"Ur" er dansk, "klokke" er svensk? Det finnes flere tilsvarende eksempler på norsk hvor vi har to ulike ord for det samme, som feks. spise/ete, kveld/aften, tale/snakke.
Som gode klokkesnobber heller vi vel mer mot den danske talemåten...? :)
Her er jeg faktisk enig. I den bransjen jeg jobber i er i hvertfall selger ansvarlig helt frem til produktet er overlevert til kunden. Jeg mener at det er urimelig at kjøper skal betale noenting somhelst for et produkt han ikke har fått.