Kanskje litt for liten studie til at man ikke skal ta det med en klype salt, men likevel interessant!
Noen poenger i kommentarene om at dette ville vært annerledes for fattige folk som ikke kunne ha noe håp om å noengang eie ekte vare som kanskje kan ha noe for seg? Personlig synes jeg bare det blir enda verre om man velger å skafe seg fakes om det er noe man helt klart ikke har råd til. Ikke at handlingen i seg selv er verre, selvfølgelig, men sjansen for at folk skjønner at det er en fake er jo større. (Og det må da være pinlig?) Husker alle de oransje brunkremfjortisene i Bergen gikk med LV-vesker, ellers gikk de kledd i dassee joggebukser og slitte converse. Gav opp å pønske på hva som var fake og hvem som var bortskjemt men fortsatt totalt uten smak og stil. LV-logoen trykket over hele vesken er jo
unektelig harry uansett oprinnelse.
I "god" footballers wife-stil som de ville sagt i England.
Selv rister jeg litt oppgitt på hodt av folk med fakes og tenker: "Herregud for en dust. Skjønner han virkelig ikke hvor mye bedre produkt han kunne fått til samme pris?" Om det så er en klokke, en skjorte, en veske eller hva som helst. Det er jo ikke uhørt å betale "overpris" for et merke her inne, men det er jo toppen av idioti å betale overpris for noe du vet
ikke er det merket som er trykket på.
