Tenkte jeg skulle forsøke meg på et reisebrev etter årets tur til alpene, sterkt inspirert av mye gode historier jeg har lest her inne. Om man er mindre interessert i brødtekst og mer i bilder av pene biler kan man sikkert hoppe nedover, men om man er interessert i stemningen, noe god vin og veien dit så håper jeg noen kan få glede av dette.
*del to postet lengre nede i tråden*
*del tre postet enda lengre nede i tråden*
* del fire postet lengst nede i tråden, avslutningen på sagaen om the Hannibal og siste del før hovedløpet*
*del fem og siste oppdatering er nederst*
København og veien gjennom Danmark, via Tyskland til Belgia.
Denne historien starter egentlig som de fleste gode historier på Danskebåten. Men siden vi ikke gjorde det spesielt bra på quizen eller fikk testet ut dansegulvet sammen med pensjonistene går vi ikke mer inn på dette. Danmark og Tyskland har utvilsomt sin sjarm, men når målet ditt er storslåtte fjell, vindistrikter og klassiske sportsbiler som utøver sitt formål er kanskje ikke transportetappen fra København til Liege den store verdien i den fortellingen. Man kan selvsagt se for seg at autobahn i en klassiske Porsche ville gitt timevis med automotiv glede, men dette er i all hovedsak øredøvende støy og varebiler som insisterer på å holde 220km/t i venstrefeltet. En evigvarende kø gjennom Hamburg er ikke noe å skrive hjem om i år heller, men det lot oss oppleve den tyske køkulturen på nært hold. Så om man noen gang har tenkt at stemningen kan bli noe amper på avkjøringen til E6 når noen «plutselig» kommer på at de ikke skulle til Fornebu allikevel og smetter inn en hårsbredd fra de stiplede linjene så kan dette ikke måle seg med den tyske indredisiplinen når noen forsøker å snike seg inn fra stengt felt til et åpent ett.
- Bilen er stoppet fra å kjøre over fartsgrensen via klistremerke med klar beskjed i bakruten. Bilen for årets eskapader var for øvrig en 1982 Porsche 911SC Targa.
Vårt stopp i Liege i en AirBnB som forsiktig kan beskrives som mer sliten enn Bjørn Dæhlie etter 5-mila i Nagano trenger vi heller ikke gi flere detaljer om. Men det kan fortelles at undertegnende sjeldent har dusjet lengre og mer entusiastisk enn når vi kom oss vekk derfra.
- vedlagt bilde fra en AirBnB hvor gardinene bestod av 50% kitsch og 50% veggdyr. Ytterligere bilder kan ikke vises da jeg er i stuss på om standen bryter noen internasjonale regler.
Belgia til Champagne
Vi våkner opp i Liege og føler på mange måter at turen egentlig starter i dag. Vårt mål for dagen er todelt, først en kort kjøretur fra Liege til utkanten av Epernay hvor vi har en avtale hos Champagnehuset Alfred Gratien, så videre har til Les Riceys hvor det er oppmøte for vårt første av to billøp. Etter en natt i Liege kan alt bare være en opptur, så det er med godt mot vi setter oss i bilen.
- Alfred Gratien leverer alt man kan forvente av et champagnehus. Flott fasade, støvete kjeller og fat på fat med godsaker for både basis og bestillingsutvalget.
Alfred Gratien er et familieeid champagnehus og kjelleren er driftet av fjerde generasjon med familien Jaeger. Det er kanskje også derfor kjelleren føles både intim og personlig, med anekdoter om hver årgang og på løpende bånd. Besøket blir avsluttet med en smaking av litt utvalgte årganger og historier om en spekkhoggersafari i Lofoten fra representasjonsansvarlig. Etter noen timer takker vi for oss og går ut i gatene fylt opp av entusiasme for god vin og godt selskap, og setter oss i bilen på vei mot vår egentlige destinasjon.
