På tide å bli litt mer personlig i denne tråden, så here goes.
Av en eller annen grunn så liker jeg ei gammel Certinaklokke jeg fikk av kona veldig godt. Fikk den i gave fra henne for 6 år siden - og den var i daglig bruk i de 6 årene, frem til jeg gikk litt klokkebananas (kjøpt 6 automatiske klokker på 1 måned) i desember i fjor.
At jeg liker den så godt, er nok at klokka bare har vært min og alle merker på den er mine. Synes egentlig det med klokker er en personlig greie - på flere plan. På ett av de planene, så synes jeg ei klokke er nesten en litt sånn der "personlig hygieneartikkel". Å kjøpe en annen manns klokke og ha på egen arm er egentlig litt sånn der fremmedelement. Man kan selvsagt sende ei klokke til profesjonell polering for å få den praktisk talt LNIB - men det er litt juks og man vet at den har sin historikk allikevel.
På TS og andre fora så flippes det f. eks. Rolexer til 50-70K fra den ene til den andre hele tiden. Jeg forstår behovet for å prøve ut ting - på samme måte som mange flipper stereoprodukter. Forskjellen er et ei klokke (i mine øyne) er mer personlig enn en forsterker / høyttaler. Respekterer at andre ikke føler like sterkt som meg med tanke på "ei klokke er personlig" - og at man ser bruktkjøp av ei klokke - og ditto salg kort tid etterpå som en flott muloighet til å prøve / eie(?) ei god klokke uten økonomisk tap av serlig grad.
Foretrekker å kjøpe klokkene i utgangspunktet spill nye - og få muligheten til å sette mitt historiske preg på dem - og ikke se på en annen manns historikk. Eneste unntak er selvfølgelig vintageklokker (e.g. klokke fra eget fødselsår; 1960-tallet)
Certinaen har fått sine riper i stålet etter 6 års daglig bruk, men jeg liker den muligens enda mer nå. Og ripene er mine, bare mine.
