* K L O K K E S T A F E T T E N *

PART 1:


I dagene før det var min tur til å presentere klokkesamlingen så har jeg fundert litt – er jeg egentlig en samler?

Jeg er av natur en som «tar vare på», dvs. å kaste eller på annen måte kvitte seg med ting er ikke så lett. Derfor har jeg mye rart liggende, både av praktiske, men også av nostalgiske grunner. Og det at man har en gjenstand man setter pris på kan noen ganger føre til at man ønsker seg flere varianter av samme objekt. Slik har det for min del vært med Tandberg Hi-Fi, Sailor maritime radioer, kniver og klokker.



I min klokkeboks finner man ikke noen, i klokkesammenheng, ekslusive, high-end kostbare klokker. Her er en blanding av litt av hvert, noen Omegaer, noen Seikoer, litt vintage, noen med affeksjonsverdi, noen beatere, noen for pent og noen litt dyrere. Og hver enkelt klokke kan gjerne plasseres i flere av disse segmentene.



Noen Omegaer:
Seamaster 300 Pro Non-AC, Speedmaster Pro Moonwatch, Constellation f300, Seamaster Unishell, Lommeur (1927)
IMG_1057.JPG




Noen Seikoer:
7548-700b Diver, 6138-3002 Jumbo, SBDC033 (Blumo), Premier Kinetic, SNZG09 Military Automatic Sports
IMG_1058.JPG



Litt Vintage:
Seamaster Unishell, Certina Argonaut 280, Tissot Seastar Navigator krono, Seiko 6138-3002 Jumbo, Seiko 7548-700b Diver
IMG_1064.JPG



Noen med affeksjonsverdi:
Certina Argonaut 280, Citizen Quartz Digital, Seiko Premier Kinetic
IMG_1066(1).JPG



Noen beatere:
Seiko SBDC033 (Blumo), Seiko SNZG09 Military Automatic Sports
IMG_1063.JPG



Noen for pent:
Nomos Club Dunkel, Omega Constellation f300
IMG_1062.JPG



Noen litt dyrere:
Omega Speedmaster Pro Moonwatch, Nomos Club Dunkel, Omega Seamaster 300 Pro Non-AC
IMG_1065(1).JPG




Så er det sånn at både smaken og interessen endre seg etter hvert, og det vises på klokkeboksens innhold. For noen år siden hadde jeg en Seiko Pogue med 6139 verket, handlet meg så en Zenith De Luca med El Primero verk, da slo det meg at jeg burde få tak i en klokke med Caliber 11 slik at det ble en samling med de 3 aller første automatiske kronograf verkene, og aller helst alle fra 1969, les gjerne mer om kronograf kappløpet her: Project 99

Fikk tak i en 6139 fra 1969 men Caliber 11 kom aldri inn, så tanken ble lagt bort. Både Zenithen og Seikoen ble solgt fordi noe annet lokket…



Historier har alltid appellert til meg, Zenith De Luca med El Primero er ikke bare historien om kronograf kappløpet, men også historien om Zeniths gjeninntreden som produsent av mekaniske urverk. Charles Vermot var mannen som pakket bort både ferdige El Primero urverk, tegninger og hele produksjonslinjen da det kom instruks fra toppen om at det fremover kun var quartsverk det skulle dreie seg om. Det ble redningen da tiden kom at markedet igjen etterspurte mekaniske klokker.

Og så er det historien om Zeniths italienske importagent ved navn De Luca. Enda mer herlig nerding om Zenith og The Italian Connection finner man selvsagt på Tidssonen. De Luca ble solgt, angrer nå…



En annen klokke med historie er Heuer Bundeswehr 1550 SG. Se også omtale hos Analog:Shift. Min Heuer Bund ble solgt – angrer… Og historien om Bund topper seg selvsagt i den norske Luftforsvaret varianten.



Romfartshistorie er jo spennende greier, jeg er gammel nok til å ha opplevd månelandingen i 1969, da lå jeg på teppegulvet under salongbordet i stuen og så på uskarpe, flimrete sort-hvitt bilder på TV’n mens Erik Tandberg og Jan P. Jansen kommenterte det historiske øyeblikket. At «klokker i rommet» senere er blitt en greie er jo ikke så rart, gutter/mannfolk (alt etter som) tiltrekkes ofte av alt som har med fart, spenning og teknikk og gjøre. For min del førte det til en tid med stor interesse for den allerede nevnte Seiko Pogue, navngitt etter eieren Colonel William Pogue. «Klokker i rommet» segmentet ledet meg selvsagt videre, til den uunngåelige Speedmaster Moonwatch. Og jeg måtte også teste en Bulova Lunar Pilot. Og jeg tør aldri tenke på om jeg for alvor skulle koblet min interesse for både polar- og maritim historie til klokkehobbyen.

Med min hang til historie og gode fortellinger er jeg en som nesten alle klokkefabrikater henvender seg til, de har jo bortimot alle vært her siden den industrielle revolusjon og alle har de klokkemodeller de ønsker å knytte til en flott historie. Jeg er på mange måter et lett bytte – men realisme og økonomi er en god bremsekloss…

Konklusjonen er vel at jeg ikke nødvendigvis er en samler – men heller en nostalgiker og oppdager, av gode historier knyttet opp mot spennende klokker. Og det er vel derfor jeg her skriver omtrent like mye om klokker jeg ikke lengre eier.
 
Redigert:
PART 2:

Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.



Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Non AC.jpg

41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.

Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).

Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.

Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.

Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Hummer.jpg
Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches

Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.



Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Speedmaster.jpg

Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.



Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?

Seamaster KR.jpg

For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.

Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.



Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Omega lommeur.jpg

Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.

Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.

Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.

Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.

Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.

De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.
 
PART 2:

Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.



Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Vis vedlegg 358157
41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.

Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).

Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.

Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.

Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Vis vedlegg 358158
Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches

Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.



Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Vis vedlegg 358159
Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.



Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?

Vis vedlegg 358160
For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.

Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.



Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Vis vedlegg 358161
Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.

Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.

Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.

Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.

Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.

De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.
Kult! Ja, du er en samler:) Men morsom diskusjon du drar opp med deg selv. Har selv konkludert med at jeg ikke er en samler fordi jeg ikke sliter med å selge, og ha flere enn en klokker er er resultat av sterk interesse for klokker.

Visste ikke om omga non-ac’n, dødskul! AC logo/stæsj har vært grunnen til at jeg ikke har kjøpt denne.

Stemmegaffel som valggrunnlag, perfekt nerd :love:
 
  • Liker
Reaksjoner: westmouth
Overordnet
Flott formulert og fin flyt i historiefortellingen. Jeg fikk lyst å følge noen av de oppgitte informasjonskildene dine og lese litt på en regntung søndag. Takk.
Part 1: Fiffig løsning å plassere klokkene i de syv løst definerte kategoriene. Det viser jo med all tydelighet overfor oss andre at det er lett å være for kategorisk opp mot en gitt klokke: "Den er sånn". En klokke kan ha flere fasetter og høre hjemme i flere bruksdomener . både objektive og subjektive.
Part 2: Når jeg hadde en 2234.50 Seamaster GMT, så husker jeg at jeg likte non-AC versjonen du har særdeles godt da den ikke var så "branded". Versjonen du har i hende nå er uten tvil den aller fineste. Den ser jo egentlig moderne ut i dag (på gummi, da lenken daterer den mer enn urkassen). Så blir jeg alltid litt mind baffeled når klokker i dag er tykkere en sine forgjengere selv om de har lik rating på WR.

Hvis jeg kunne velge meg én klokke fra samlingen din?
En kollega hadde for noen år siden en klokke med stemmegaffel. Lånte den en dag. Man ble jo seende ut som en raring der man ofte holdt klokken opp til øret og lyttet. Anyway, det jeg prøver å si er at jeg sliter med å velge én av følgende tre klokker: Certina Argonaut 280, Constellation f300 og Seamasteren uten AC-brandingen. Jo mer jeg ser på dem, jo rettere blir det å gå for Seamasteren. Faktisk så mye at jeg allerede søker litt etter en slik på nettet.

For vurdering
For første gang i denne tråden skal jeg la være og gi innspill under denne overskriften. Jeg har allerede åpnet denne linken i en ny fane og leser.
 
  • Liker
Reaksjoner: westmouth
PART 2:

Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.



Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Vis vedlegg 358157
41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.

Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).

Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.

Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.

Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Vis vedlegg 358158
Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches

Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.



Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Vis vedlegg 358159
Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.



Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?

Vis vedlegg 358160
For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.

Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.



Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Vis vedlegg 358161
Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.

Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.

Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.

Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.

Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.

De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.

Glimrende post! Takk.

Ja, du er en samler, men en gjennomtenkt en som gjør det av de rette grunnene. Samler som i "collector", ikke "hoarder". ;)
 
  • Liker
Reaksjoner: westmouth
Flott samling, og takk som deler. Personlig så hadde jeg latt Seiko-kronografen gå. Neste inn, det er jo masse spennende regatta-timere, hva med en Alpina Extreme Sailing Regatta Timer:

Vis vedlegg 358122


Takk for det! Og takk for et godt forslag! Forsøkte å se litt etter denne nå, de er nok ikke lette å komme over. Ingen på C24...
Skal lese meg litt opp, mye mulig dette er en klokke som må prøves (om jeg kommer over en) :)

Omfattende samling og mange flotte klokker. Longines Spirit Zulu Time har jeg kikket litt på selv. Spirit serien liker jeg godt og jeg skulle gjerne hatt en GMT:) Omega PO er også en favoritt, jeg hadde en selv et lite øyeblikk men tilfeldigvis så dukket det opp noe annet som trengte likviditet
Støtter deg i ønsket om Luftforsvaret/Bund og absolutt en Ingenieur

Takk for det! Ja, Spirit-serien er knallfine og Zulu Time anbefales. De ligger pent brukt til omkring 27-29 k på finn.
Jeg holder øynene åpne for både Bund og Luftforsvaret :cool:

@seiltid


Skrapt sammen i en fei. Beklager Chris, han er ikke helt innforstått med Chopard

Tusen takk! :)
 
  • Liker
Reaksjoner: Ban
Seiltid. Hvor kommer navnet fra? Seilinteresse? Som ikke aktiv offiser på laveste grad i Kongelig norske marine og med oppvekst på Sørlandet har hav, båd, østers, sjø, bris, bølger og seil alltid ligget meg nært (nærmest). Første gang jeg så en Corum ble jeg veldig fascinert, dog aldri eid en selv. Men kanskje noe for deg?
Vis vedlegg 358131

Jeg har vokst opp med seilbåt og har det best om sommeren når jeg er til havs og under seil.
Corum - den produsenten hadde jeg ikke forventet forslag om. Corum forbinder jeg mest med snodige sjørøverklokker og pokerklokker, men jeg har ikke satt meg noe særlig inn i merket. Her har jeg mye å grave i, ser jeg :geek: Takk for innspillet!

Denne tråden fortsetter å levere. Fin samling, historie og flotte bilder. CW Twelve hadde jeg en liten hang-up på tidligere, men la det fra meg. Nå har det imidlertid begynt å kverne igjen. For egen del er nok 36mm mest aktuell. Men jeg liker å se og ta på klokker i butikk og det er litt mer jobb med CW (det er vel showroom i London?).

Ellers enig med @speedieThomas om at det mangler noen fargeklatter, men det regner jeg med du er i gang med å jakte på allerede.

Takk for det! Ja, CW the Twelve er ikke dum. Du må gjerne ta en nærmere titt på min.
Og joda, her jaktes det daglig :LOL:

Synes denne tråden er helt konge! Det er sånne ting som dette TS har manglet den siste tiden. Kjempekudos til @Dazed for å dra dette i gang. Super tråd som man kan kose seg med hver eneste dag og ikke bare se hver enkelt sin samling men også lese mange kjempebra kommentarer og betraktninger.

Og angående @seiltid sin samling så har jeg allerede blitt preget og gått på en smell. Så inspirerende er det også!

Takk ingen @Dazed og takk til alle som hiver seg med og tar seg bryet med å sette av litt tid for å skape litt fuzz og god stemning!

Takk for det! Det er trivelig med dette forumet, og spesielt hyggelig å være til inspirasjon. Gleder meg til bilder i morgen eller tirsdag!
 
  • Liker
Reaksjoner: westmouth og Genta
PART 2:

Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.



Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Vis vedlegg 358157
41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.

Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).

Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.

Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.

Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Vis vedlegg 358158
Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches

Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.



Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Vis vedlegg 358159
Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.



Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?

Vis vedlegg 358160
For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.

Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.



Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Vis vedlegg 358161
Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.

Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.

Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.

Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.

Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.

De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.

Fantastisk gjennomgang av samlingen din @westmouth, takk for deling! Virkelig vintage-rik denne her.

Her synes jeg nok Non-AC Seamasteren er den aller, aller kuleste.

Hummeren er en god nummer to. Jeg er fascinert av stemmegaffel-teknologien men har lurt litt på hvordan disse er å vedlikeholde i fremtiden...
 
  • Liker
Reaksjoner: westmouth
@westmouth

En samling med sjel! Flott presentasjon, og ikke minst dypdykk i noen av klokkene. Jeg har kost meg med å lese dette inne foran peisen i det rådende uværet. Inspirerende!

Jeg liker veldig godt din tilnærming til klokker i en historisk kontekst. Slik som idéen du hadde om kronografene fra 1969. Synd de måtte vike, for disse skulle jeg likt å se her. Og det samme med Heuer Bund. Jeg har selv et håp om å snuble over en som er solid nok til at jeg tørr kjøpe.

Som flere andre før meg, så liker jeg særs godt Omega Seamaster 300 Pro Non-AC. Men Nomos Club og Certina Argonaut er også klokker jeg liker. Og selvfølgelig også din arvede Seamaster - den var skikkelig fin! Den blir ikke mindre spennende med din fars fartstid til sjøs, et flott minne du har med deg videre.

Tusen takk for at du deler!
 
PART 2:

Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.



Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Vis vedlegg 358157
41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.

Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).

Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.

Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.

Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Vis vedlegg 358158
Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches

Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.



Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Vis vedlegg 358159
Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.



Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?

Vis vedlegg 358160
For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.

Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.



Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Vis vedlegg 358161
Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.

Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.

Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.

Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.

Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.

De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.
Dette var fin lesning på en ellers (værmessig) utrivelig søndags formiddag. Du har veldig gode historier rundt mange av klokkene og særlig historien om Seamasteren etter din far var fin å lese.

Jeg har bare solgt én klokke så kanskje jeg også er en samler. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som det, men med denne definisjonen kvalifiserer jeg kanskje. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å være det egentlig. Fikk litt å tenke på.
 
Kult! Ja, du er en samler:) Men morsom diskusjon du drar opp med deg selv. Har selv konkludert med at jeg ikke er en samler fordi jeg ikke sliter med å selge, og ha flere enn en klokker er er resultat av sterk interesse for klokker.

Visste ikke om omga non-ac’n, dødskul! AC logo/stæsj har vært grunnen til at jeg ikke har kjøpt denne.

