Men sekundene tikker på uret jeg fikk til konfirmasjonen samtidig som jeg i dag leser teksten til «Den Siste Reise» fra albumet «Den Velsignede», utgitt år 2000. Så hvil i fred - og takk for ditt mikrosekund. Du farget ikke bare din tid.
Jeg har sjekket inn. Jeg er klar.
Jeg har gitt bort alt jeg har.
Gammel gjeld er betalt
Jeg har skværet opp overalt.
Jeg har brent mine merkeklær og kastet all pynt.
Jeg har kvittet meg med gods og gull og klingende mynt
For den siste reisen har nettopp begynt.
Som et drønn, som en jubel, som et stønn,
som en torden underveis,
slik begynte siste reis.
Jeg har ingenting å frykte her, for det ber som jeg tror
At det var mer enn nok av alt det som jeg trengte her om bord
Da det aller siste toget rullet ut fra siste spor.
Se: Her kommer en kvinnelig konduktør
Og en haug med venner og bekjente,
Det er helgener og banditter i en stor og salig røre
Det er jubel! Det er fryd!
Det er en stor og mektig lyd!
Vi er fri, vi er av sted
Og over oss går solen aldri ned
Nei, over oss er nattehimmelen gylden og rød
Det finnes ingen avskjed, ingenting å si adjø til
Det å reise er å leve, det er å komme frem som er å dø.
Kan du høre som det låter?
Kan du fatte det som skjer?
Over oss er himmelen åpen
Og sorger fra i går og forgårs finnes ikke mer
Vi er fri! Vi er her
Livet er hvor vi er.
Veien over var et slit,
Men det var enda godt at den gikk hit
For her er det både mat og vin og venner å få
Jeg håper dette toget aldri slutter med å gå
Bare kjør i vei, du toget, det er for sent å skrubbe nå
Kjør av sted.
Og ser du kjentfolk, så ta dem med!
For vi har råd, vi har plass
Og vi har nok av både vin og glass
Vi har nok av alt vi trenger, og det vi trenger har vi her.
Vi har litt av hvert for noen og noe for enhver
Og toget dundrer inn i evigheten og ingen aner hvor vi er.
Den siste reisen......
Men ingen frykt
For vi er bedre enn vårt rykte.
Vi er vakre, vi er til
Vi er luft og vann og jord og ild.
Vi er venner, vi er naboer, vi er søster og bror
Vi er barn av evigheten og født på samme jord
Der det aller siste toget ruller av sted på aller siste spor.
Vi er av verden, og verden det er vi
Og hvordan denne ferden ender
og hvor den skal er faktisk plent umulig å si
men, jeg blir med uansett...
Jeg har sjekket inn. Jeg er klar.
Jeg har gitt bort alt jeg har.
Gammel gjeld er betalt
Jeg har skværet opp overalt.
Jeg har brent mine merkeklær og kastet all pynt.
Jeg har kvittet meg med gods og gull og klingende mynt
For den siste reisen har nettopp begynt.
Som et drønn, som en jubel, som et stønn,
som en torden underveis,
slik begynte siste reis.
Jeg har ingenting å frykte her, for det ber som jeg tror
At det var mer enn nok av alt det som jeg trengte her om bord
Da det aller siste toget rullet ut fra siste spor.
Se: Her kommer en kvinnelig konduktør
Og en haug med venner og bekjente,
Det er helgener og banditter i en stor og salig røre
Det er jubel! Det er fryd!
Det er en stor og mektig lyd!
Vi er fri, vi er av sted
Og over oss går solen aldri ned
Nei, over oss er nattehimmelen gylden og rød
Det finnes ingen avskjed, ingenting å si adjø til
Det å reise er å leve, det er å komme frem som er å dø.
Kan du høre som det låter?
Kan du fatte det som skjer?
Over oss er himmelen åpen
Og sorger fra i går og forgårs finnes ikke mer
Vi er fri! Vi er her
Livet er hvor vi er.
Veien over var et slit,
Men det var enda godt at den gikk hit
For her er det både mat og vin og venner å få
Jeg håper dette toget aldri slutter med å gå
Bare kjør i vei, du toget, det er for sent å skrubbe nå
Kjør av sted.
Og ser du kjentfolk, så ta dem med!
For vi har råd, vi har plass
Og vi har nok av både vin og glass
Vi har nok av alt vi trenger, og det vi trenger har vi her.
Vi har litt av hvert for noen og noe for enhver
Og toget dundrer inn i evigheten og ingen aner hvor vi er.
Den siste reisen......
Men ingen frykt
For vi er bedre enn vårt rykte.
Vi er vakre, vi er til
Vi er luft og vann og jord og ild.
Vi er venner, vi er naboer, vi er søster og bror
Vi er barn av evigheten og født på samme jord
Der det aller siste toget ruller av sted på aller siste spor.
Vi er av verden, og verden det er vi
Og hvordan denne ferden ender
og hvor den skal er faktisk plent umulig å si
men, jeg blir med uansett...
