Braza2013s samling
- Trådstarter Cicero
- Opprettet
Ha ha @Timekeeper! 
Takker igjen for alle hyggelige tilbakemeldinger, det varmer langt inn i rotoren!
Vi nærmer oss slutten. Det er kun to klokker igjen i boksen, før vi gyver løs på Røkla, og da kan vi først som sist snakke om:
Pyntegjenstanden
Selv lillestrømlinger må pynte seg fra tid til annen. I jobben min er det sjelden man stiller i dress, men som eneste i bedriften trives jeg ofte i skjorte og jakke. Til dagene hvor olabuksene blir liggende i klesskapet velger jeg derfor det eneste uret i samlingen som ubetinget passerer som dressur: en Omega Genève cal. 601, fra 1969.
Vintage er den enkle veien å gå, dersom man er ute etter en pen dressklokke til en billig penge. På bruktmarkedet kan man finne et enormt utvalg av gamle ur, med små kasser og rene skiver til en rimelig penge. Omega er spesielt utbredt.
Jeg hadde i utgangspunktet et Omega stemmegaffelur. Nydelig klokke, men en kort stund etter kjøp stoppet den. Takket være en velvillig selger fikk jeg byttet denne i klokken jeg nå bruker til dress.
Historien bak akkurat dette uret kjenner jeg ikke. Klokken er i eksepsjonelt god kosmetisk stand, men om det er skiftet ut deler underveis kan jeg ikke svare på. Baklokket har pussig nok Seamaster-gravering, men det har jeg forstått ikke er helt uvanlig på disse urene.
Klokken setter jeg på sort skinnrem eller NATO, alt etter som. NATO, virkelig? Javisst! Til grovere jakker (tweed o.l.) synes jeg det er kjempetøft med en liten, vintage sak på en fargerik rem. Jeg har sett at hipstere ofte velger samme vri, uten at jeg selv føler meg spesielt hipstrete sånn ellers.
Kaliber 601 er et enkelt, men svært velfungerende verk, og etter det jeg forstår er deletilgangen fortsatt svært god. Var dette datidens ETA 2824-2?
Klokken går pent og trofast, og får overraskende mye bruk. Den skal allikevel ut. Først og fremst skyldes det kjøpet av JLC Reverso. Hvorfor la denne ligge i skuffen når anledningen til å bruke den byr seg? Men min Omega hadde i realiteten aldri en sjanse til å bli værende i min boks, og det skyldes en annen klokke jeg med tiden skal arve av min far: nemlig en Rolex Datejust fra 1979.
Denne Rolexen betyr svært mye for mitt opphav. Dette kjøpet har alltid vært et stort minne for ham. Både fordi det var hans første, og eneste Rolex, og fordi lille meg på fire år var med og handlet. All kjeften når han kom hjem til min mor med nyinnkjøpt Rolex (som jeg kan love dere at han ikke hadde råd til) husker han nok også, om enn ikke med like stor glede. Jeg er usikker på om jeg var med under kjefteseansen, men kan ikke se å ha tatt skade av det, dersom så var.
Dette er selvfølgelig et klenodie som aldri skal ut av familien. Skulle det skje at Lillebråk aldri får en sønn, men kun ender opp med døtre er jo størrelsen på 36 mm helt perfekt. Man må gi det til min far: han har nå tenkt på alt!
Ideen var såpass god at jeg kopierte den: Tidligere i år kjøpte jeg selv en klokke, som skal videre til min sønn. Et ur som startet hele galskapen for meg, og som nå gjør at vi har to arvestykker i familien. Dog har jeg gjort om litt på konseptet og bestemt at han skal få klokken når han "blir voksen". Så får jeg bare håpe han forblir umoden til langt oppe i 20-årene, slik at far får beholde klokken så lenge som mulig.
Og da runder vi av her, og hopper videre til neste innlegg, som kommer i løpet av helgen: Klassikkeren.
Takker igjen for alle hyggelige tilbakemeldinger, det varmer langt inn i rotoren!
Vi nærmer oss slutten. Det er kun to klokker igjen i boksen, før vi gyver løs på Røkla, og da kan vi først som sist snakke om:
Pyntegjenstanden
Selv lillestrømlinger må pynte seg fra tid til annen. I jobben min er det sjelden man stiller i dress, men som eneste i bedriften trives jeg ofte i skjorte og jakke. Til dagene hvor olabuksene blir liggende i klesskapet velger jeg derfor det eneste uret i samlingen som ubetinget passerer som dressur: en Omega Genève cal. 601, fra 1969.
