jeg har falt ned en trapp. heftig fall. i ren angst ytret jeg ikke et knepp. ikke før jeg kom på sykehuset, og rett innenfor møtte en barndomskamerat som var lege, og spurte etter rullestol. han svarte: jeg er lege så det er ikke min jobb å finne en… han sa det helt saklig og med et oppriktig smil, og ville prate videre om gamle dager!

mitt hjerte sank, jeg innså tvert at han var gal, og glosene utsatte jeg til senere på dagen. satan pule ble mildt i forhold