Det skjer en del rundt Audemars Piguet om dagen som jeg synes er interessant å løfte frem. Samarbeidet med Swatch har allerede blitt mye diskutert, og samtidig ser vi flere auksjonsresultater som ikke helt matcher forventningene mange nok fortsatt har til AP, særlig på Royal Oak.
Bildet over viser et godt eksempel. En tidlig Royal Oak Jumbo med tung historikk, blant annet med visning på Baselworld i 1972. Estimat 100.000–200.000 CHF og hammerpris på ca. 108.000 CHF. Innenfor estimat, men likevel et resultat som for få år siden trolig ville blitt ansett som overraskende lavt gitt modellens status og markedet den gang.
Jeg kjenner ikke detaljene rundt akkurat denne klokken, så det kan selvsagt være forhold som forklarer utfallet. Samtidig stemmer det godt med egne erfaringer. Å selge en pent brukt og velholdt Royal Oak 15300 i dag oppleves vesentlig mer krevende enn det var for bare noen få år siden, både når det gjelder tempo og prisforventning. Her gikk jeg på en skikkelig skrell.
Spørsmålet er hva dette egentlig skyldes. Er det først og fremst dyrtid og lavere risikovilje blant kjøpere, eller ser vi en tydeligere endring i hvordan markedet oppfatter Audemars Piguet som merke. Har Royal Oak mistet noe av den eksklusive følelsen, eller er dette rett og slett en naturlig normalisering etter noen ekstreme år.
Tidligere CEO gjorde jo sitt.
Nysgjerrig på hvordan andre her inne leser markedet akkurat nå. Midlertidig korreksjon, eller tegn på en mer varig endring for AP?
Uansett så gleder jeg meg til å se samarbeidet til Swatch og AP i full blomst