Vintage er den enkle veien å gå, dersom man er ute etter en pen dressklokke til en billig penge. På bruktmarkedet kan man finne et enormt utvalg av gamle ur, med små kasser og rene skiver til en rimelig penge. Omega er spesielt utbredt.
Jeg hadde i utgangspunktet et Omega stemmegaffelur. Nydelig klokke, men en kort stund etter kjøp stoppet den. Takket være en velvillig selger fikk jeg byttet denne i klokken jeg nå bruker til dress.
Historien bak akkurat dette uret kjenner jeg ikke. Klokken er i eksepsjonelt god kosmetisk stand, men om det er skiftet ut deler underveis kan jeg ikke svare på. Baklokket har pussig nok Seamaster-gravering, men det har jeg forstått ikke er helt uvanlig på disse urene.
Klokken setter jeg på sort skinnrem eller NATO, alt etter som. NATO, virkelig? Javisst! Til grovere jakker (tweed o.l.) synes jeg det er kjempetøft med en liten, vintage sak på en fargerik rem. Jeg har sett at hipstere ofte velger samme vri, uten at jeg selv føler meg spesielt hipstrete sånn ellers.
Kaliber 601 er et enkelt, men svært velfungerende verk, og etter det jeg forstår er deletilgangen fortsatt svært god. Var dette datidens ETA 2824-2?
Klokken går pent og trofast, og får overraskende mye bruk. Den skal allikevel ut. Først og fremst skyldes det kjøpet av JLC Reverso. Hvorfor la denne ligge i skuffen når anledningen til å bruke den byr seg? Men min Omega hadde i realiteten aldri en sjanse til å bli værende i min boks, og det skyldes en annen klokke jeg med tiden skal arve av min far: nemlig en Rolex Datejust fra 1979.
Denne Rolexen betyr svært mye for mitt opphav. Dette kjøpet har alltid vært et stort minne for ham. Både fordi det var hans første, og eneste Rolex, og fordi lille meg på fire år var med og handlet. All kjeften når han kom hjem til min mor med nyinnkjøpt Rolex (som jeg kan love dere at han ikke hadde råd til) husker han nok også, om enn ikke med like stor glede. Jeg er usikker på om jeg var med under kjefteseansen, men kan ikke se å ha tatt skade av det, dersom så var.
Dette er selvfølgelig et klenodie som aldri skal ut av familien. Skulle det skje at Lillebråk aldri får en sønn, men kun ender opp med døtre er jo størrelsen på 36 mm helt perfekt. Man må gi det til min far: han har nå tenkt på alt!
Ideen var såpass god at jeg kopierte den: Tidligere i år kjøpte jeg selv en klokke, som skal videre til min sønn. Et ur som startet hele galskapen for meg, og som nå gjør at vi har to arvestykker i familien. Dog har jeg gjort om litt på konseptet og bestemt at han skal få klokken når han "blir voksen". Så får jeg bare håpe han forblir umoden til langt oppe i 20-årene, slik at far får beholde klokken så lenge som mulig.
Og da runder vi av her, og hopper videre til neste innlegg, som kommer i løpet av helgen: Klassikkeren.
Redigert av en moderator:
- Medlem
- 24. april 2013
- Innlegg
- 397
Herlig tråd! Jeg bare elsker hvordan dere deler både tanker og erfaringer rundt kjøp, samling oppbygging, små anekdoter som forklarer galskapen deres etc. Horologi er rett og slett en fantastisk hobby/lidenskap som vokser på meg med storm fart. Mye pga fantastiske bilder, historier og delingen fra en variert og morsom forsamling. Jeg gleder meg til å lese siste post om Klassikeren!
Send meg gjerne en PM når Omegaen skal ut @braza2013
Send meg gjerne en PM når Omegaen skal ut @braza2013
Redigert av en moderator:
For en fantastisk skrevet tråd. Du skriver så bra om hvorfor du har valgt akkurat disse urene på en morsom og interessant måte. Bra med bilder også. Dette ble brått min favoritt tråd.
Og dette du skrev om arv var flott. Fikk meg til og tenke på min fars klokker. Han har verken Rolex eller Omega i boksen(ennå), men jeg skal arve de en dag. De er spesielle. De er pappas klokker. Håper det blir lenge til du og jeg arver klokker.
Og dette du skrev om arv var flott. Fikk meg til og tenke på min fars klokker. Han har verken Rolex eller Omega i boksen(ennå), men jeg skal arve de en dag. De er spesielle. De er pappas klokker. Håper det blir lenge til du og jeg arver klokker.
Takker alle over for tilbakemeldinger!
