Og så oppdager jeg først nå, at løsningen jeg fant ved hjelp av python er nøyaktig den samme som Achille Brocot fant i 1862.
Jeg sleit litt med å finne ut av dette. Avstanden fra de tre hjulene over til timehjulet i senter var for stor, og utvekslingen var ikke stor nok til at det kunne være det som drev månefasen. Løsningen fant jeg på et av Monochrome sine bilder - det er ukehjulet som driver månefasen, på samme måte som i Kurt Klaus sin opprinnelige variant.Nysgjerrig som jeg er sendte jeg en epost til IWC på lørdag og spurte hva referanseverdien deres var. Allerede i dag fikk jeg svar fra teknisk direktør Lorenz Brunner. Først et som egentlig ikke fortalte så mye mer enn pressemeldingen, men på oppfølgingsspørsmål ga han utfyllende svar i løpet av en halvtime, og han virket oppriktig glad for nerdete spørsmål. Kudos!
De hadde tenkt gjennom de samme problemstillingene som meg, at siden månens periode stadig øker, så kan du få en nesten uendelig stor nøyaktighet dersom du velger 'riktig' referansedato. De har derfor valgt å sette 29d 12t 44min 2.880000000 som det målet de siktet mot i beregningene. (Det er også en riktigere verdi enn Strehler's). Samtidig satt de minste og største antall mulige tenner på tannhjul til å være hhv. 18 og 120.
Å regne gjennom alle de mulige kombinasjonene tar for lang tid på en laptop, men ut fra bildene i pressemeldingen går det an å snevre inn mulighetene ganske mye. I tillegg til de tre parene av tannhjul vi ser her, må det siste sitte på den roterende månedisken og sannsynligvis et tilknyttet timeviseren i sentrum. Da blir det åtte tannhjul som må beregnes, men det bør være mulig å løse i løpet av morgendagen.
Vis vedlegg 367186
Det var egget, men ikke et hønseegg.Ikke ofte jeg leser skikkelig nerderi, men dette var bra!!
Når du er ferdig så er det fint om du kan løse den der med hønen og egget, på tide vi får vite hva som kom først!