Høstdepresjon
- Trådstarter Edzilla
- Opprettet
Phenix
Støttemedlem
Det er en vanvittig reise som så vidt har begynt.
Takker for ditt bidrag også @Jørgen
Bildet du tok av Rexhep der han holder bildet av oss to er nå utstilt i AkriviAs nye lokaler
speedieThomas
Støttemedlem
Men ikke tro at turen er over. Kæll har fortsatt rundt seks timer igjen før midnatt, og anbefalt ladetid er sju–åtte timer.
Jeg takket pent Rexhep for at vennskapet vårt har fått utvikle seg til noe mer enn bare et kunde–produsent-forhold. Selv om jeg frykter å bli oppfattet som en «rumpeslikker», føler jeg at det er mye mer i vennskapet vårt enn man kan forvente av et avstandsforhold. Vi har delt mye personlig – både det som gjør vondt og det som gleder. Vi har vidt forskjellig bakgrunn, men er likevel svært like.
Annabelle takket også for besøket, og for alle gavene som ble tatt med fra Norge og delt ut til barna deres. Det var også hyggelig å møte Alex, samt Céline og Tamara. Det føles faktisk litt vemodig å måtte dra så «fort», selv om jeg tross alt har tilbrakt nesten seks timer sammen med dem. Men "Mosselosen" må videre.
Nå ventet en avtale med Franc Vila, som også er en god venn av Rexhep og Annabelle. Som alle som har vært i Genève vet, ligger alt ganske nært hverandre, så jeg gikk raskt bort til Franc sin workshop. Jeg hadde selvsagt med en gave til ham også – denne gangen noe mer voksent: en halvflaske Løiten Sommerakevitt. Franc er ikke redd for en knert eller to i godt lag.
Jeg ble kjent med Franc for fem–seks år siden, da han jobbet med sitt første, det jeg vil kalle et skikkelig high horology independent-prosjekt. Modellen laget han i samarbeid med Rexhep: Franc sto for designet, mens Rexhep tok seg av teknologien. Resultatet ble et ganske «snodig» kunstverk av en klokke, med tourbillon. Fra produktarket hans kan jeg sitere:
FVF1 Tourbillon Superligero
Bildet er sakset fra nettet.
Ikke helt min stil, men jeg kan likevel sette pris på designet og de tekniske spesifikasjonene. Og kanskje enda mer mannen bak – like «gal som han er genial».
Derimot liker jeg hans nye kreasjon, FVF2 Time-Day. Den appellerer mye mer til min smak. Bildene får tale for seg selv – jeg kommer tilbake med noen ord om den senere.
Jeg takket pent Rexhep for at vennskapet vårt har fått utvikle seg til noe mer enn bare et kunde–produsent-forhold. Selv om jeg frykter å bli oppfattet som en «rumpeslikker», føler jeg at det er mye mer i vennskapet vårt enn man kan forvente av et avstandsforhold. Vi har delt mye personlig – både det som gjør vondt og det som gleder. Vi har vidt forskjellig bakgrunn, men er likevel svært like.
Annabelle takket også for besøket, og for alle gavene som ble tatt med fra Norge og delt ut til barna deres. Det var også hyggelig å møte Alex, samt Céline og Tamara. Det føles faktisk litt vemodig å måtte dra så «fort», selv om jeg tross alt har tilbrakt nesten seks timer sammen med dem. Men "Mosselosen" må videre.
Nå ventet en avtale med Franc Vila, som også er en god venn av Rexhep og Annabelle. Som alle som har vært i Genève vet, ligger alt ganske nært hverandre, så jeg gikk raskt bort til Franc sin workshop. Jeg hadde selvsagt med en gave til ham også – denne gangen noe mer voksent: en halvflaske Løiten Sommerakevitt. Franc er ikke redd for en knert eller to i godt lag.
Jeg ble kjent med Franc for fem–seks år siden, da han jobbet med sitt første, det jeg vil kalle et skikkelig high horology independent-prosjekt. Modellen laget han i samarbeid med Rexhep: Franc sto for designet, mens Rexhep tok seg av teknologien. Resultatet ble et ganske «snodig» kunstverk av en klokke, med tourbillon. Fra produktarket hans kan jeg sitere:
FVF1 Tourbillon Superligero
- Manuelt opptrekk
- Sentraltime- og minuttvisere
- 60-sekunders tourbillon klokken 6
- 3D-emalje dag–natt-indikator
- Heptagonal dag-i-uken-visning
- Høyeffektiv fjærhus med 100 timers gangreserve
- Regulator: 15-tanns sveitsisk ankergang med justerbar balanse (4 reguleringsskruer og 8 inertiale skruer, diameter 8,2 mm), støtsikker med Genève-feste
Bildet er sakset fra nettet.
Ikke helt min stil, men jeg kan likevel sette pris på designet og de tekniske spesifikasjonene. Og kanskje enda mer mannen bak – like «gal som han er genial».
Derimot liker jeg hans nye kreasjon, FVF2 Time-Day. Den appellerer mye mer til min smak. Bildene får tale for seg selv – jeg kommer tilbake med noen ord om den senere.
Redigert:
Francs nye kreasjon appellerer sterkt til meg. Jeg har faktisk fått tilsendt bilder av modellen jevnlig helt fra tidlig idéfase – både med tanke på det estetiske og det mer tekniske.
