Seiko blir til
Seiko sin historie startet tilbake i 1892, da urmakeren Kintaro Hattori kjøpte seg en fabrikk, dannet selskapet Seikosha og startet med klokkeproduksjon. I første rekke var det snakk om veggklokker, men i 1895 startet produksjonen av lommeuret
Time Keeper. 18 år senere, i 1913, så klokken
Laurel dagens lys, deres første armbåndsur. Tiårene gikk og navnet på skiven ble etterhvert byttet ut med Seiko.
Seiko sitt Time Keeper lommeur som kom i 1895, og deres Laurel fra 1913. Bilder fra Seiko sine sider.
Seiko til topps
Himalayas fjelltopper ble et mål for stadig flere ekspedisjoner i årene mellom første og andre verdenskrig. I 1936 lykkes en japansk ekspedisjon ledet av Yaichi Hotta å klatre Nanda Kot på 6 861 meter i India. Med seg hadde han et Seikosha Right, et svært presist lommeur.
Etter andre verdenskrig fortsatte japanernes klatreekspedisjoner, og i mai 1956 lyktes et japansk team å være de første til topps på Manaslu på 8 163 meter, verdens åttende høyeste fjell. I takt med slike bragder ble fjellklatring naturlig nok svært populært i Japan.
Seiko Laurel
På 1950-tallet lanserte Seiko flere nye modeller med navnet Seiko Laurel på skiven. En av disse var
Seiko Laurel Alpinist, referanse 14041, som kom på markedet i 1959. Flere artikler rundt om på nettet angir 1961, men Seiko selv angir 1959 og det bør vi stole på. Klokken er nemlig oppført i en produktkatalog fra desember 1959. Modellene var rettet mot
Yama-otoko (fjellmenn) og laget for fjellklatring. De var utviklet med bakgrunn i klokken Seiko Marvel 14041 fra 1958 som kom med en støvbeskyttet kasse. Klokkene hadde en enkel og lettlest skive med en robust kasse, visere med selvlysende materiale og et manuelt urverk som var rimelig støtsikkert og nøyaktig. De kom med en lærreim av bund-typen for å ikke bare beskytte armen mot kulde, men også for å beskytte urkassen mot fukt
. Jeg skriver i flertall, ettersom den samme referansen kom med en sort og en hvit eller kremfarget skive. Sistnevnte kom noe senere enn den sorte, og ble produsert en begrenset periode. De er ikke lette å finne. Laurel Alpinist fikk et manuelt kaliber, Seikosha med 17 juveler, diashock og 18 000 halvsvininger per time. Urskiven er lett gjenkjennelig med
Seiko Laurel skrevet øverst, og
Alpinist og
Diashock 17J i nedre halvdel. Dessuten er timemarkørene lette å kjenne igjen, spesielt klokken 3, 6, 9 og 12 der de har form som trekanter. Ser du godt etter, så ser du at markøren klokken 12 har en diamant plassert i trekanten. Det er antatt at dette skal representere fjell. Prisen var 4 500 Yen den gang.
To svært sjeldne og legendariske klokker; Seiko Laurel Alpinist 14041 med lys og mørk skive. Bilde: Matthew Mitchell og et utsnitt av en eldre Seikokatalog.
Seiko Champion
Utover på 60-tallet kom flere nye klokker, og som nevnt er det ikke spesielt lett å finne ut akkurat hvilke og når de ulike klokkene ble lansert. Alpinist-serien ble nå flyttet fra Laurel til Champion, et annet av Seiko sine undermerker eller serier. I 1961 kom
Seiko Champion Alpinist, referanse J13033. Denne ble lansert i flere ulike varianter. Den første utgaven, mr Ryugo kaller den
type 1, skilte seg fra originalen med trapesformede timemarkører, og man kan raskt kjenne den igjen på timemarkøren klokken 12, som har en trekant i nedre del. Rett innenfor timemarkørene er det angitt minuttmarkører med enkle streker. I øvre del av skiven står
Seiko Champion, og under viserne står
Alpinist og
Diashock 17J. For å beskytte klokken enda bedre, så ble den levert med en lærreim som kunne foldes over klokken. Neste modell,
type 2, kom antageligvis i løpet av det neste året, og den kom i tre utgaver med enten sort eller lys skive, samt en med lys skive og gullbelagt urkasse. Sistnevnte er det svært lite informasjon om, og den beste kilden er en produktkatalog;
Seiko News 1961 No.36 Waterproof watches. Den store forskjellen fra type 1 er at minuttmarkørene nå er flyttet til ytterkanten av skiven, med sorte streker på en lys bakgrunn. Timemarkørene og teksten er forøvrig svært lik type 1.
Seiko Champion Alpinist J13033 type 2 med begge skivevarianter. Bilder: Matthew Mitchell.
Med
type 3 skjer det mer tydelige endringer. En i all beskjedenhet legendarisk skive; lys med sektormønster, der hver strek som utgår fra sentrum møter timemarkørene. Ut mot kanten av skiven løper en sort ring og deretter minuttmarkeringer. I den ytre sirkelen er det selvlysende timemarkører. På skiven er
Diashock 17J flyttet opp til øvre del, rett under
Seiko Champion, og under
Alpinist står det
Water proof (tidlige utgaver hadde i stedet for
Water proof teksten
Diashock 17J nederst på skiven). Urverket på de tre J13033 er mest sannsynlig det samme som originalen.
Seiko Champion Alpinist J13033 type 3 og Seiko Champion Alpinist J13049. Bilder: Matthew Mitchell.
J13033 type 3 ble fulgt av to klokker som lignet den,
referanse J13043 og J13049. Antageligvis samme urverk i disse også. De har lignende sektorskive, men sirkelen med minuttmarkører er nå flyttet litt inn på skiven, med en sort ytre sirkel. Jeg har ikke klart å finne noen tydelige forskjeller mellom J13043 og J13049, men det kan dreie seg om ulike urkasser. Den viktigste forandringen med disse to klokkene ble baklokket til urkassen. Her ble nemlig den kjente graveringen av fjellene plassert. Et kjennemerke som skulle vare frem til 2020. I mai 1963 ble
Champion 850 Alpinist, referanse J13079 lansert. Ved første øyekast ligner den sine forgjengere i Champion-serien, men den hadde et nytt urverk, kaliber 850, og dette ble markert på skiven. Dessuten fikk den tall på skiven; 14, 16, 18, 20 og 22.
Seiko Champion 850 Alpinist J13079. Bilder: Matthew Mitchell.
Samme år kom
Champion 850 Alpinist, referanse 85899. Dette ble tre ulike klokker; en med lys skive og STP-kasse (antageligvis stålkasse), og to med gullbelagt kasse, timemarkører og visere over en henholdsvis sølvfarget eller sort skive. Dette var klokker for de penere anledningene, og de fikk et urverk av samme type; kaliber 851.
Seiko Champion 850 Alpinist 85899 STP-kasse og Seiko Champion 850 Alpinist 85899 med forgylt kasse og sort skive. Bilder: Matthew Mitchell.