Stemmegaffel som valggrunnlag, perfekt nerd :love:
Blir aldri ferdig med å diskutere med meg selv, får så gode motargumenter (er det en diagnose for slikt):LOL:
Enig ang AC logo/stash, bedre uten. Og liker heller ikke LE i 10.000 eks
Tuningfork er gøy…(y)
 
  • Elsker
Reaksjoner: Genta
Overordnet
Flott formulert og fin flyt i historiefortellingen. Jeg fikk lyst å følge noen av de oppgitte informasjonskildene dine og lese litt på en regntung søndag. Takk.
Part 1: Fiffig løsning å plassere klokkene i de syv løst definerte kategoriene. Det viser jo med all tydelighet overfor oss andre at det er lett å være for kategorisk opp mot en gitt klokke: "Den er sånn". En klokke kan ha flere fasetter og høre hjemme i flere bruksdomener . både objektive og subjektive.
Part 2: Når jeg hadde en 2234.50 Seamaster GMT, så husker jeg at jeg likte non-AC versjonen du har særdeles godt da den ikke var så "branded". Versjonen du har i hende nå er uten tvil den aller fineste. Den ser jo egentlig moderne ut i dag (på gummi, da lenken daterer den mer enn urkassen). Så blir jeg alltid litt mind baffeled når klokker i dag er tykkere en sine forgjengere selv om de har lik rating på WR.

Hvis jeg kunne velge meg én klokke fra samlingen din?
En kollega hadde for noen år siden en klokke med stemmegaffel. Lånte den en dag. Man ble jo seende ut som en raring der man ofte holdt klokken opp til øret og lyttet. Anyway, det jeg prøver å si er at jeg sliter med å velge én av følgende tre klokker: Certina Argonaut 280, Constellation f300 og Seamasteren uten AC-brandingen. Jo mer jeg ser på dem, jo rettere blir det å gå for Seamasteren. Faktisk så mye at jeg allerede søker litt etter en slik på nettet.

For vurdering
For første gang i denne tråden skal jeg la være og gi innspill under denne overskriften. Jeg har allerede åpnet denne linken i en ny fane og leser.
Takk for kommentarer. Ang gummi på Seamasteren, jeg er så heldig at jeg har den originale Omega double ridge remmen med tilhørende, spesial foldespenne. Handlet den for noen år siden da jeg hadde en Electric Blue. Perfekt til Non-AC også.
IMG_3325.jpeg

IMG_1813.jpeg

IMG_3321.jpeg


Ellers, hva er det med Argonauten som gjør at den kommer på vurderingslists di?
 
@westmouth

En samling med sjel! Flott presentasjon, og ikke minst dypdykk i noen av klokkene. Jeg har kost meg med å lese dette inne foran peisen i det rådende uværet. Inspirerende!

Jeg liker veldig godt din tilnærming til klokker i en historisk kontekst. Slik som idéen du hadde om kronografene fra 1969. Synd de måtte vike, for disse skulle jeg likt å se her. Og det samme med Heuer Bund. Jeg har selv et håp om å snuble over en som er solid nok til at jeg tørr kjøpe.

Som flere andre før meg, så liker jeg særs godt Omega Seamaster 300 Pro Non-AC. Men Nomos Club og Certina Argonaut er også klokker jeg liker. Og selvfølgelig også din arvede Seamaster - den var skikkelig fin! Den blir ikke mindre spennende med din fars fartstid til sjøs, et flott minne du har med deg videre.

Tusen takk for at du deler!
Det der med kronografene var et forsøk på å bli en samler, holde seg til et segment, med et overordnet formål, en ide, om du vil.
Men cal. 11 ble etterhvert så dyrt og et prosjekt på hytta kom opp. Da røyk både De Luca og Bund - for småpenger egentlig, relatert til hytteoppussingen. Burde beholdt dem. Og det ble slutten for krono race tanken. Men hyggelige minner
IMG_3165.jpeg

IMG_4496.jpeg

IMG_0946.jpeg
 
  • Liker
Reaksjoner: Matsmet og seiltid