Official Timekeeper
Visit Casio
00:00:00

Chronometere

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
Som tema for min samling med vintage klokker har jeg valgt armbåndsur som er chronometer sertifiserte. De finnes i alle prisvarianter og passer derfor til et begrenset samler budsjett.

Som samlerobjekt er dette spennende siden de kun finnes i et begrenset antall og har historiske perspektiv. Dessuten er de stort sett uten komplikasjoner og derfor relativt rimelige og vedlikeholde.

Forskjellen på et chronometer og en standard utgave er gjerne kun balansen. Oftest er det ikke skrevet noe på selve verket som indikerer dette, men det er et krav til serienummer på selve urverket. Enkelte modeller har imidlertid også gravert informasjon om justering eller chrononometer på selve urverket.

Når det gjelder sveitsiske produsenter så hadde de «chronometer» skrevet på tallskiven, og er denne tallskiven original til klokken er det nesten garantert snakk om et sertifisert chronometer. Når det er sagt må det sies at forfalskninger florer, spesielt på de dyre samlerobjektene.

For de spesielt interesserte anbefales Fritz von Osterhausen sin bok om armbånds chronometere.

Her i denne posten tenker jeg at det bare er å poste bilder av chronometere eller annen interessant informasjon om tema.

Tenkte jeg kunne starte med et rimelig eksemplar. Bildet nedenfor viser et eksemplar fra Recta fra rundt 1950. I utgangspunktet ikke så interessant. Verket ser relativt enkelt ut og merket er det vel ikke mange som vet om eller husker. Med litt research finner man ut at det dreier seg om et manufaktur verk. Forskjellen fra standard utgaven er her tydelig ved at de har byttet ut balansen og satt på en mikrojustering. Så fant jeg en del annonser i gamle blader og annonsen på bildet er fra 1947 (50 års jubileum) og viser et nesten tilsvarende eksemplar. Litt mer info finner jeg tilfeldigvis hos Osterhausen som har funnet ut at Recta i Bienne produserte kun 896 chronometere i perioden 1930 til 1959. Dermed er den plutselig relativt sjelden og et interessant eksemplar i min samling. :)







D1B58830-DE94-41F4-AE8F-03B941E730A6.jpeg

C4A3AE00-D2E9-4987-AC08-95B6165A9981.jpeg

6AD4EE96-BF48-4577-80FA-187384E2116A.jpeg
 
Redigert:
Reg.
18. september 2009
Innlegg
3.633
Utrolig interessant vinkling på samlingen din. Egentlig den mest naturlige i verden; et ur sin fremste egenskap vil alltid være hvor nøyaktig det holder tiden. Og hva er ikke mer riktig enn å la seg fascinere av de ur som er mest presise?!

Spesielt interessant blir det når du lar oss stifte bekjennskap med produsenter utover de vi kjenner så alt for godt.

Jeg regner med det kommer mer?!
 

krille

Støttemedlem
Reg.
29. desember 2008
Innlegg
3.874
Sted
Oslo
Enig med Frodo, dette er en av de mest interessante og relevante vinklinger på ursamling som tenkes kan. Håper du følger opp med bilder og historier, dette kan bli både lærerikt og morsomt!
 
Reg.
30. januar 2008
Innlegg
138
Sted
Akershus
Et par varianter

Først av alt - imponerende tema for samlingen din.


Chronometre versjonene ble som du sier laget i et lite antall, men ble brukt stort i reklameøyemed.
(samler du på annonsemateriell også?)
Legg også merke til stavemåten, noe de som forfalsker skiver overraskende ofte bommer på...


Her er et par bidrag fra meg:)


Først en "vanlig" Longines 30L chronometre. (du har vel en maken?)
Det er kun balansen som er forskjellig fra en vanlig 30L



Dokumenter...

Klokken med dette serienummeret har aldri vært chronometer sertifisert, og er en "forfalskning"
Stavet Chronometre feil på skiven (cronometer, klokken ble verdt mindre, og papirene er i praksis verdiløse.
Selgeren hadde nok hatt bedre øyeblikk...



En litt mer sliten 30LS (senter sekund) med en (realt dårlig) re-dial.

Bildet av verket er tatt før rens/reparasjon (derav manglende sentersekundhjul.)



En meget sjelden caliber 280 laget for den amerikanske jernbanen. (derav LXW markeringen)
Her har de kostet på seg en svanehals.




En fra Atlantic (med et AS verk).




Litt mer finishert Cyma.



Og trolig den mest vanlige chronometer klokken som ikke er hurtigsvinger.


Gleder meg til å se hva mer som dukker opp i denne tråden.

Hvar
 
  • Liker
Reaksjoner: EirikH og R.Haug

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
Hei, den øverste er vel ekte? Ser ut til å være maken til min med Breguet spiral. Ellers er det også vanlig at det kan stå "Chronometre" (fransk) på skiven, også på vintage Longines.

Vakkert verk caliber 280!

Cyma fra 50 tallet har veldig bra manufaktur verk, og denne er i en spesiell fin utgave. En urmaker fortalte meg at Cyma i denne perioden lagde så gode (dyre) urverk at de fikk problemer. De gikk senere over til Eta verk.

Atlantic med AS verk er også fin kvalitet, pen klokke også!

---

Cyma ubrukt kostet 135 USD i 1950, samme periode annonse :)







2393F514-F536-4120-BE8B-886D4E07E8B4.jpeg

2D4CBD0D-9DD4-43B9-B869-1779BF12EE84.jpeg

D2EC6657-E3CE-4D99-9A2E-E5F750BB45F3.jpeg
 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: R.Haug

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
Ne me touchez pas - portez moi chez votre horloger

Ikke rør meg - ta meg med til din urmaker, slik skulle vel alle mekaniske klokker være merket? I alle fall ble klokker fra franske LIP merket slik på et deksel som beskyttet urverket. For å gjøre det ekstra vanskelig var dekselet skrudd fast med links gjengede skruer :)

Franskmenn sertifiserte også chronometere, nærmere bestemt observatoriet i Besançon, senteret for fransk urindustri. Observatoriet startet chronometer testingen allerede i 1885 og holdt det gående til 1974 for mekaniske klokker.

Testene i Besançon var ganske lik kvalitetskontrollen i Genève. Klokker som passerte fikk lov til å bære et segl, nærmere bestemt byvåpenet til Besançon med inskripsjonen "poinçon de Besançon". Klokker som passerte testen fikk også et sertifikat. Testen var opprinnelig litt enklere og kortere enn i Sveits og tok 6 dager. Etter 1960 ble kravene skjerpet og ble da identisk med kravene hos de sveitsiske byråene, unntaket var fem variasjoner mot syv i Sveits.

14 urprodusenter deltok regelmessig med sertifisering av chronometere. De to klart største produsenten var LIP med 26000 og Phillip med 12000 innsendte klokker i perioden 1956-1974. Produsenten Difor nedenfor sendte inn 2400 klokker i samme periode. Totalt ble det i denne 18 års perioden testet 54000 klokker, noe som er et veldig lavt antall i forhold til det som ble sertifisert i Sveits.

Nedenfor ser dere to av mine franske klokker. En LIP med manufakturverk og caliber 25 (ca. 1950). Bildet av verket har jeg lånt siden mitt urverk mangler Besançon stemplet. Urverk som passerte testen fikk vanligvis dette stemplet, og det er derfor uklart om min LIP faktisk passerte testen.. Klokken er i 18 karat gull og har byvåpenet stemplet på baksiden av kassen.

Neste klokke er av merket Difor. Den er utstyrt med Eta 2370 stemplet med Difor og test serienummeret 473 (CA. 1960). Under dette serienummeret har den et Besançon stempel (vanskelig å se på bildet) som viser at den passerte chronometer testen.

Jeg har også et chronometer av merket Philippe (ikke avbildet). Den er utstyrt med et fransk "eBauche" verk, Femga caliber 520 fra ca. 1955. Den har også Besançon stemplet som viser at den passerte testen.



A3047516-A98D-48BB-909A-EF295B34460A.jpeg


1CB66AB5-AC08-41A7-89EC-F6173F361D01.jpeg


E10CAC10-6AC0-46CA-9C05-64A2236C7A68.jpeg

37AEC20A-F4AF-442E-B765-CF0017EDA017.jpeg

BD72AA2A-8E31-42F8-90F1-D7749C6F0932.jpeg

ED30B0A1-5AC6-49EF-8DBC-C412CA2C59E8.jpeg

C2930901-AD98-4A4B-8CF3-674C074BB4A6.jpeg

56C82687-7C92-43A7-A957-F1A6477C23B1.jpeg
 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: R.Haug

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
Kronometer testing i Tyskland (vest)

Vi får vel vekke til live denne tråden igjen, den ligger jo mitt hjerte nærmest :)

Kronometer testing i Tyskland (vest)

Kronometer testing ble utført hos tre forskjellige byråer, DHI - Deutche Hydrographic Institute, PTB – Physical Technical Federal Institute og Uhrenpruefstelle des Landesgewerbeamtes Baden Wuerttemberg in Stuttgart.

De to første utførte kun tester i et lite antall, men byrået i Stuttgart var mer organisert som de Sveitsiske. Byrået i Stuttgart samarbeidet tett med urindustrien i Pforzheim og spesielt Junghans i Schramberg definerte størrelsen på byrået.

Virksomheten startet opp i 1955 og ble avsluttet i 1967 da Junghans stoppet sin kronometer produksjon og fokuserte på elektroniske klokker. Testene ble i hovedsak utført etter sveitsisk norm og Junghans var den dominerende produsenten. Junghans produserte mellom 10-15.000 kronometer klokker i året, mens noen andre produsenter produserte et hundretall eller mindre. Best kjent av de er Bifora, Kienzle og Laco. I hele perioden ble det sertifisert rundt 130.000 kronometre i Tyskland, noe som var langt under det som ble sertifisert i Sveits. Omega produserte f.eks. alene et tilsvarende antall i året 1964..

I begynnelsen leverte Junghans inn prognoser på 1000 klokker i måneden. Byrået i Stuttgart klarte ikke det første året å følge opp dette, så en del Junghans klokker fra denne perioden ble sertifisert hos Junghans.

Junghans startet kronometer produksjon allerede i 1952 basert på kaliber J82. I 1955 kom det tynnere J85 og i 1957 flaggskipet - et automatisk verk J83.

Nedenfor følger et bilde av mine to Junghans. En mint J82 med manuelt opptrekk og en godt brukt med automatisk opptrekk og verket J83/1 (1963). Junghans kronometre er lett å få tak på nett, så tyskerne tar nok godt vare på sine ting.


50F9C3B9-987E-4C28-B304-C28B687386C1.jpeg
 
Redigert:

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
I denne posten har det vært stille .. :) Sveits neste:

Kronometertesting i Sveits

Observatorie konkurranser

Det var to observatorier i Sveits som administrerte tester og organiserte konkurranser, den ene i Geneve (1873-1967) og den andre i Neuchatel (1866-1975). Konkurranser for armbåndsur ble utført i en kortere periode fra 1945 til 1967. Resultater fra disse konkurransene ble ofte benyttet i reklame og resultater ble omtalt og diskutert i Journal Suisse d' Horlogerie. Klokker som ble benyttet i disse konkurransene var ikke vanlige klokker men spesialversjoner regulert av spesialister.

Testing utført av offisielle sveitsiske byråer
Tester utført av de offisielle sveitsiske byråene var av en helt annen type enn testene hos observatoriene. Når vi snakker om kronometer sertifikater i dag mener vi vanligvis et sertifikat fra et av disse byråene. I motsetning til observatorie testene som tok slutt i 1967 blir byrå tester utført også i dag (COSC). Byråene ble opprinnelig kalt "Bureaux officiels de controle de la marche des montres (B.O) og ble etablert i La Chaux-de-Fonds (1877), St. Imier (1888), Le Locle (1901), Le Sentier (1944) og Geneve (1956) og Solothurn (1956). Disse byråene opererte uavhengig, men i 1973 ble disse samlet under en administrasjon i La Chaux-de-Fonds med kontorer i Bienne, Le Locle og Geneve. Navnet ble da endret til Controle Officiel Suisse des Chronometers, COSC.

Det var her ikke noen direkte konkurranse mellom produsentene, kun indirekte i antall klokker som ble sertifisert. Dette ble ofte ble brukt i reklameøyemed. Det er klart at antall klokker til test hos byråene var av en annen dimensjon enn de som ble sendt til Observatorie tester. Eksempelvis ble det i 1966 testet 327.533 ur hos byråene mot 991 hos observatoriene.

Testkriteriene hos byråene har blitt endret mange ganger siden starten. Generelt har kravene blitt skjerpet gjennom årene i tråd med den tekniske utviklingen. Dette er ganske omfattende med mange kategorier og testkrav. Tar vi for eksempel utgangspunkt i armbåndsur av kategori B (max 30mm) var kravene til daglig avvik (med utmerkelse): 1925-42: -10/+30s, 1942-55: 0/+25 (+15)s, 1955-61: -3/+12s, 1961-73: -3/+12 (-1/+10)s og fra 1973: -4/+6s.

Antall produsenter som sendte klokker til sertifisering er flere hundre. De fleste av disse var imidlertid mindre produsenter med en eller to klokker som benyttet resultatet til markedsføring. To produsenter som skilte seg klart ut i antall sertifiserte ur var Rolex og Omega. Andre produsenter med større antall sertifiseringer (-1973) var Buscherer, Eterna, Marvin, Mido, Nardin og Zenith. Sertifiseringer stoppet opp hos de fleste produsentene i løpet av 70 tallet og i 1982 var de bare Rolex og Mido som sertifiserte et større antall kronometre. Først på 90 tallet begynte en ny vår for kronometer sertifisering med et økende antall sertifiseringer.

Edit: I tillegg skal det nevnes at før 1951 kunne produsentene teste klokkene selv. Hvis de ble testet etter kravene til BOene kunne de kalle dem Chronometer. Så hvis du har en klokke fra før 1951 er det ikke mulig å si om klokken ble testet av en av de uavhengige byråene eller av produsenten selv.

image.jpeg

image.jpeg

Bulletin de Marche fra Observatorie i Neuchatel datert 11 november 1962. Dette var for en Ulysse Nardin kronograf (54mm) med 1/10s. "Chronographe compteur rattrapante 1/10s". Som dere ser er det en ganske lang testperiode fra 16. september til 11. november.


image.jpeg


image.jpeg

Omega reklamebrosjyre fra 60 tallet hvor det reklameres med observatorie resultater. Klokken på bildet kostet 535 DM på midten av 60 tallet..

image.jpeg

Eterna katalog fra 60 tallet med kronometre og et utvalg klokker fra samme periode. Modellnavnet "Centenaire" spiller på 100 års jubileet til Eterna i 1956. Modellnavnet ble brukt i flere år etter dette. Klokken til venstre er en Centenaire modell fra den canadiske butikkjeden Birks.
 

Vedlegg

Redigert:

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
Klokker sertifisert hos BOene hadde sjelden informasjon om målinger tilsvarende Observatorie sertifikatet ovenfor. De ble kun laget på spesiell forespørsel. Kun Omega hadde i en periode individuelle sertifikater med måleresultater som standard, dette for kunder i Tyskland og Italia og utgjorde kun 5-10% av kundene. Det var vanlig før 1961 å inkludere de tre viktigste resultatene (daglig rate, daglig rate i forskjellige posisjoner og temperatur variasjon) på sertifikatet. Ellers nøyde man seg med en erklæring, sertifikat nummer og serienummer på urverket.

image.jpeg

BO sertifikat for et Rado kronometer fra november 1963. Med merknaden "Especially good results" på forsiden
 
Reg.
30. januar 2008
Innlegg
138
Sted
Akershus
@chronometer du har en helt utrolig samling.

Tenkte bidra til tråden med et av de omtalte konkurranseverkene. En Longines 30B.
Urverket er laget med størst mulig balansehjul, så time og minutt er forskjøvet ut av senter, alt dette for å komme i kategorien 30mm (armbåndsur).


Klokken er tatt ut av konkurranse"kassen" og gjort om til armbåndsur i nyere tid. Kassen er spesiallaget for at skiven/visere skal bli sentrert på forsiden.

Et stykke historie fra den tiden hvor de store ur-fabrikanter satte mye ressurser og tid til på å justere, tune og optimalisere ett urverk for å melde det på konkurranser i tidtaking.



Ansvarlig for justering var "F. Wenger of Saint-Imier". Konkurransen ble holdt i Neuchâtel Observatory i1961.
Og resultatene? Han fikk vel bestått - med Classement 9,7, Prix 2me prix, men slått av Zenith...


En epoke som aldri kommer igjen, men urverket - tikker videre.
 

chronometer

Støttemedlem
Reg.
6. august 2010
Innlegg
1.584
Sted
Oslo Akershus
Operation Deep Freeze med Nivada Chronometer

"Det som lå bak Operation Deep Freeze var det internasjonale geofysiske år 1957–58, IGY. Det var et samarbeide mellom førti nasjoner om å utforske kloden fra Nordpolen til Sydpolen og steder imellom. USA, sammen med New Zealand, Storbritannia, Frankrike, Japan, Norge, Chile, Argentina, og USSR var enige om felles å satse på Sydpolen— det minst utforskede område på jorden. Målet var å skaffe mer kunnskap om Antarktis, vannforhold, klimaet, isbreenes bevegelser og livet i havet. Den amerikanske marine fikk ansvaret for å forsyne forskerne med nødvendig utstyr for å kunne gjennomføre sine oppgaver

I 1955 ble Task Force 43 dannet, spesielt for denne oppgaven . Operation Deep Freeze I forberedte en permanent forskningstasjon og banet veien for mer omfattende forskning for fremtidige Deep Freeze operasjoner. Ekspedisjonen svettet seg gjennom den antarktiske sommer fra november 1956 til april 1957" (Wikipedia)


I forbindelse med Operation Deep Freeze utstyrte Nivada (i USA Nivada Grenchen/Croton Nivada) US Navy med vanntette og antimagnetiske armbåndsur kalt "Antarctic", som sammen med Chronomaster ble signatur modeller for Nivada i en årrekke.
Bildet nedenfor viser min Nivada Antartic Chronometer (NOS) og annonse fra Journal Suisse d'Horlogerie no 9-10 1957.
Klokken har også den original esken og garantilapp, men mangler sertifikatet.

Verket er basert på ETA 2452 (21j, monometalic glucydur compensation balanse, Nivarox flat spring, Inca Block) med automatisk opptrekk i begge retninger. I følge garantilappen: "Both mainspring and Balance staff are guaranteed unbreakable, will be replaced free ever broken" .
Synd at Nivada ikke overlevde quartz krisen.. :)




image.jpeg

Journal Suisse d'Horlogerie no. 9-10 1957



image.jpeg

NOS Nivada Grenchen Antartic Chronometre

image.jpeg

Gullmedaljong på baklokket med ekspedisjonsbilde
 
Redigert:

Nessuno79

Støttemedlem
Reg.
6. mars 2011
Innlegg
3.127
Sted
Asker #nessuno_79
20150805_193222.jpg

Ahh, godt å høre @chronometer :) Misstenkte at jeg kunne være litt utenfor skiva her nemlig iom det var et annet segment klokker enn akkurat dykkere osv. Men den er enten sen 80´eller tidlig 81´ ihht serienr. Norsk og tilhørt nordsjødykker som brukte den som daily beater helt inntill for 15 år siden ca, hvor den kun ble dratt frem på juleaften og til service. Er 2. eier, og få ting som har gitt meg mer klokke-glede enn denne