Dette gjør livet godt å leve - hverdags-edition

Å kunne gå inn på Otteren i Stavanger for å kjøpe en klokke, og ikke bare har de begge størrelser og alle skive versjoner inne, men man kan faktisk kjøpe om man vil. Ingen kø, ingen tull. Stefani yter meget god service. Klokken kommer nok til uken. Bare å glede seg.
@JørgenO

1751720492980.png
 
…når man kommer til parkert leiebil og finner parkeringsbot på frontruten. Leser den på "utenlandsk" og eneste man skjønner er valutakoden EUR og et registreringsnummer. Man skjønner etterhvert at registreringsnummeret ikke matcher egen leiebil. Man tar parkeringsboten ikledd plastpose og går nedover rekken av parkerte biler - og finner en bil med matchende registreringsnummer. Man vipper så opp vindusviskeren og plasserer parkeringsboten der den hører hjemme, og tenker at eieren av bilen tenkte annerledes (e.g. "Fuck. I'll just place the ticket onto the nearest rental car and prays the idiot tourist pays it".

Sånn gikk det imidlertid ikke. :)
 
Vis vedlegg 404206
Folk som gidder å gi gass… Lothepus sitt siste prosjekt i Odda. Utrolig flott bygg, utenpå og inni.
Norge trenger folk som tør å satse. Og flaks for han at han holder til å i en kommune som faktisk ser verdien i litt utradisjonelle metoder og idéer.
I min kommune hadde han blitt stilt ut på torget og steinet før han hadde fått spaden i jorda.
 
Å våkne i egen seng etter lang og travel hjemreise fra jobb, rusle opp, sette på kaffen, skjære seg en skive grovbrød, slenge på liberale mengder grov leverpostei, løk og litt sylteagurk, ta seg et glass melk, rusle ut for å spise frokost på verandaen - og så kommer regnet.

Sunnmøre leverer!
 
Å spurte langs sjøen i over tretti plussgrader i raskt tempo, tar en (tenkt rask) avstikker inn i en krattskog fordi man er så teit at man ikke følger regel nummer 1: Følg alltid stien. Etter en god stund snubler ut av allverdens krattskog med opprevet hud på armer og ben til blods, og finner stien atter igjen. Fyller opp vannflasken på en lokal strandbar, og retter nesen igjen hjemmover i brennende varme. Snubler slukøret ved leid hus noen timer senere, smører seg inn med Aloe Vera på alle skrubbsår og kaster seg i bassenget. Hva har man lært? FØLG STIEN!
 
Å spurte langs sjøen i over tretti plussgrader i raskt tempo, tar en (tenkt rask) avstikker inn i en krattskog fordi man er så teit at man ikke følger regel nummer 1: Følg alltid stien. Etter en god stund snubler ut av allverdens krattskog med opprevet hud på armer og ben til blods, og finner stien atter igjen. Fyller opp vannflasken på en lokal strandbar, og retter nesen igjen hjemmover i brennende varme. Snubler slukøret ved leid hus noen timer senere, smører seg inn med Aloe Vera på alle skrubbsår og kaster seg i bassenget. Hva har man lært? FØLG STIEN!
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.