Bakgrunn
Jeg er en klokkeentusiast gjennom ca. 15 år. Ikke ekspert og ikke samler, selv om jeg med tiden har kjøpt en del klokker. Egentlig er jeg grunnleggende en bruker, dvs at jeg legger vekt på de praktiske egenskapene ved et ur. Og mest av alt er jeg fasinert av presisjon.
Og siden quartz er bedre enn mekanisk med solid margin, har det blitt en del variasjoner over det temaet. Radiostyrt og termokompensert quartz har jeg et utvalg av. Har foreløpig ikke gitt meg i kast med GPS-klokker, men det blir vel noe der også når de rette egenskapene kommer på plass.
Men mekaniske urverk med best mulig presisjon har jeg også vært på utkikk etter. Selv for en quartzfantast som meg er det opprinnelige og genuine innenfor horologien alltid besnærende. Så jeg måtte prøve noe der også.
Etter mye søk og vurdering gjorde jeg mitt første kjøp for 7-8 år siden. Grublet en del på hva jeg skulle velge som «mitt» merke. Tag Heuer sto høyt på listen. Breitling var også het kandidat. Men det ble til slutt en Omega.
Den første mekaniske
Jeg hadde lest meg til at det velkjente Valjeux/ETA 7750 verket som satt i en del av Omega-urene var en solid arbeidshest som var til å stole på både med hensyn på presisjon og driftssikkerhet. Særlig ble jeg begeistret siden Omega hadde gjort sin egen modifisering av verket. Uten at jeg hadde helt klart for meg hva denne besto i.
Men Omega var kult, og klokken jeg valgte var etter min smak. Det ble en Omega Seamaster Chrono Diver, ref. nr. 2225.80.00. Jeg elsket det uret med alt det førte med seg av klasse, funksjon og estetikk!, I hvert fall en stund. Inntrykket falmet litt med tiden.
Det hadde kanskje ikke så mye med klokken å gjøre, men heller med at det alltid dukker opp noe nytt og spennende?
Nytt forsøk
Mens jeg hele tiden hadde et utvalg av quartzbaserte presisjonsur i sirkulasjon, gikk jakten videre til neste steg på den mekaniske stigen. Jeg fikk etter hvert for meg at i tillegg til presisjon ville et ur med komplikasjonen årskalender (dvs at du bare trenger å stille datoen 28. februar hvert år) være midt i blinken.
Når pris og andre kriterier var overveid, var det en soleklar kandidat: Zenith Captain Winsor.
Ref. 03.2070.4054/22.C708. Spesielt merket jeg meg at urverket gikk på høyere frekvens enn vanlig for mekaniske ur. Med håp om et ekstra knepp på presisjonsnivået ble denne bestilt hos Tidemann ved Stortinget. Med en liten modifikasjon inkludert: Blanke visere (eks hovedvisere) skulle males hvite. Best mulig lesbarhet er et must!
Klokken kom, og klokken fungerte. Den ble min permanente følgesvenn i lang tid. Hver måned med 30 dager kunne jeg glede meg over at 31 ble passert og det sto 1 på klokka neste morgen. En barnslig glede, men er man entusiast så er man det!
Til min smule skuffelse var imidlertid presisjonen ikke bedre på enn Omega’en. Begge holdt seg innenfor COSC -4/+6, men jeg hadde liksom forventninger om at det skulle være GODT innenfor. Og er ikke COSC en så pass gammel standard at den burde blitt skjerpet? Utviklingen må jo gå sin gang. Vel, jeg har jo konstatert at i dette segmentet er det andre kriterier enn optimal presisjon som gjelder. Med klar margin.
Nok en Omega
Men jeg gav ikke opp. Og neste håp om en superpresis mekanisk klokke kom da Omega annonserte sitt co-axial MASTER chronometer. Co-axial var velkjent, men nå var urverket også sikret mot magnetisk påvirkning. Opptil 15 000 gauss. Defor betegnelsen «master». Jeg er ikke helt sikker på hvor sterkt et magnetisk felt på 15 k gauss arter seg, men jeg er temmelig sikker på at jeg vanligvis utsettes for betydelig lavere verdier. Dermed skulle jeg være sikret mot enhver magnetisk innflytelse på presisjonen. Alle monner drar.