Neida! Denne tråden er ikke død, selv om jeg lovet neste innlegg for flere uker siden. Ferie, og latsksp får ta skylden for det.
Jeg har tidligere lovet en horoligisk stigning i tråden, og det holder jeg, men samtidig blotlegger jeg min mangel på fantasi med å presentere Klassikeren!
Men hvem kan forvente at man er fantasifull med en klassiker?
Da min horolgiske galskap startet vurderte jeg en rekke faktorer: budsjett, merker, annenhåndsverdi, status. Og man kan si man hva vil, men en Sub er en Sub.
Ja, det finnes mer kreative løsninger dersom man ønsker en klokke som man skal gi videre til sin sønn. Patek, selvfølgelig, men for meg er det for dyrt. IWC, Omega og Breitling er "innaførr", men Rolex Submariner vil alltid være der.
Jess, Rolex. Smak på det. Uansett om man er interessert i klokker eller ikke har man hørt om Rolex. Hvor mange kjenner du som har hørt om "International Watch Company"? Og ja, det teller: for det er en grunn til at folk har hørt om Rolex. Mange mener det er det ultimate symbolet på snobberi. Andre mener det er et tegn på levende interesse for klokkehistorie. Den eneste fellesnevneren er at ingen er likegyldige.
Så for meg var valget enkelt når jeg skulle kjøpe min grail, som ikke var til meg: det ble en Rolex Submariner. Linus på fire vet veldig godt at jeg bare passer på den for ham. Han aksepterer at han ikke kan bruke den annet enn på en og annen lørdags morgen før mor står opp (hun vet fortsatt ikke at vi har en Rolex i familien), men han bryr seg enda ikke om at han eier et ikonisk eksempel på indutridesign. Det han bryr seg om er at pappa passer på noe spesielt som han vet en gang skal bli hans, og det gjør meg lykkelig. En fireåring har ikke noe forhold til gull, stål eller platinum. Det han har et forhold til er hva pappa sier er spesielt. Og det pappen til Linus har sagt er at vi sammen holder en gjenstand som jeg tar vare på til han forstår nok til å verdsette den selv. Og selv om han, som fireåringer flest, selvfølgelig ønsker å ha den NÅ!, er det allikevel en stor del av ham, som innerst inne forstår at dette er alvor: han får den ikke før om en uendelig lang tid.
Og det er en del av poenget: ja, jeg tar vare på klokken, faktisk er den "min" i over 20 år, og hvordan blir det? Vel, en Rolex Submariner er virkelig noe man ikke synes det er vanskelig å ha på armen - FOR en klokke! Alt fra lenken, til de subtile klikkene i bezelen, via detaljene som sortheten i skiven, crispheten i skrifttypene til visernes jevne gang, time for time, sekund for sekund - gir en stakkar følelsen av… vel: suksess. Ja, jeg innrømmer det: selv om ethvert menneske i Norge i dag, som er i fast jobb, kunne kjøpt seg en Rolex, dersom det var drømmen, er det allikevel et faktum at Rolex utstråler ekstravaganse. På mange måter det som å kjøpe en Porsche fremfor en Toyota - både en Casio og en Rolex viser tiden, men en Rolex forteller noe mer. La oss innse det: det er snobbete å kjøpe Rolex, men så lenge det føles godt for DEG er det greit.
Når det er sagt har jeg vært meget bevisst på ikke å lære Linus ordet "Rolex". Han har forstått at han får en dykkerklokke, men jeg er ikke større enn at jeg krymper når Linus roper ut i barnehagen på morgenen: "pappa har på seg min klokke!" - jeg er rask til å dekke håndleddet med jakkeermet da, man er tross alt fra Lillestrøm...
Rolex ER spesielt, og hvis du skal kjøpet et arvestykke en gang, hvorfor ikke kjøpe det mest ikoniske uret i verden? Linus er i alle fall fornøyd, og det betyr alt!
Nese innlegg handler om det jeg kaller "Røkla". Det vil si alle urene jeg har handlet på veien, som av en eller annen grunn jeg ikke ønsker å beholde. Det er skremmende hvordan denne sykdommen tar fatt i en, og ikke minst hvor raskt preferanser endres, for selv om jeg opprinnelig lovte at "Røkla" skulle oppsummere alt, er det ikke fritt for at det blir en encore - men som seg hør og bør, kommer det når det passer seg.
God helg!
Neida! Denne tråden er ikke død, selv om jeg lovet neste innlegg for flere uker siden. Ferie, og latsksp får ta skylden for det.
Jeg har tidligere lovet en horoligisk stigning i tråden, og det holder jeg, men samtidig blotlegger jeg min mangel på fantasi med å presentere Klassikeren!
Men hvem kan forvente at man er fantasifull med en klassiker?
Da min horolgiske galskap startet vurderte jeg en rekke faktorer: budsjett, merker, annenhåndsverdi, status. Og man kan si man hva vil, men en Sub er en Sub.
Ja, det finnes mer kreative løsninger dersom man ønsker en klokke som man skal gi videre til sin sønn. Patek, selvfølgelig, men for meg er det for dyrt. IWC, Omega og Breitling er "innaførr", men Rolex Submariner vil alltid være der.
Jess, Rolex. Smak på det. Uansett om man er interessert i klokker eller ikke har man hørt om Rolex. Hvor mange kjenner du som har hørt om "International Watch Company"? Og ja, det teller: for det er en grunn til at folk har hørt om Rolex. Mange mener det er det ultimate symbolet på snobberi. Andre mener det er et tegn på levende interesse for klokkehistorie. Den eneste fellesnevneren er at ingen er likegyldige.
Så for meg var valget enkelt når jeg skulle kjøpe min grail, som ikke var til meg: det ble en Rolex Submariner. Linus på fire vet veldig godt at jeg bare passer på den for ham. Han aksepterer at han ikke kan bruke den annet enn på en og annen lørdags morgen før mor står opp (hun vet fortsatt ikke at vi har en Rolex i familien), men han bryr seg enda ikke om at han eier et ikonisk eksempel på indutridesign. Det han bryr seg om er at pappa passer på noe spesielt som han vet en gang skal bli hans, og det gjør meg lykkelig. En fireåring har ikke noe forhold til gull, stål eller platinum. Det han har et forhold til er hva pappa sier er spesielt. Og det pappen til Linus har sagt er at vi sammen holder en gjenstand som jeg tar vare på til han forstår nok til å verdsette den selv. Og selv om han, som fireåringer flest, selvfølgelig ønsker å ha den NÅ!, er det allikevel en stor del av ham, som innerst inne forstår at dette er alvor: han får den ikke før om en uendelig lang tid.
Og det er en del av poenget: ja, jeg tar vare på klokken, faktisk er den "min" i over 20 år, og hvordan blir det? Vel, en Rolex Submariner er virkelig noe man ikke synes det er vanskelig å ha på armen - FOR en klokke! Alt fra lenken, til de subtile klikkene i bezelen, via detaljene som sortheten i skiven, crispheten i skrifttypene til visernes jevne gang, time for time, sekund for sekund - gir en stakkar følelsen av… vel: suksess. Ja, jeg innrømmer det: selv om ethvert menneske i Norge i dag, som er i fast jobb, kunne kjøpt seg en Rolex, dersom det var drømmen, er det allikevel et faktum at Rolex utstråler ekstravaganse. På mange måter det som å kjøpe en Porsche fremfor en Toyota - både en Casio og en Rolex viser tiden, men en Rolex forteller noe mer. La oss innse det: det er snobbete å kjøpe Rolex, men så lenge det føles godt for DEG er det greit.
Når det er sagt har jeg vært meget bevisst på ikke å lære Linus ordet "Rolex". Han har forstått at han får en dykkerklokke, men jeg er ikke større enn at jeg krymper når Linus roper ut i barnehagen på morgenen: "pappa har på seg min klokke!" - jeg er rask til å dekke håndleddet med jakkeermet da, man er tross alt fra Lillestrøm...
Rolex ER spesielt, og hvis du skal kjøpet et arvestykke en gang, hvorfor ikke kjøpe det mest ikoniske uret i verden? Linus er i alle fall fornøyd, og det betyr alt!
Nese innlegg handler om det jeg kaller "Røkla". Det vil si alle urene jeg har handlet på veien, som av en eller annen grunn jeg ikke ønsker å beholde. Det er skremmende hvordan denne sykdommen tar fatt i en, og ikke minst hvor raskt preferanser endres, for selv om jeg opprinnelig lovte at "Røkla" skulle oppsummere alt, er det ikke fritt for at det blir en encore - men som seg hør og bør, kommer det når det passer seg.
God helg!
Fantastisk bra skrevet med ditto bilder! Håper du flipper mye i framtiden så tråden aldri slutter
@braza2013 - ser du selger nesten alt du har i KS for tiden. Spent på hva som skal inn.
(Det er mulig du har skrevet det et eller annet sted, bare at jeg ikke har fått det med meg).
(Det er mulig du har skrevet det et eller annet sted, bare at jeg ikke har fått det med meg).
Redigert av en moderator: