Her blir det ikke så mange bilder av esker og teasing av lenker halveis gjemt under pussefillen osv. For dere har alle sett både eskene og klokken mange, mange ganger før. Likevel vil jeg lage en unboxing. Jeg finner mye glede i klokkeopplevelsene dere alle deler her, og jeg vil gjerne bidra med egne tanker og opplevelser.
Så.
Det dreier seg om en kjent og kjær krone.
Og i mine øyne den største klassikern av dem alle.
Sub-en er en klokke jeg har tenkt på, drømt om og lengtet etter lenge. Etter den obligatoriske perioden med Rolex-skepsis (brandet er for stort, misforståelsene om hvorfor man bærer en slik klokke for mange. Onkelen min har en!) merket jeg den uforklarlige tiltrekningskraften da jeg for første gang fikk prøve en Sub på armen. Jeg begynte å lese om den, diskutere den og spotte den rundt omkring. Til slutt var jeg der at jeg satt på kontoret og tenkte på hvor nyttig det ville vært for meg å ha en klokke med dreibar bezel (det er det jo selvfølgelig ikke. Jeg dykker ikke dypere og lenger enn man kommer med snorkel og har svært presise tidtakingsmuligheter på mobilen).
Jeg synes 116610 blir for brutal og ville ha en 16610. Dato fordi det skaper en spenning i uttrykket som jeg synes hever klokken. Jeg foretrekker et cleant uttrykk (alt er relativt) og ville derfor ha en Sub uten RolexRolexRolex-graveringen på rehauten. I mine øyne fremstår det mye mer klassisk og riktig. Jeg forhørte meg med flere velrennomerte brukthandlere og skrev en WTB. I går kom det et tilbud om en som matchet alle kriterier, og da var det ingen grunn til å nøle. Noen bruksmerker, men det skal en slik klokke ha.
Nå sover barna, solen har begynt å skinne igjen og jeg sitter og ser på klokken og føler dypt inn i sjelen at dette er en Keeper. Som de andre klokkene i min lille samling. Den er så j****g tøff. Men samtidig også tander og delikat. De bittesmå bokstavene. Den skjøre sekundvisern. For en som har blitt vant til Panerai bringer Sub-en noen nye kvaliteter til klokkeboksen (nei, ikke boksen - armen! Jeg er en klokkebruker, ikke en klokkesamler) som både utfyller og tiltaler. Og så er det noe med denne klokken som gjør at den skinner på et elegant, guddommelig vis. Jeg innbiller meg det kommer fra samspillet mellom den glossy skiven, markørene og safirglasset, men jeg vet ikke. Det er heller ikke så nøye, for jeg føler det. Legg til all historikken rundt Rolex generelt og Sub spesielt, og du ender opp med et uimotståelig ur som klarer kunststykket å være vanlig uten å bli kjedelig.
Dere får ha meg unnskyldt, men nå må jeg nesten se litt mer på klokken min. Takk for titten, og takk for oppmerksomheten.
Så.
Det dreier seg om en kjent og kjær krone.
Og i mine øyne den største klassikern av dem alle.
Sub-en er en klokke jeg har tenkt på, drømt om og lengtet etter lenge. Etter den obligatoriske perioden med Rolex-skepsis (brandet er for stort, misforståelsene om hvorfor man bærer en slik klokke for mange. Onkelen min har en!) merket jeg den uforklarlige tiltrekningskraften da jeg for første gang fikk prøve en Sub på armen. Jeg begynte å lese om den, diskutere den og spotte den rundt omkring. Til slutt var jeg der at jeg satt på kontoret og tenkte på hvor nyttig det ville vært for meg å ha en klokke med dreibar bezel (det er det jo selvfølgelig ikke. Jeg dykker ikke dypere og lenger enn man kommer med snorkel og har svært presise tidtakingsmuligheter på mobilen).
Jeg synes 116610 blir for brutal og ville ha en 16610. Dato fordi det skaper en spenning i uttrykket som jeg synes hever klokken. Jeg foretrekker et cleant uttrykk (alt er relativt) og ville derfor ha en Sub uten RolexRolexRolex-graveringen på rehauten. I mine øyne fremstår det mye mer klassisk og riktig. Jeg forhørte meg med flere velrennomerte brukthandlere og skrev en WTB. I går kom det et tilbud om en som matchet alle kriterier, og da var det ingen grunn til å nøle. Noen bruksmerker, men det skal en slik klokke ha.
Nå sover barna, solen har begynt å skinne igjen og jeg sitter og ser på klokken og føler dypt inn i sjelen at dette er en Keeper. Som de andre klokkene i min lille samling. Den er så j****g tøff. Men samtidig også tander og delikat. De bittesmå bokstavene. Den skjøre sekundvisern. For en som har blitt vant til Panerai bringer Sub-en noen nye kvaliteter til klokkeboksen (nei, ikke boksen - armen! Jeg er en klokkebruker, ikke en klokkesamler) som både utfyller og tiltaler. Og så er det noe med denne klokken som gjør at den skinner på et elegant, guddommelig vis. Jeg innbiller meg det kommer fra samspillet mellom den glossy skiven, markørene og safirglasset, men jeg vet ikke. Det er heller ikke så nøye, for jeg føler det. Legg til all historikken rundt Rolex generelt og Sub spesielt, og du ender opp med et uimotståelig ur som klarer kunststykket å være vanlig uten å bli kjedelig.
Dere får ha meg unnskyldt, men nå må jeg nesten se litt mer på klokken min. Takk for titten, og takk for oppmerksomheten.
