt sunn fornuft. Å lese side opp og side ned om historie, urverk, komplikasjoner og diverse annonser er alle tiders tidsforbruk.
 
Jeg tror nok dette er veldig individuelt. Rolex er nok endestasjonen for de færreste av klokkeinteresserte. Moderne Rolex er fantastiske bruksklokker og holder verdien godt - det gjør det til kanonklokker for "småsamlere" med behov for å realisere fra tid til annen.

Vintage Rolex tror jeg fenger en litt annen gruppe, og er nok endestasjonene for en del. Mye på grunn av (fantastisk) historie, men også fordi det er mange av de (tilgjengelighet), det er grei deletilgang, billig service og det har vokst frem et samlermarked som gjør at prisene holder seg godt, og så tror jeg at en veldig viktig grunn er at Rolex holder på modellene, og endrer utseendet lite ved modellskifte, i så mange år gjør at de ikke går ut på dato. Heldigvis treffer de stort sett ganske godt.

Her kan man se andre merker hvor populære modeller holder seg godt i verdi, men synker til dels dramatisk over tid når nye serier med samme navn kommer hvor utseende er endret betydelig.

Ikke at moderne Rolex ikke kan fenge seriøse WISer, for det gjør de. Men med klokker, som i de fleste "spesialiserte" interessefelt, vil de mest gira dreie interessen til et ytterfelt eller smalt område. Enten det er finish, urverk, komplikasjoner, småprodusenter, eksklusivitet, pris, spesielle bruksområder, status etc, og Rolex topper få eller ingen av disse. Av de mest fantastiske klokkesamlingene jeg har sett, både på og utenfor internettet er det få av de som har hatt Rolex som fokus, men de er uten tvil eid av viderekommende klokkeentusiaster (til dels med meget god økonomi:)).

Rolex er meget gode klokker, på alle måter. Men endestasjonen for den gjennomsnittlige genuine klokkesamler - neppe:D
 
"Rolex`ene mine gjør meg til et bedre menneske......" Hehe, nei, men ville virkelig ikke vært dem foruten. Rolex er et ikon som har vært presentert av sjøfolk, gruvearbeidere, dykkere og industriarbeidere m.flere så vel som de største artister, forfattere, filosofer, presidenter m.flere. Rolex tiltaler massen og er oppnåelig for de fleste uansett sosial status og blir aldri feil uansett hvem som måtte bære dem på armen. Som sagt, et av de fremste IKON vi har i den materalistiske verden. Min drømme-Rolex er Willie Nelson`s DayDate i helgull;)
 
Rolex, kanskje? ÅNEI !

Nysmittet entusiast har etterhvert forstått at det merket må jo prøves.
Man følger rådet om å kjøpe selgeren først, og så produktet. Greitt med en ekthetsattest, men hvordan sjekker du at attesten gjelder akkurat DEN klokka ? Det rekker du ikke før du handler, men vel hjemme klarer du å plundre av lenken og kan kontroll-lese. Godt at selgeren var det du fikk inntrykk av, men for en klønete løsning!.
Så kommer du hjem, og leser at fra 2010 av lanserer de et serienummersystem hvor nummeret ikke forteller noe som helst om produksjonsåret.
Er det det som kalles å skyte seg i foten ?
En pen og velstelt Explorer II må nok flytte ennå en gang, selv om den er gammel, erfaren og klok.
Kan man si det samme om produsenten ?
 
Mitt inntrykk er at rolex ikke er noen endestasjon for hvor langt man drar interessen for oss over snittet gale... Som Mogens nevner vil finish, dekorasjon etc rask overgå rolex. Også prisen (sett bort ifra vintage) slik at folk vil trakte mer mot JLC, AP, PP osv som "grails". Men Rolex er nok for veldig mange genuint intresserte endestasjonen når det kommer til hverdagsklokke, eller beater om du vil. Få klokker tikker så stabilt over tid, tåler så mye juling og fortsatt beholder sjarmen og verdien som en rolex. Like sikker investering om banken.
 
kjellkristian skrev:
Nysmittet entusiast har etterhvert forstått at det merket må jo prøves.
Man følger rådet om å kjøpe selgeren først, og så produktet. Greitt med en ekthetsattest, men hvordan sjekker du at attesten gjelder akkurat DEN klokka ? Det rekker du ikke før du handler, men vel hjemme klarer du å plundre av lenken og kan kontroll-lese. Godt at selgeren var det du fikk inntrykk av, men for en klønete løsning!.
Så kommer du hjem, og leser at fra 2010 av lanserer de et serienummersystem hvor nummeret ikke forteller noe som helst om produksjonsåret.
Er det det som kalles å skyte seg i foten ?
En pen og velstelt Explorer II må nok flytte ennå en gang, selv om den er gammel, erfaren og klok.
Kan man si det samme om produsenten ?
Klikk for å utvide...

Hø?
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back