Ankomst champagne - vi ankommer hotel Le Marius i Les Riceys etter et kort opphold i Epernay hos Alfred Gratien. Som navigatør er heldigvis ikke promille et punkt man trenger å bekymre seg for, så etter 5-6 glass med cuvéer tilbake til herrens år 1997 var stemningen unektelig god. Når man ankommer Les Riceys begynner et tema å gjøre seg klart, Morgans. På årets utgave av the Hannibal er en tysk Morgan-klubb sterkt representert, så den store variasjonen må kanskje vente til vi kommer lengre inn til alpene. Men vi noterer oss en nydelig Lancia og en svært bøllete Porsche 930 Turbo som årets naturlige konkurrenter.
- en ekstremt pen Lancia kjøpt som vrak og nøysomt restaurert av en Nederlandsk 28-åring. Etterfulgt av 2 Morgans bare eiere av en Morgan vil kunne se forskjell på.
Det er nå kanskje på tide å gi en introduksjon til det første av årets to billøp: The Hannibal. Som navnet kanskje tilsier er dette et løp gjennom alpene som over 3 dager tar oss på kryss og tvers gjennom franske, italienske og sveitsiske alper (med en svipptur innom Monaco påstås det). Siden man kjører på til dels krevende og ikke minst offentlige veier er dette ikke et «løp» i den forstand av at høyest fart betyr noe, men mer som en slags bilbasert orientering hvor god navigering blir det utslagsgivende. Løpet utfolder seg da slik at man på morgenen får utdelt et kart med en liste over fjellpass (Col, Colle, pass, kjært barn har mange navn) som man gjerne drar kjennskap på fra Tour De France og Giro De Italia. Det siste punktet på listen er neste hotell hvor middagen blir satt som en naturlig tidsfrist for oppmøte. Målet blir altså å plukke med seg flest mulig av disse passene innenfor den gitte tiden, og dette skal selvsagt dokumenteres med bilder av skilt eller relevante monumenter. Den første dagen starter altså i Le Riceys og skal avsluttes ved utsikt over Genèvesjøen, på veien venter et tyvetalls ikoniske fjellpass og vindistriktene Champagne, Burgund og Jura…
Med dette tenker jeg at første del av dette reisebrevet er over, og takker for oppmerksomheten til dem som skulle ha kommet seg helt ned hit.
*del to postet lengre nede i tråden*
*del tre postet enda lengre nede i tråden*
* del fire postet lengst nede i tråden, avslutningen på sagaen om the Hannibal og siste del før hovedløpet*
*del fem og siste oppdatering er nederst*
København og veien gjennom Danmark, via Tyskland til Belgia.
Denne historien starter egentlig som de fleste gode historier på Danskebåten. Men siden vi ikke gjorde det spesielt bra på quizen eller fikk testet ut dansegulvet sammen med pensjonistene går vi ikke mer inn på dette. Danmark og Tyskland har utvilsomt sin sjarm, men når målet ditt er storslåtte fjell, vindistrikter og klassiske sportsbiler som utøver sitt formål er kanskje ikke transportetappen fra København til Liege den store verdien i den fortellingen. Man kan selvsagt se for seg at autobahn i en klassiske Porsche ville gitt timevis med automotiv glede, men dette er i all hovedsak øredøvende støy og varebiler som insisterer på å holde 220km/t i venstrefeltet. En evigvarende kø gjennom Hamburg er ikke noe å skrive hjem om i år heller, men det lot oss oppleve den tyske køkulturen på nært hold. Så om man noen gang har tenkt at stemningen kan bli noe amper på avkjøringen til E6 når noen «plutselig» kommer på at de ikke skulle til Fornebu allikevel og smetter inn en hårsbredd fra de stiplede linjene så kan dette ikke måle seg med den tyske indredisiplinen når noen forsøker å snike seg inn fra stengt felt til et åpent ett.
- Bilen er stoppet fra å kjøre over fartsgrensen via klistremerke med klar beskjed i bakruten. Bilen for årets eskapader var for øvrig en 1982 Porsche 911SC Targa.