Som sagt, håpet var tent, og jeg sjekket ut Omega-modeller med riktig urverk. Besøkte urmaker Larsen i Sandvika, som hadde versjoner i stål og titan tilgjengelig. Jeg valgte stål. Pga best kontrast på skiven. Ref nr. 233.30.41.21.01.001. Elegant og vakkert klassisk ur som faktisk er et av de få jeg har fått kommentarer på.
Ingenting nytter
Men akk, det viste seg å være tabbe. Ikke på grunn av ur eller presisjon. Men på grunn av manglende dato. Jeg var ganske kjepphøy da jeg ved kjøpet proklamerte at dato, det kan jeg vel holde styr på selv. Det viste seg å være feil. Jeg må ha en klokke med dato.
Dermed var jeg tilbake til start. Irriterende! Men heldigvis abonnerer jeg på det utmerkede tidsskriftet «WatchTime». Som i siste nr. hadde rapport fra Baselworld. Med omtale av en Rolex YachtMaster. Det var nå så. Jeg har så langt ikke vist Rolex så mye oppmerksomhet. Høy pris, men presisjon kun på linje med resten. Rett nok har jeg lagt merke til den spesielle Sub’en med grønn skive (Hulk). Den trigget meg på mange måter, men jeg valgte i stedet en «kopi» fra Certina, De har en lignende modell med sammen farge til adskillig mer overkommelig pris. Den er dessuten termokompensert og går derfor helt presis. En utmerket klokke som jeg har brukt mye den siste tiden.
Åpenbaringen
Til poenget: Det jeg ble oppmerksom på da jeg leste artikkelen, var at Rolex nå garanterer sine urverk med +/- 2 sek pr. døgn! Det var nesten ikke til å tro. Rolex skroter COSC og forbedrer standarden med 60%! Fantastisk! Faktisk skjedde det i fjor, men jeg har altså ikke fanget det opp før nå nylig. Men det er jeg på mange måter glad for. På det nåværende stadium førte det nemlig til at riktig valg kunne gjøres.
Og saken var for min del klar: Jeg må ha en Rolex! Dessverre tok fornuften umiddelbart kvelertak på den erkjennelsen. Det har du ikke råd til! Gledesdreper selvsagt, men snedig som jeg er utviklet jeg plan B på et blunk: Jeg selger de mekaniske jeg har og kjøper Rolex! Ha-ha, alt løser seg.
Valget
Neste steg å finne riktig Rolex. For uten presisjon står høy lesbarhet, dato og tidsmåling (dvs vridbar bezel eller kronograf) som absolutte krav for en velfungerende klokke på min liste. Dato inkluderer cyklops, synet er ikke som det var. Dermed kunne jeg konstatere at Sub, GMT eller Yachtmaster var de aktuelle modellene. Og når snøballer ruller, er det bare å følge med. Ned til urmaker Bjerke for å se på utvalget!
Her på sonen hadde jeg for øvrig registrert at Briljant Ur & Gull var en pålitelig kjøper, så jeg tok med meg mine mekaniske klokker, papirer og bokser og omveien om Frogner i Oslo for å få et pristilbud. Dessverre var det lørdag, og derfor stengt.
Vel, det gjaldt ikke urmaker Bjerke. Turen gikk videre til Nedre Slottsgate. Bare for å kikke selvsagt. Og det fikk jeg! GMT ble raskt ekskludert. Ikke riktig type bezel. Hadde som tidligere nevnt en feeling for Hulken, men siden jeg har skaffet en «kopi» var ikke den på listen lenger.
Men jeg fikk et utvalg Sub og Yachtmaster å se på. Og gjorde umiddelbart en oppdagelse. Yachmaster har bezel med vridning begge veier. Bidirektional som det heter på fagspråket. Det passer meg perfekt. Dykking er ikke aktuelt. Og skulle du ha sett, foran meg lå en Yachtmaster med nydelig blå skive (som jeg allerede var obs på etter å ha lest denne beskrivelsen her på sonen): http://www.tidssonen.no/forum/threads/kort-anmeldelse-av-rolex-yacht-master-116622.28798/
Min klokke uten tvil! Jeg var solgt! Budsjett og alle forbehold ble kastet over bord. En slik måtte jeg ha, og tanken på at noen skulle kjøpe den før meg var helt uutholdelig! Handel ble gjennomført der og da.
Så jeg melder meg på sonen som den lykkelige eier av en Yachtmaster 116622!
Brukererfaringer og bilder kommer etter hvert.
Redigert:
