Jeg fikk min første Panerai i høst. Frem til det tidspunktet hadde jeg hatt diverse Rolexer i stål på armen 24 timer per døgn i 3 år omtrent sammenhengende. Jeg så aldri for meg at jeg kunne ha klokke med noe annet enn stållenke. Etter det tidspunktet har jeg ikke hatt lyst til å ta på en Rolex igjen, og jeg liker ikke stållenke.
PAM111 var en nydelig klokke og så fotogen. Gleden ved å kjøpe og skifte remmer er for meg veldig stor. Flere ganger daglig kunne jeg ta meg selv i å stirre ned på armen og kjenne meg som en heldig mann som endelig har funnet seg selv, så fornøyd og nesten litt stolt av klokken. Er dette mitt endgame?
Så går det en måned og to. Skulle jeg hatt en klokke til? Noe å variere med? Hver gang slo jeg det fra meg. Jeg visste at jeg uansett ville ende opp med Paneraien på armen, uansett anledning. Dressklokke? Nei den funger der også. Bare å evt ta på en alligator.
Jeg blir sittende i timesvis og lese om Panerai, historien, se på bilder, sammenligne, og så kommer det krypende: gullvisere, buet glass, putekasse, reg.tm, 47mm. En om gangen i starten men etterhvert blir bølgen så stor og uimotståelig at jeg må bare innrømme det: ekte paneristi går med Luminor 1950, 47mm og gullvisere!
Men er det for stort? Nei. Er det for dyrt? Tja, men jeg MÅ bare.
Men hvilken? "PAM422 eller 372?". Nettet flommer over av diskusjoner som dette. En klassisk problemstilling som har forårsaket mye insomnia blant paneristi. PAM422 var den første jeg fikk prøvd og jeg konkluderte med at dette skulle bli min nye. Inn fra siden kom 424. Det er jo en skikkelig cred-klokke med den spesielle Californiaskiven. Etter timesvis med søk på Instagram hadde denne vokst seg så pen at den måtte prøves. Muligheten bød seg på en tur til Oslo og Bjerke. De hadde både denne og 422 og ved siden av hverandre vant 422 i min bok. Skuffende men avklarende.
Men hva med 372? Denne hadde jeg ikke fått prøvd enda og jeg kunne jo ikke kjøpe uten å ha prøvd den på armen i hvert fall. En tur til London på nyåret gav svar. Watches of Switzerland i Regent Street var villige og ivrige etter å la meg prøve.
Wow! Den satt. For en skjønnhet. Nå var jeg i mål. Min neste klokke er en PAM372!
Så var det bare å finne en. Jeg bestemte meg for at den neste som dukke opp på TS skulle jeg ha. Der kom annonsen. Var det desperat å si "jeg tar den" under en halvtime etter annonsering? Nei. Jeg tar den! Avtale på plass, penger overført, EON, lang natt. Morgenen etter kl 08 var den på døra og det var høytidsstund i heimen.
Jeg tror ikke jeg forsvarte lønna mi på jobb den dagen for å si det sånn. Satt bare og studerte klokka, så på verket, studerte kassen, leste enda mer om detaljene på nett, begynte å sjekke remmer og fikk lagt inn noen bestillinger.
De neste dagene svirret det tanker i hodet som: Denne kan jeg nok ha for resten av livet. Jeg kan bli enklokkemann med 372! Og jeg som alltid går med skjorte og noen dager også dress!
372 er den peneste Panerai i katalogen. Hvordan den nærmest gløder i ettermiddagslyset, hvordan gullviserne på merkelig vis gjør meg sulten med sin intense varme myke glød, hvordan kassen ligger så fint og elegant på armen. Ved siden av den gamle 111 tok den all oppmerksomhet. 111 så ut som en stiv, kald og døll barneklokke i forhold. Ukene går og jeg blir mer og mer glad i klokken.
Så plutselig begynner det igjen. Hva når du skal på guttetur til Berlin. Blir ikke denne for fin og kostbar da? Hva når du er ute med barna i sandkassen? Hva når du er på butikken og dunker borti handlekurven? Du trenger en back-up! Eller? Klokken skal da brukes? Hvis dette er min keeper spiller det ingen rolle om den får noen merker eller om plexi'n blir slitt. Det kan uansett byttes om det går helt galt, så den nye modellen med safirglass er absolutt ikke løsningen.
Med 111'n tenkte jeg ikke slik. Og hva skulle så fall back-up'n ha vært da? Noe stål? Sub? IWC Ing.? Speedmaster? Explorer?
Problemet er bare at når jeg prøver å se for meg ulike situasjoner så ville jeg i 10 av 10 tilfeller endt opp med Paneraien. Og så begynner jeg å se litt på 111'n som jeg ikke har solgt enda. Den ser da ganske bra ut? Den er da ikke så kald? Den er da ikke så klumpete? Er det den som er min "one watch"? Men jeg kan da ikke selge 372 etter en måned? Og så har jeg 2 flotte og dyre remmer i bestilling!!
Jeg er forvirret. Setter annonsen til "deaktivert" og går i tenkeboksen.
Det er kanskje mye å håpe på, men er det noen som har den åpenbare løsning og kan hjelpe meg så skrik ut.
PAM111 var en nydelig klokke og så fotogen. Gleden ved å kjøpe og skifte remmer er for meg veldig stor. Flere ganger daglig kunne jeg ta meg selv i å stirre ned på armen og kjenne meg som en heldig mann som endelig har funnet seg selv, så fornøyd og nesten litt stolt av klokken. Er dette mitt endgame?
Så går det en måned og to. Skulle jeg hatt en klokke til? Noe å variere med? Hver gang slo jeg det fra meg. Jeg visste at jeg uansett ville ende opp med Paneraien på armen, uansett anledning. Dressklokke? Nei den funger der også. Bare å evt ta på en alligator.
Jeg blir sittende i timesvis og lese om Panerai, historien, se på bilder, sammenligne, og så kommer det krypende: gullvisere, buet glass, putekasse, reg.tm, 47mm. En om gangen i starten men etterhvert blir bølgen så stor og uimotståelig at jeg må bare innrømme det: ekte paneristi går med Luminor 1950, 47mm og gullvisere!
Men er det for stort? Nei. Er det for dyrt? Tja, men jeg MÅ bare.
Men hvilken? "PAM422 eller 372?". Nettet flommer over av diskusjoner som dette. En klassisk problemstilling som har forårsaket mye insomnia blant paneristi. PAM422 var den første jeg fikk prøvd og jeg konkluderte med at dette skulle bli min nye. Inn fra siden kom 424. Det er jo en skikkelig cred-klokke med den spesielle Californiaskiven. Etter timesvis med søk på Instagram hadde denne vokst seg så pen at den måtte prøves. Muligheten bød seg på en tur til Oslo og Bjerke. De hadde både denne og 422 og ved siden av hverandre vant 422 i min bok. Skuffende men avklarende.
Men hva med 372? Denne hadde jeg ikke fått prøvd enda og jeg kunne jo ikke kjøpe uten å ha prøvd den på armen i hvert fall. En tur til London på nyåret gav svar. Watches of Switzerland i Regent Street var villige og ivrige etter å la meg prøve.
Wow! Den satt. For en skjønnhet. Nå var jeg i mål. Min neste klokke er en PAM372!
Så var det bare å finne en. Jeg bestemte meg for at den neste som dukke opp på TS skulle jeg ha. Der kom annonsen. Var det desperat å si "jeg tar den" under en halvtime etter annonsering? Nei. Jeg tar den! Avtale på plass, penger overført, EON, lang natt. Morgenen etter kl 08 var den på døra og det var høytidsstund i heimen.
Jeg tror ikke jeg forsvarte lønna mi på jobb den dagen for å si det sånn. Satt bare og studerte klokka, så på verket, studerte kassen, leste enda mer om detaljene på nett, begynte å sjekke remmer og fikk lagt inn noen bestillinger.
De neste dagene svirret det tanker i hodet som: Denne kan jeg nok ha for resten av livet. Jeg kan bli enklokkemann med 372! Og jeg som alltid går med skjorte og noen dager også dress!
372 er den peneste Panerai i katalogen. Hvordan den nærmest gløder i ettermiddagslyset, hvordan gullviserne på merkelig vis gjør meg sulten med sin intense varme myke glød, hvordan kassen ligger så fint og elegant på armen. Ved siden av den gamle 111 tok den all oppmerksomhet. 111 så ut som en stiv, kald og døll barneklokke i forhold. Ukene går og jeg blir mer og mer glad i klokken.
Så plutselig begynner det igjen. Hva når du skal på guttetur til Berlin. Blir ikke denne for fin og kostbar da? Hva når du er ute med barna i sandkassen? Hva når du er på butikken og dunker borti handlekurven? Du trenger en back-up! Eller? Klokken skal da brukes? Hvis dette er min keeper spiller det ingen rolle om den får noen merker eller om plexi'n blir slitt. Det kan uansett byttes om det går helt galt, så den nye modellen med safirglass er absolutt ikke løsningen.
Med 111'n tenkte jeg ikke slik. Og hva skulle så fall back-up'n ha vært da? Noe stål? Sub? IWC Ing.? Speedmaster? Explorer?
Problemet er bare at når jeg prøver å se for meg ulike situasjoner så ville jeg i 10 av 10 tilfeller endt opp med Paneraien. Og så begynner jeg å se litt på 111'n som jeg ikke har solgt enda. Den ser da ganske bra ut? Den er da ikke så kald? Den er da ikke så klumpete? Er det den som er min "one watch"? Men jeg kan da ikke selge 372 etter en måned? Og så har jeg 2 flotte og dyre remmer i bestilling!!
Jeg er forvirret. Setter annonsen til "deaktivert" og går i tenkeboksen.
Det er kanskje mye å håpe på, men er det noen som har den åpenbare løsning og kan hjelpe meg så skrik ut.
Redigert:
