Jeg ser ikke noe i veien for at tråden bare kan fortsette når alle de forhåndspåmeldte har løpt.@Chronodiver ba om æresrunden.
* K L O K K E S T A F E T T E N *
- Trådstarter Dazed
- Opprettet
- Medlem
- 26. april 2011
- Innlegg
- 5.098
Heftig @Heftos!
Du skal ikke ha dårlig samvittighet for Rolex-tung samling.
116515 vel? Den er helt rå med den skiva! Kan bytte i en fxd uten ventetid, hvis du vil?
Kjenner meg veldig igjen, tilsvarende argumenter har vært gjeldende for mange klokkevalg:
«Jeg leste en gang i en klokkeblogg at du ikke kunne regne deg som seriøs dykker med mindre du dykket med Blancpain. Og selv om det er en helt idiotisk påstand så var frøet sådd».
GrimReaper
Støttemedlem
Wow!! Dette er krem @Heftos
for en fantastisk flott samling, og helt etter min smak. Dette kunne fort vært min egen. Og en skikkelig tungvektersamling må det være lov å si! Rått!
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.008
Kun en kort løypemelding. Artig med en slik tråd @Dazed har dratt i gang og andre følger opp, samt se hva andre har i samlingen og reflektere hva man selv ville valgt fra andres preferanser for å komplettere egne G-Shocks. Litt av poenget med tråden må jo også være å få inspirasjoner til egen samling. Så langt frister en oransje Nomos mer enn forventet.
Redigert:
@Heftos Dette var en rå samling Her er du skikkelig på «kjøret», og det må være vanskelig å velge blant så mye snacks! Jeg hadde kjent på valgets kval hver morgen. Kult at du har 2 JLC, og veldig enig med deg når du skriver at bilder ikke yter disse vakre klokkene rettferdighet. Hvis jeg skal plukke tre favoritter (utelater Speedy siden jeg har det) må det bli IWC, Pepsi og Reverso. Så hadde jeg nok latt 116500 gå til fordel for noe annet siden du har en i gullbling på Oysterflex. BP har jeg vurdert flere ganger tidligere, men størrelsen på 43+ mm blir hakket for stort for min smak.
Her er du skikkelig på «kjøret», og det må være vanskelig å velge blant så mye snacks! Jeg hadde kjent på valgets kval hver morgen. Kult at du har 2 JLC, og veldig enig med deg når du skriver at bilder ikke yter disse vakre klokkene rettferdighet. Hvis jeg skal plukke tre favoritter (utelater Speedy siden jeg har det) må det bli IWC, Pepsi og Reverso. Så hadde jeg nok latt 116500 gå til fordel for noe annet siden du har en i gullbling på Oysterflex. BP har jeg vurdert flere ganger tidligere, men størrelsen på 43+ mm blir hakket for stort for min smak.
- Medlem
- 26. april 2011
- Innlegg
- 5.098
En ting jeg undrer litt på i alle disse flotte og varierte samlingene: hvorfor så lite vintage?
For meg er vintage en kjempespennende dimensjon med behov og mulighet for dypdykk i detaljer (=nerding), og hvor klokkeprodusentene beviser den faktiske kvaliteten.
Edit: eksempel, med noen detaljer å glede seg over... 400m first. 1989 cs 1968. Samme kasse, krone, lenke (9315, visere. Matt skive. Nydelige bezler. Plexi.
For meg er vintage en kjempespennende dimensjon med behov og mulighet for dypdykk i detaljer (=nerding), og hvor klokkeprodusentene beviser den faktiske kvaliteten.
Edit: eksempel, med noen detaljer å glede seg over... 400m first. 1989 cs 1968. Samme kasse, krone, lenke (9315, visere. Matt skive. Nydelige bezler. Plexi.
Redigert:
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.008
Godt spørsmål. Her er forsøk på et godt svar: Det krever mye kunnskap.
Men, det å tilegne seg kunnskap burde jo være et positivt incentiv, ikke sant.
Jeg tror for mange i dag vil ha det enkelt og ikke gidder å tilegne seg den kunnskap som kreves å gjøre et kosher kjøp. Jeg hadde en Red Sub og elsket den, men det vaket alltid en djevel på skulderen som sa et det ville være et sant helvete og få den klokken like fin etter påkrevd service. En Red Sub fra 1970 vil ikke bli tatt lett i mot av enkelte Rolexforhandlere i dag mer enn 50 år etterpå. De har ikke delen som kreves. Man får servicevisere og - urskive. For en 1680 Red Sub er det et mareritt å få en ekte Top Hat plexi når det er påkrevd. Heck, til og med en Tudor fra 70-tallet er problematisk med tanke på service. De jeg ser (for jeg leter innimellom) blir bare dyrere og i dårligere stand. Et paradoks, men sant.
Nå er jo vintage mer enn Rolex og Tudor. Har selv dykket ned i enkle ting som Omega Geneve fra begynnelsen av 70-tallet. Disse er prisgunstige, og mange på Finn og andre plattformer virker kosher ved første øyekast og selger er anerkjent. Når man imidlertid benytter kjente databaser og referanser, så ser man at urskiver er serviceversjoner og/eller visere er byttet. Mange har også en krone som ikke er typeriktige for serienummeret.
Så, hvis man kan ha en "vintage" med ulike deler, så er dette en lett verden å navigere i. Hvis man skal ha alt riktig sett opp mot tidsperioden klokkens serienummer gjenspeiler, så er det et sant helvete av årvåkenhet. For noen er dette en trigger. For andre er det "stay away". Jeg tror derfor at verden blir latere og latere, og at folk ikke gidder å følge vintagesporet. Det er mer nemt å se en klokke som er vintage - enn å eie den.
Min 1680 Red Sub:
GrimReaper
Støttemedlem
Dere har begge interessante betraktninger og poenger. En skikkelig vintage er den drøm og vil gi enhver samling et løft og en ny dimensjon. Men som nevnt, her er kunnskap alt. Jeg tror det stopper mange fra å prøve, de er redd for å kjøpe en franken eller et dårlig eksemplar.Godt spørsmål. Her er forsøk på et godt svar: Det krever mye kunnskap.
Men, det å tilegne seg kunnskap burde jo være et positivt incentiv, ikke sant.
Jeg tror for mange i dag vil ha det enkelt og ikke gidder å tilegne seg den kunnskap som kreves å gjøre et kosher kjøp. Jeg hadde en Red Sub og elsket den, men det vaket alltid en djevel på skulderen som sa et det ville være et sant helvete og få den klokken like fin etter påkrevd service. En Red Sub fra 1970 vil ikke bli tatt lett i mot av enkelte Rolexforhandlere i dag mer enn 50 år etterpå. De har ikke delen som kreves. Man får servicevisere og - urskive. For en 1680 Red Sub er det et mareritt å få en ekte Top Hat plexi når det er påkrevd. Heck, til og med en Tudor fra 70-tallet er problematisk med tanke på service. De jeg ser (for jeg leter innimellom) blir bare dyrere og i dårligere stand. Et paradoks, men sant.
Nå er jo vintage mer enn Rolex og Tudor. Har selv dykket ned i enkle ting som Omega Geneve fra begynnelsen av 70-tallet. Disse er prisgunstige, og mange på Finn og andre plattformer virker kosher ved første øyekast og selger er anerkjent. Når man imidlertid benytter kjente databaser og referanser, så ser man at urskiver er serviceversjoner og/eller visere er byttet. Mange har også en krone som ikke er typeriktige for serienummeret.
Så, hvis man kan ha en "vintage" med ulike deler, så er dette en lett verden å navigere i. Hvis man skal ha alt riktig sett opp mot tidsperioden klokkens serienummer gjenspeiler, så er det et sant helvete av årvåkenhet. For noen er dette en trigger. For andre er det "stay away". Jeg tror derfor at verden blir latere og latere, og at folk ikke gidder å følge vintagesporet. Det er mer nemt å se en klokke som er vintage - enn å eie den.
Min 1680 Red Sub:
Og kunnskapen må jo tilegnes et sted. Internett er jo et åpenbart valg, men allikevel stort og vanskelig å navigere i. Mange "eksperter" og for en som ikke vet bedre er det lett å bli usikker.
Men nå snakker jeg for meg selv og mine tanker om temaet. Jeg skulle gjerne lært mer og selvfølgelig hatt en en flott vintage i samlingen.
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.008
Jeg vil ha en Tudor MN, og når man ser de som er til salgs via anerkjente salgskanaler - ser de ut som søppel. Jeg tror man må jobbe seg opp og knytte off-line kontakter for å få tak i eksemplarer som ikke ligger til salgs i public domain. Det vil nok gi gevinst, men krever mye jobbing og en del kapital. For 5-10 år siden var det enklere.
Jeg føler på at alt dette her "re-issue" sakene er mettet. Å blåse e.g. opp en original 35mm til 40mm virker ikke (for meg).
Jeg føler på at alt dette her "re-issue" sakene er mettet. Å blåse e.g. opp en original 35mm til 40mm virker ikke (for meg).
@Heftos
En veldig flott samling du har her. Selv om det er en del Rolex her, så er jeg imponert over variasjonen du har i samlingen din. Hvis jeg skal foreslå en klokke som bør inn, så vil jeg si en Panerai Luminor. Panerai skiller seg litt ut og vil tilføre samlingen noe nytt. Hva med en 915? 44 mm Bettarini kasse, 8 dagers gangreserve med manuelt opptrekk.
En veldig flott samling du har her. Selv om det er en del Rolex her, så er jeg imponert over variasjonen du har i samlingen din. Hvis jeg skal foreslå en klokke som bør inn, så vil jeg si en Panerai Luminor. Panerai skiller seg litt ut og vil tilføre samlingen noe nytt. Hva med en 915? 44 mm Bettarini kasse, 8 dagers gangreserve med manuelt opptrekk.
- Medlem
- 26. april 2011
- Innlegg
- 5.098
Ja, min erfaring er at erfaringen best kommer på plass ved å faktisk kjøpe, eie og selge noen vintage. Prisklassen i nedre del er ikke ille og derfor heller ikke så mye å tape hvis du bommer på en viser eller et glass.
Det er mange eksperter her på tidssonen som gledelig svarer på PM eller i en tråd. Etterhvert blir du også kjent med enkeltpersoner som kan mye. På FB (eks klokkeriet og rolexforumnorge) er alle ekspertene, men også alle trollene og synserne. Men det er fine kanaler for PM og ytterligere kjennskap til ekspertise enn her.
Apropos nedre del. Det er ekstra komplisert å starte med en vintage-grail, som MN, DRSD eller Comex - fordi fallhøyden er for stor og samlerne har grabbet disse for 20 år siden og kun bunnskrapet er igjen.
Tror det handler litt om forventninger. Og litt om vilje til å risikere 10-20’ for læring og hobby. Nerding=kunnskap=hobby. En svart 79090 kan kjøpes for 60-70’. En 5513 matt med litt feil for 120’. Selv fikk jeg kjøpe både en ei-eiers 5513 (den jeg har nå) og 16660 via Finn. Litt skummelt, men begge viste deg å være nær perfekte (upolerte, originale visere, uskadd skive, original lenke på 5513, krone…).
Generelt enig om re-issue, men noen treffer. Som BB58 og MN fxd.
Forøvrig en nydelig red-sub!!!
Dette var flott lesning. Høydepunkt for meg er Santos og JLC MUT. For noen kule klokker. Birthyear til barna er en flott idé, men her er jeg litt for sent ute selv. Man kan alltids få tak i klokker fra fødselsår, men det blir ikke helt det samme dersom man ikke kjøpte de i forbindelse med fødsel selv synes jeg.
@Heftos
Det var en utrolig fin samling! Rimelig høyt nivå, og variasjonen er definitivt tilstede. Rått
Det er mange klokker her jeg kunne tenkt meg selv: Portugieser, Speedmaster og GMT Master, samt JLC Reverso og MUT Moon. Portugieser har jeg prøvd på armen mange ganger, og hver gang slått den fra meg som for stor for mitt håndledd. Men nå er jeg jammen fristet igjen. Og dine døtre er heldige, veldig heldige. Det kommer til å bli flotte gaver.
Jeg forstår nok ikke helt fascinasjonen for Daytona, men så har jeg ikke hatt en på armen heller. Med stor respekt for det du kaller en x-faktor, så bør jeg i alle fall forsøke en på armen snart.
Har du tenkt tanken på en Tag Heuer igjen? I og med at du på sett og vis startet der både på 1990-tallet og i 2006. Hva med en Carrera «Glassbox»? Eller kanskje en Monaco? Førstnevnte vokste virkelig på meg når jeg fikk sett den i butikk.
@Genta: Enig, vintage er spennende, og jeg skulle gjerne hevet meg utpå med litt mer kostbare modeller. Men, som @Loevhagen redegjør meget godt for, det er et minefelt og langt utenfor min komfortsone.
Det var en utrolig fin samling! Rimelig høyt nivå, og variasjonen er definitivt tilstede. Rått
Det er mange klokker her jeg kunne tenkt meg selv: Portugieser, Speedmaster og GMT Master, samt JLC Reverso og MUT Moon. Portugieser har jeg prøvd på armen mange ganger, og hver gang slått den fra meg som for stor for mitt håndledd. Men nå er jeg jammen fristet igjen. Og dine døtre er heldige, veldig heldige. Det kommer til å bli flotte gaver.
Jeg forstår nok ikke helt fascinasjonen for Daytona, men så har jeg ikke hatt en på armen heller. Med stor respekt for det du kaller en x-faktor, så bør jeg i alle fall forsøke en på armen snart.
Har du tenkt tanken på en Tag Heuer igjen? I og med at du på sett og vis startet der både på 1990-tallet og i 2006. Hva med en Carrera «Glassbox»? Eller kanskje en Monaco? Førstnevnte vokste virkelig på meg når jeg fikk sett den i butikk.
@Genta: Enig, vintage er spennende, og jeg skulle gjerne hevet meg utpå med litt mer kostbare modeller. Men, som @Loevhagen redegjør meget godt for, det er et minefelt og langt utenfor min komfortsone.
Takk til @Dazed for initiativet og engasjementet!
...og til alle dere som har levert supre innlegg så langt. Dette er gøy!
Her kommer de – alle klokkene i boksen per i dag. Bær over med meg, det ble en lang tekst. Del 1 av 2 kommer her.
Certina Bristol 235: Fra ca 1973. Kasse: 35 x 9 mm. Urverk: 25-66. Forgylt stålkasse. Jeg arvet denne i 2015, men fant den først frem og fikk satt den i orden i det jeg startet å vanke her. Jeg arvet denne av bestefar, og han fikk den som en gave fra en idrettsforening for innsatsen han la ned der. Den er derfor gravert med en hilsen og navnet hans. Når jeg igjen er oppkalt etter ham, så skal denne selvfølgelig beholdes. Dette er klokken for høytid, obligatorisk på julaften og lignende.
Tudor Prince Date Day 76214: Lillebroren til Rolex sin Day Date. Den er fra 2009 og ble i sin tid importert fra Asia av en her på TS. Jeg kjøpte den via finn. Kasse: 36 x 10,2 mm. Urverk: ETA 2834-2. En enkel og pen skive og med en pen rillet bezel i hvitt gull. Jeg liker at skivefarge og bakgrunnen for dag- og datoangivelsen er i omtrent samme farge. Lenken hadde sjenerøs strekk, jeg har til nå brukt den mest med reim og jakter noen gode skinnreimer jeg kan ha den på. Den passer heldigvis både meg og samboer (stort pluss), og hun liker godt å gå med den. Den har en forholdsvis kort historie hos meg, men oppleves som en solid oppgradering fra den forrige dag-dato-klokken jeg hadde – en Von Doren Uræd. Jeg gir den bonuspoeng for å ikke være dyrere enn at jeg tørr bruke den.
Certina Club 2000: En godklokke fra 1976. En sjarmerende putekasse på 36 x 13 mm (føles mye lavere). Urverk: 25-661M. En nydelig grå skive, flotte visere og dato. Den er behagelig på armen og jeg blir glad av å se den. Jeg skulle gjerne brukt den litt mer. Jeg ser ikke helt for meg at jeg skal selge den; en stilig vintage klokke som aldri er feil, og som flere andre har reflektert tidligere – prisen jeg eventuelt får er i mine øyne for lite for å la denne gå.
Christopher Ward the Twelve: Britisk versjon av et klassisk design, udødeliggjort av Gerald Genta. Kjøpt i høst brukt av en TS sine brukere. Jeg har hatt flere Christopher Ward-klokker innom boksen, dette er den tredje. Kasse: 41 x 10 mm. Urverk: Sellita SW200-1. Ligger godt på armen. Knallfin lenke til prisklassen. Teksturen på skiven har et farge- og lysspill som kommer best frem i levende live, den har det med å bli kjedelig på bilder. Sammen med mange polerte detaljer er også dette en klokke som får frem smilet mitt når jeg ser på den. Jeg satser på at den kan bli en slags sommerklokke, spesielt på gummireimen.
Seiko Presage Prestige Line SRQ023J1: Min første skikkelige kronograf. Kasse: 42 x 14,9 mm. Jeg likte den ikke umiddelbart, men etter å ha lest om urverket, så vokste den på meg og byttet deretter eier. Kaliber 8R48 med kolonnehjul, mange rette detaljer hva kasse og design angår. Det eneste jeg kanskje skulle vært foruten her er dato (og datovinduet).
Seiko Presage Green SRPB05J1: En enkel Seiko, min andre mekaniske klokke (minus arvegodset). Kasse: 40 x 11,7 mm. Urverk: 4R35B. Enkel og lettlest, nydelig sunburst skive. Affeksjonsverdi? Liten. Samlerverdi? Tja, ikke veldig mye større. Til nå har jeg tenkt at verdien ved et salg er for liten til at jeg tenker det er verdt bryet.
...og til alle dere som har levert supre innlegg så langt. Dette er gøy!
Her kommer de – alle klokkene i boksen per i dag. Bær over med meg, det ble en lang tekst. Del 1 av 2 kommer her.
Certina Bristol 235: Fra ca 1973. Kasse: 35 x 9 mm. Urverk: 25-66. Forgylt stålkasse. Jeg arvet denne i 2015, men fant den først frem og fikk satt den i orden i det jeg startet å vanke her. Jeg arvet denne av bestefar, og han fikk den som en gave fra en idrettsforening for innsatsen han la ned der. Den er derfor gravert med en hilsen og navnet hans. Når jeg igjen er oppkalt etter ham, så skal denne selvfølgelig beholdes. Dette er klokken for høytid, obligatorisk på julaften og lignende.
Tudor Prince Date Day 76214: Lillebroren til Rolex sin Day Date. Den er fra 2009 og ble i sin tid importert fra Asia av en her på TS. Jeg kjøpte den via finn. Kasse: 36 x 10,2 mm. Urverk: ETA 2834-2. En enkel og pen skive og med en pen rillet bezel i hvitt gull. Jeg liker at skivefarge og bakgrunnen for dag- og datoangivelsen er i omtrent samme farge. Lenken hadde sjenerøs strekk, jeg har til nå brukt den mest med reim og jakter noen gode skinnreimer jeg kan ha den på. Den passer heldigvis både meg og samboer (stort pluss), og hun liker godt å gå med den. Den har en forholdsvis kort historie hos meg, men oppleves som en solid oppgradering fra den forrige dag-dato-klokken jeg hadde – en Von Doren Uræd. Jeg gir den bonuspoeng for å ikke være dyrere enn at jeg tørr bruke den.
Certina Club 2000: En godklokke fra 1976. En sjarmerende putekasse på 36 x 13 mm (føles mye lavere). Urverk: 25-661M. En nydelig grå skive, flotte visere og dato. Den er behagelig på armen og jeg blir glad av å se den. Jeg skulle gjerne brukt den litt mer. Jeg ser ikke helt for meg at jeg skal selge den; en stilig vintage klokke som aldri er feil, og som flere andre har reflektert tidligere – prisen jeg eventuelt får er i mine øyne for lite for å la denne gå.
Christopher Ward the Twelve: Britisk versjon av et klassisk design, udødeliggjort av Gerald Genta. Kjøpt i høst brukt av en TS sine brukere. Jeg har hatt flere Christopher Ward-klokker innom boksen, dette er den tredje. Kasse: 41 x 10 mm. Urverk: Sellita SW200-1. Ligger godt på armen. Knallfin lenke til prisklassen. Teksturen på skiven har et farge- og lysspill som kommer best frem i levende live, den har det med å bli kjedelig på bilder. Sammen med mange polerte detaljer er også dette en klokke som får frem smilet mitt når jeg ser på den. Jeg satser på at den kan bli en slags sommerklokke, spesielt på gummireimen.
Seiko Presage Prestige Line SRQ023J1: Min første skikkelige kronograf. Kasse: 42 x 14,9 mm. Jeg likte den ikke umiddelbart, men etter å ha lest om urverket, så vokste den på meg og byttet deretter eier. Kaliber 8R48 med kolonnehjul, mange rette detaljer hva kasse og design angår. Det eneste jeg kanskje skulle vært foruten her er dato (og datovinduet).
Seiko Presage Green SRPB05J1: En enkel Seiko, min andre mekaniske klokke (minus arvegodset). Kasse: 40 x 11,7 mm. Urverk: 4R35B. Enkel og lettlest, nydelig sunburst skive. Affeksjonsverdi? Liten. Samlerverdi? Tja, ikke veldig mye større. Til nå har jeg tenkt at verdien ved et salg er for liten til at jeg tenker det er verdt bryet.
Del 2 av 2.
Eterna Airforce III: Siste klokken jeg kjøpte, bruktkjøp via finn. I jakt på en flykronograf holdt jeg på å kjøpe Sinn 103 eller Sinn 356, så snublet jeg over denne. Kasse: 39 x 14 mm. Urverk: Valjoux 7750. Fra 2000-årene og i svært god stand. Jeg liker den bare bedre og bedre. Et rimelig alternativ til andre flykronografer. Dykkerbezel. Lettlest, fine skivedetaljer og omtrent like god taktil respons på knappene som Seikokronografen jeg har. Jeg forsøker å finne ut mer om den, og håper jeg klarer å finne den originale lenken.
Longines Spirit Zulu Time: En klokke jeg brukte tid på å finne frem til og som vokste på meg over 7-8 måneder før jeg endelig kjøpte den. «Ekte» GMT (travelers GMT), med kaliber L844.4 (COSC). Kasse: 42 x 14 mm (føles lavere). I det de slapp 39 mm-versjonen ble jeg usikker på om jeg hadde valgt riktig, men etter å ha prøvd lillebror på håndleddet mange ganger er jeg ikke i tvil. Jeg traff godt med 42 mm. Detaljene på skiven, visere, bezel og kasse gjør denne til en vinner for meg. Lyset reflekteres nydelig og gjør denne til en fryd å gå med. Jeg føler meg rimelig trygg på at jeg har dekket GMT-behovet mitt.
Christopher Ward C65 Sandhurst: Mitt første bruktkjøp her på TS og en klokke jeg ikke blir lei. Kasse: 38 x 11,6 mm. Urverk: SW200 (COSC). Flott formet kasse, meget god lenke, lettlest og et tidløst design. Den er stadig valget for fjellturer sommer og vinter, eller på en vanlig torsdag. Aldri feil? I alle fall ikke frem til nå.
Radium Kommando Luft SL auto: Kjøpt på auksjon. Kasse: 41 x 12 mm. Urverk: SW 200-1. Unik; lett og stilig kasse i aluminium, lettlest, enorm skive uten bezel og med en fin tekstur. Kom med en litt slitt originalreim, kjøpte en spesiallagd kanvasreim fra kistraps – en flott oppgradering. Jeg er glad i feltklokker, og Radium synes jeg gjør mye riktig. Jeg er usikker på om dette er riktig modell for meg, jeg skulle nok helst hatt en Navigatør med sekundviser. Vil tro denne vil bli byttet med tiden.
Seiko Scuba Diver’s SKX007K1: Kultklassikeren. Kjøpt brukt via finn. Kasse: 42 x 13 mm. Urverk: 7S26. Irriterende at verket ikke kan trekkes opp med kronen. Lettlest og solid, kjekt med vridbar bezel for tidtaking. Det er fint å ha en klokke man overhodet ikke er redd for at skal få seg en skramme. Med oysterlenke og gummireim fra Uncle sitter den meget godt på hånda. Den er stadig med på trening og skiturer og får mye armtid.
Omega Seamaster Planet Ocean: Min første skikkelige klokke. Kjøpt på salg i det Omega snevret inn forhandlerne sine. Kasse: 43,5 x 16,1 mm. Urverk: Omega 8900 (COSC). En klokke til minne om mine besteforeldre. Dersom jeg skulle tatt valget i dag er jeg usikker på om jeg hadde kjøpt akkurat denne modellen igjen. Jeg liker den, men har funnet ut at det finnes så mye mer der ute. Nydelig skive og detaljer for øvrig, svært lettlest. Den har fått litt juling, men har tålt det godt. Den gjør foreløpig tjeneste som seilklokke og brukes spesielt mye om sommeren, enten på gummireim, nato eller lenke.
----------------------------------------------------------------
Jeg kan vel ikke hevde at det er noen rød tråd i denne samlingen, det har ikke vært noen klar plan. Noen av klokkene har jeg jaktet på lenge, andre har jeg kjøpt på innfall. Jeg tenker at variasjonen er tilstede. Her finnes dykkere, feltklokker, kronografer, dressklokker og GMT. Dessuten har klokkene en viss variasjon i størrelse. Jeg har vel erfart at smertegrensen går omkring 43-44 mm i diameter og 50 mm avstand mellom hornene (selv om min Radium SL strekker seg romslige 54 mm).
Neste ut av boksen? Her er jeg ikke sikker. Seiko SRPB05 er vel den som har den minst sikre plassen. Jeg føler ikke at jeg må selge noe for å forsvare et nytt kjøp, men det er klart at med mer enn tolv klokker så blir ikke alle brukt like flittig. Jeg har altså ikke et aktivt mål å redusere samlingen til f.eks. seks eller tre klokker per i dag. Hvilken ville du solgt?
Fristelser for fremtiden:
Kom gjerne med innspill.
- Seilklokke: Det hadde vært gøy å komme over en regatta-kronograf, ala Heuer Skipper. Ettersom jeg har fått tillitt til Christopher Ward som merke, så var jeg nære å bestille en kronograf i samme kategori: C65 Chronograph. Jeg fikk et innfall i høst og skulle til å bestille den, men da var den utgått. Man kan jo argumentere for at Rolex Yachtmaster II eller Rolex GMT master er seilerklokker så gode som noen, men jeg er nok ikke helt der. Foreløpig klarer jeg meg fint med Seamaster PO på seiltur.
- Flykronograf: Heuer Luftforsvaret og Heuer Bund frister, men prisene har foreløpig holdt meg unna. Det er mange flotte eldre Sinnkronografer i merkets egen tråd her på TS. Jeg holdt nylig på å by på Sinn 356 og så en Sinn 103. I stedet endte jeg opp med en Eterna Airforce III. Jeg trives veldig godt med denne foreløpig.
- El primero-kronograf: Zenith Chronomaster Original, ja takk.
- Tysk marineklokke: Jeg har et svakt punkt for de enkle marineklokkene, slik som Stowa Marine Klassik KS 36 arabisch eller Laco Cuxhaven 39.
- Seiko: Jeg var lenge på jakt etter en Alpinist, nærmere bestemt en SARB017, men den fasinasjonen er i ferd med å gli over. I stedet har jeg forsøkt å få tak i en SPB151 – en moderne Captain Willard. Egentlig hadde det vært gøy med en vintage versjon, men de er vel ikke så lette å få service på, så jeg tviler litt på at jeg våger.
- GS: Jeg lar sjelden en mulighet gå fra meg til å ta i og prøve på Grand Seiko. Den første GSen som jeg falt for var en SBGM247. Deretter fristet det med et høyfrekvent urverk, siden har jeg sett mest på manuelt og Spring Drive. Jeg vet at en dag – da skal jeg kjøpe meg GS. Men jeg tror ikke tiden har kommet helt enda. Et alternativ jeg snuser litt på er vintage GS eller en vintage King Seiko.
- SKIL: Trives godt med CW the Twelve. Skulle jeg dratt SKIL (sportsklokke med integrert lenke) fullt ut, så tror jeg at jeg ville gått for en IWC Ingenieur. Men jeg har til gode å se den i levende live.
- Månefase: Go big or go home. De store fasinerer meg. Farer er ikke helt min kopp med te, men Christopher Ward C1 Moonglow og ikke minst Moonphase frister, det samme gjør Mühle Glashütte Teutonia IV BlueMoon.
Noe annet jeg mangler?
Som dere skjønner, så kan dette gå alle veier.
Her er veien målet, og jeg koser meg!
Eterna Airforce III: Siste klokken jeg kjøpte, bruktkjøp via finn. I jakt på en flykronograf holdt jeg på å kjøpe Sinn 103 eller Sinn 356, så snublet jeg over denne. Kasse: 39 x 14 mm. Urverk: Valjoux 7750. Fra 2000-årene og i svært god stand. Jeg liker den bare bedre og bedre. Et rimelig alternativ til andre flykronografer. Dykkerbezel. Lettlest, fine skivedetaljer og omtrent like god taktil respons på knappene som Seikokronografen jeg har. Jeg forsøker å finne ut mer om den, og håper jeg klarer å finne den originale lenken.
Longines Spirit Zulu Time: En klokke jeg brukte tid på å finne frem til og som vokste på meg over 7-8 måneder før jeg endelig kjøpte den. «Ekte» GMT (travelers GMT), med kaliber L844.4 (COSC). Kasse: 42 x 14 mm (føles lavere). I det de slapp 39 mm-versjonen ble jeg usikker på om jeg hadde valgt riktig, men etter å ha prøvd lillebror på håndleddet mange ganger er jeg ikke i tvil. Jeg traff godt med 42 mm. Detaljene på skiven, visere, bezel og kasse gjør denne til en vinner for meg. Lyset reflekteres nydelig og gjør denne til en fryd å gå med. Jeg føler meg rimelig trygg på at jeg har dekket GMT-behovet mitt.
Christopher Ward C65 Sandhurst: Mitt første bruktkjøp her på TS og en klokke jeg ikke blir lei. Kasse: 38 x 11,6 mm. Urverk: SW200 (COSC). Flott formet kasse, meget god lenke, lettlest og et tidløst design. Den er stadig valget for fjellturer sommer og vinter, eller på en vanlig torsdag. Aldri feil? I alle fall ikke frem til nå.
Radium Kommando Luft SL auto: Kjøpt på auksjon. Kasse: 41 x 12 mm. Urverk: SW 200-1. Unik; lett og stilig kasse i aluminium, lettlest, enorm skive uten bezel og med en fin tekstur. Kom med en litt slitt originalreim, kjøpte en spesiallagd kanvasreim fra kistraps – en flott oppgradering. Jeg er glad i feltklokker, og Radium synes jeg gjør mye riktig. Jeg er usikker på om dette er riktig modell for meg, jeg skulle nok helst hatt en Navigatør med sekundviser. Vil tro denne vil bli byttet med tiden.
Seiko Scuba Diver’s SKX007K1: Kultklassikeren. Kjøpt brukt via finn. Kasse: 42 x 13 mm. Urverk: 7S26. Irriterende at verket ikke kan trekkes opp med kronen. Lettlest og solid, kjekt med vridbar bezel for tidtaking. Det er fint å ha en klokke man overhodet ikke er redd for at skal få seg en skramme. Med oysterlenke og gummireim fra Uncle sitter den meget godt på hånda. Den er stadig med på trening og skiturer og får mye armtid.
Omega Seamaster Planet Ocean: Min første skikkelige klokke. Kjøpt på salg i det Omega snevret inn forhandlerne sine. Kasse: 43,5 x 16,1 mm. Urverk: Omega 8900 (COSC). En klokke til minne om mine besteforeldre. Dersom jeg skulle tatt valget i dag er jeg usikker på om jeg hadde kjøpt akkurat denne modellen igjen. Jeg liker den, men har funnet ut at det finnes så mye mer der ute. Nydelig skive og detaljer for øvrig, svært lettlest. Den har fått litt juling, men har tålt det godt. Den gjør foreløpig tjeneste som seilklokke og brukes spesielt mye om sommeren, enten på gummireim, nato eller lenke.
----------------------------------------------------------------
Jeg kan vel ikke hevde at det er noen rød tråd i denne samlingen, det har ikke vært noen klar plan. Noen av klokkene har jeg jaktet på lenge, andre har jeg kjøpt på innfall. Jeg tenker at variasjonen er tilstede. Her finnes dykkere, feltklokker, kronografer, dressklokker og GMT. Dessuten har klokkene en viss variasjon i størrelse. Jeg har vel erfart at smertegrensen går omkring 43-44 mm i diameter og 50 mm avstand mellom hornene (selv om min Radium SL strekker seg romslige 54 mm).
Neste ut av boksen? Her er jeg ikke sikker. Seiko SRPB05 er vel den som har den minst sikre plassen. Jeg føler ikke at jeg må selge noe for å forsvare et nytt kjøp, men det er klart at med mer enn tolv klokker så blir ikke alle brukt like flittig. Jeg har altså ikke et aktivt mål å redusere samlingen til f.eks. seks eller tre klokker per i dag. Hvilken ville du solgt?
Fristelser for fremtiden:
Kom gjerne med innspill.
- Seilklokke: Det hadde vært gøy å komme over en regatta-kronograf, ala Heuer Skipper. Ettersom jeg har fått tillitt til Christopher Ward som merke, så var jeg nære å bestille en kronograf i samme kategori: C65 Chronograph. Jeg fikk et innfall i høst og skulle til å bestille den, men da var den utgått. Man kan jo argumentere for at Rolex Yachtmaster II eller Rolex GMT master er seilerklokker så gode som noen, men jeg er nok ikke helt der. Foreløpig klarer jeg meg fint med Seamaster PO på seiltur.
- Flykronograf: Heuer Luftforsvaret og Heuer Bund frister, men prisene har foreløpig holdt meg unna. Det er mange flotte eldre Sinnkronografer i merkets egen tråd her på TS. Jeg holdt nylig på å by på Sinn 356 og så en Sinn 103. I stedet endte jeg opp med en Eterna Airforce III. Jeg trives veldig godt med denne foreløpig.
- El primero-kronograf: Zenith Chronomaster Original, ja takk.
- Tysk marineklokke: Jeg har et svakt punkt for de enkle marineklokkene, slik som Stowa Marine Klassik KS 36 arabisch eller Laco Cuxhaven 39.
- Seiko: Jeg var lenge på jakt etter en Alpinist, nærmere bestemt en SARB017, men den fasinasjonen er i ferd med å gli over. I stedet har jeg forsøkt å få tak i en SPB151 – en moderne Captain Willard. Egentlig hadde det vært gøy med en vintage versjon, men de er vel ikke så lette å få service på, så jeg tviler litt på at jeg våger.
- GS: Jeg lar sjelden en mulighet gå fra meg til å ta i og prøve på Grand Seiko. Den første GSen som jeg falt for var en SBGM247. Deretter fristet det med et høyfrekvent urverk, siden har jeg sett mest på manuelt og Spring Drive. Jeg vet at en dag – da skal jeg kjøpe meg GS. Men jeg tror ikke tiden har kommet helt enda. Et alternativ jeg snuser litt på er vintage GS eller en vintage King Seiko.
- SKIL: Trives godt med CW the Twelve. Skulle jeg dratt SKIL (sportsklokke med integrert lenke) fullt ut, så tror jeg at jeg ville gått for en IWC Ingenieur. Men jeg har til gode å se den i levende live.
- Månefase: Go big or go home. De store fasinerer meg. Farer er ikke helt min kopp med te, men Christopher Ward C1 Moonglow og ikke minst Moonphase frister, det samme gjør Mühle Glashütte Teutonia IV BlueMoon.
Noe annet jeg mangler?
Som dere skjønner, så kan dette gå alle veier.
Her er veien målet, og jeg koser meg!
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.008
@seiltid
Overordnet
En klokkesamling som beveger seg langs flere akser, er alltid kjekt å se og lese om. Klokkene i rad to og tre på samlebildet over, lyser "field-/bruksklokke" lang vei. På rad én er det noe nytt, noe gammelt og noe blått. Mangler bae noe lånt, så er alle tingene en brud skal ha på plass. Liker at presentasjonen din begynner med en klokke du har arvet. At graveringen bak også passer deg som nåværende eier er jo uvanlig, men desto mer kjekt på flere plan (og kanskje også litt emosjonelt).
Hvis jeg kunne velge meg én klokke fra samlingen din?
Det står mellom Tudor Prince DD og Seiko Presage. Jeg liker designet og fargen på den Seikoen. Når jeg ser den hører jeg "Sinn 556" i hodet mitt, så for å unngå å bli gal velger jeg Tudoren.
For vurdering
Hva med noe helt left field og ikke bare field? LE RÉGULATEUR LOUIS ERARD X ATLEIER OÏ
Overordnet
En klokkesamling som beveger seg langs flere akser, er alltid kjekt å se og lese om. Klokkene i rad to og tre på samlebildet over, lyser "field-/bruksklokke" lang vei. På rad én er det noe nytt, noe gammelt og noe blått. Mangler bae noe lånt, så er alle tingene en brud skal ha på plass. Liker at presentasjonen din begynner med en klokke du har arvet. At graveringen bak også passer deg som nåværende eier er jo uvanlig, men desto mer kjekt på flere plan (og kanskje også litt emosjonelt).
Hvis jeg kunne velge meg én klokke fra samlingen din?
Det står mellom Tudor Prince DD og Seiko Presage. Jeg liker designet og fargen på den Seikoen. Når jeg ser den hører jeg "Sinn 556" i hodet mitt, så for å unngå å bli gal velger jeg Tudoren.
For vurdering
Hva med noe helt left field og ikke bare field? LE RÉGULATEUR LOUIS ERARD X ATLEIER OÏ
speedieThomas
Støttemedlem
Alltid moro å lese om samlingen din @seiltid! Takk for deling.
Stor og bred samling med god variasjon. Selv om du selv sier du ikke har hatt noen overhengende plan så er jo boksen godt balansert når man ser den som helhet! Det meste av bruksområder, komplikasjoner, gammelt og nytt, er på plass her.
En tanke: det er ganske sombre/konservative farger. En fargeklatt til er kanskje noe å vurdere? Men den blå CW'en din er et hederlig unntak! CW The Twelve synes jeg forøvrig er dritlekker; antagelig den jeg har mest lyst på i boksen her.
Det er et par klokker som er der "fordi du ikke får noe særlig salgsverdi likevel", der du kanskje ikke virker supergira på dem. Det jeg da lurer på er om du liker å ha dem fordi det bredder ut samlingen, eller bare fordi det er styrete å bli kvitt dem på en god måte? Det er bare kult om du ønsker å ha stor samling. Men hvis du faktisk ønsker å stramme og kappe inn samlingen (eller lage rom for ting du er mer gira på i boksen din) så er jo et alternativ, som nevnt tidligere, TS-auksjon. Ting du kanskje ikke synes er så spesielt kan ha mye større verdi som f.eks konfirmasjonsklokke e.l. for noen andre. Jeg er vel bare fan av at ting faktisk blir brukt og satt pris på.
Catch and release!Andre innspill:
Seilerklokke: Virker som overkill når du allerede har den PO'en som tross alt har en spesiell affeksjonsverdi. Men Skipper er jo kul da, og hadde vært en liten fargeklatt med de registerne sine...
Flykronograf: Eternaen er jo midt i blinken!
El primero-chrono: Jeg sikler på de klassiske 38mm el primeroene iblant jeg også foråsidetsånn.
Tysk marineklokke: Tommel opp til mer tysk inn i samlingen generelt!
Seiko: Jeg er jo predisponert for å heie på Seiko men du har allerede Seiko godt representert og dykkere har helt grei vekt allerede i samlingen. Samtidig er moderne Willard ikke feil!
GS: Jeg kan jo bare si en ting her: du er nødt til å ha en innom samlingen på et tidspunkt.
SKIL: Siden du er så fornøyd med The Twelve så synes jeg ikke det høres ut som dyrere/andre integrerte sportsklokker trenger å være spesielt høyt på ønskelista.
Månefase: Kanskje det er her du slår til med en heavy hitter etterhvert, på dressklokke-fronten?
Kos deg videre!
Redigert:
- Medlem
- 26. april 2011
- Innlegg
- 5.098