Jeg kan såpass frimodig dele at F.P. Journe har produsert de fleste komponentene til denne klokken. Franc legger ikke skjul på at han samarbeider med de beste i bransjen – og det er tydelig at de også ønsker å jobbe med ham.
Horna, eller lugsa som vi sier er etter min mening noe av det mest spennende ved FVF2. Sammen med «bumperne» ved klokken ni og tre fungerer de som støtdempere. Dette er både et finurlig designelement og en praktisk funksjon. Ikke at jeg selv ville brukt klokken som en sportsklokke, men Franc mener at disse urene skal være til for både hverdag og fest. Da gir det mening å sørge for at klokken er best mulig beskyttet, uten at det estetiske svekkes.
Jeg kan også avsløre at Xhevdet har hatt en finger – eller kanskje ti – med i dette prosjektet. Men detaljene husker jeg dessverre ikke helt, da flasken med Løiten allerede var godt åpnet.
Jeg kan såpass frimodig dele at F.P. Journe har produsert de fleste komponentene til denne klokken. Franc legger ikke skjul på at han samarbeider med de beste i bransjen – og det er tydelig at de også ønsker å jobbe med ham.
Horna, eller lugsa som vi sier er etter min mening noe av det mest spennende ved FVF2. Sammen med «bumperne» ved klokken ni og tre fungerer de som støtdempere. Dette er både et finurlig designelement og en praktisk funksjon. Ikke at jeg selv ville brukt klokken som en sportsklokke, men Franc mener at disse urene skal være til for både hverdag og fest. Da gir det mening å sørge for at klokken er best mulig beskyttet, uten at det estetiske svekkes.
Jeg kan også avsløre at Xhevdet har hatt en finger – eller kanskje ti – med i dette prosjektet. Men detaljene husker jeg dessverre ikke helt, da flasken med Løiten allerede var godt åpnet.
Jeg fikk en omvisning på atelieret til Franc. Han har to ansatte urmakere. Den ene er sønnen hans, Lucas, som også arbeider med CAD/3D og har en sterk interesse for estetikk, form og farge. Lucas er dessuten en nær venn av Xhevdet, som vi nå skulle besøke. Bare en kort rusletur i ruskeværet skiller de to atelierene. På veien dit traff jeg også Carla – niesen til François-Paul Journe – som jobber ved F.P. Journe-butikken i Genève. Et hyggelig gjensyn.
Hos Xhevdet ble jeg møtt med en stor klem og den varmeste velkomsten man kan tenke seg. Atelieret hans er romslig, flott innredet, og bærer tydelig preg av å være hans eget. Kunsten på veggene, musikken fra platespilleren og de nøye utvalgte møblene gjør helheten personlig og levende. Jeg har lenge hevdet at Xhevdet er den mest progressive av Rexhepi-brødrene. Det merker man bare ved å se forskjellen i klesstil. Denne dagen hadde han på seg en vid blå skinnbukse og en rød skinnjakke – en kombinasjon de færreste kan bære uten å se ut som de er på vei til en temafest fra 1985.
Klokken som sikkert flere har god kjennskap til. Denne er også inspirasjonen til Xhevdet sin første armbåndsur.
I dag har Xhevdet to ansatte på heltid i tillegg til seg selv. Likevel gjør han fortsatt det aller meste, men henter inn spesialkompetanse der det trengs, blant annet innen CAD/3D.
Jeg har bare møtt Xhevdet et par ganger tidligere, men siden vi begge bruker mye tid på sosiale medier og ofte prater bak tastaturet, føles det som om vi kjenner hverandre ganske godt. Han har dessuten vært en fast del av bursdags- og julegavelisten min. Så om dere som følger tråden en dag besøker Xhevdet, kan dere se om dere finner noen norske elementer utstilt hos ham.
Hos Xhevdet ble jeg møtt med en stor klem og den varmeste velkomsten man kan tenke seg. Atelieret hans er romslig, flott innredet, og bærer tydelig preg av å være hans eget. Kunsten på veggene, musikken fra platespilleren og de nøye utvalgte møblene gjør helheten personlig og levende. Jeg har lenge hevdet at Xhevdet er den mest progressive av Rexhepi-brødrene. Det merker man bare ved å se forskjellen i klesstil. Denne dagen hadde han på seg en vid blå skinnbukse og en rød skinnjakke – en kombinasjon de færreste kan bære uten å se ut som de er på vei til en temafest fra 1985.
Klokken som sikkert flere har god kjennskap til. Denne er også inspirasjonen til Xhevdet sin første armbåndsur.
I dag har Xhevdet to ansatte på heltid i tillegg til seg selv. Likevel gjør han fortsatt det aller meste, men henter inn spesialkompetanse der det trengs, blant annet innen CAD/3D.
Jeg har bare møtt Xhevdet et par ganger tidligere, men siden vi begge bruker mye tid på sosiale medier og ofte prater bak tastaturet, føles det som om vi kjenner hverandre ganske godt. Han har dessuten vært en fast del av bursdags- og julegavelisten min. Så om dere som følger tråden en dag besøker Xhevdet, kan dere se om dere finner noen norske elementer utstilt hos ham.