Vårt stopp i Liege i en AirBnB som forsiktig kan beskrives som mer sliten enn Bjørn Dæhlie etter 5-mila i Nagano trenger vi heller ikke gi flere detaljer om. Men det kan fortelles at undertegnende sjeldent har dusjet lengre og mer entusiastisk enn når vi kom oss vekk derfra.
- vedlagt bilde fra en AirBnB hvor gardinene bestod av 50% kitsch og 50% veggdyr. Ytterligere bilder kan ikke vises da jeg er i stuss på om standen bryter noen internasjonale regler.
Belgia til Champagne
Vi våkner opp i Liege og føler på mange måter at turen egentlig starter i dag. Vårt mål for dagen er todelt, først en kort kjøretur fra Liege til utkanten av Epernay hvor vi har en avtale hos Champagnehuset Alfred Gratien, så videre har til Les Riceys hvor det er oppmøte for vårt første av to billøp. Etter en natt i Liege kan alt bare være en opptur, så det er med godt mot vi setter oss i bilen.
- Alfred Gratien leverer alt man kan forvente av et champagnehus. Flott fasade, støvete kjeller og fat på fat med godsaker for både basis og bestillingsutvalget.
Alfred Gratien er et familieeid champagnehus og kjelleren er driftet av fjerde generasjon med familien Jaeger. Det er kanskje også derfor kjelleren føles både intim og personlig, med anekdoter om hver årgang og på løpende bånd. Besøket blir avsluttet med en smaking av litt utvalgte årganger og historier om en spekkhoggersafari i Lofoten fra representasjonsansvarlig. Etter noen timer takker vi for oss og går ut i gatene fylt opp av entusiasme for god vin og godt selskap, og setter oss i bilen på vei mot vår egentlige destinasjon.
Ankomst champagne - vi ankommer hotel Le Marius i Les Riceys etter et kort opphold i Epernay hos Alfred Gratien. Som navigatør er heldigvis ikke promille et punkt man trenger å bekymre seg for, så etter 5-6 glass med cuvéer tilbake til herrens år 1997 var stemningen unektelig god. Når man ankommer Les Riceys begynner et tema å gjøre seg klart, Morgans. På årets utgave av the Hannibal er en tysk Morgan-klubb sterkt representert, så den store variasjonen må kanskje vente til vi kommer lengre inn til alpene. Men vi noterer oss en nydelig Lancia og en svært bøllete Porsche 930 Turbo som årets naturlige konkurrenter.
- en ekstremt pen Lancia kjøpt som vrak og nøysomt restaurert av en Nederlandsk 28-åring. Etterfulgt av 2 Morgans bare eiere av en Morgan vil kunne se forskjell på.
Det er nå kanskje på tide å gi en introduksjon til det første av årets to billøp: The Hannibal. Som navnet kanskje tilsier er dette et løp gjennom alpene som over 3 dager tar oss på kryss og tvers gjennom franske, italienske og sveitsiske alper (med en svipptur innom Monaco påstås det). Siden man kjører på til dels krevende og ikke minst offentlige veier er dette ikke et «løp» i den forstand av at høyest fart betyr noe, men mer som en slags bilbasert orientering hvor god navigering blir det utslagsgivende. Løpet utfolder seg da slik at man på morgenen får utdelt et kart med en liste over fjellpass (Col, Colle, pass, kjært barn har mange navn) som man gjerne drar kjennskap på fra Tour De France og Giro De Italia. Det siste punktet på listen er neste hotell hvor middagen blir satt som en naturlig tidsfrist for oppmøte. Målet blir altså å plukke med seg flest mulig av disse passene innenfor den gitte tiden, og dette skal selvsagt dokumenteres med bilder av skilt eller relevante monumenter. Den første dagen starter altså i Le Riceys og skal avsluttes ved utsikt over Genèvesjøen, på veien venter et tyvetalls ikoniske fjellpass og vindistriktene Champagne, Burgund og Jura…
Med dette tenker jeg at første del av dette reisebrevet er over, og takker for oppmerksomheten til dem som skulle ha kommet seg helt ned hit.
Redigert:
