* K L O K K E S T A F E T T E N *

[Dazed]

@Chronodiver ba om æresrunden.

Jeg ser ikke noe i veien for at tråden bare kan fortsette når alle de forhåndspåmeldte har løpt.

 

[Genta]

Part 2

På dette tidspunktet så var det klart for meg at neste klokke skulle være edelt metall. Jeg brukte lang tid på å finne ut om jeg skulle ha en dressklokke med komplikasjoner, eller en sportsklokke. Jeg bruker klart mest sportsklokker, og går sjelden med gull eller brunt skinn så jeg bestemte meg for at det måtte bli en sportsklokke. Jeg hadde sikkelig lyst til at dette skulle være noe annet enn Rolex, og jeg vurderte en stund en IWC Portuguese Yacht Club Chronograph i rosegull. Dessverre så er datovinduet på den helt krise, så den falt gjennom og jeg satt igjen med to alternativer. En Rolex Yacht-Master 126655 eller Rolex Daytona 116509. Valget falt på Daytona, og når jeg først skulle blinge til med edelt metall kunne jeg like gjerne gå all inn. Dette er min Rolex Cosmograph Daytona 116509 med sundust skive og diamant bagetter:

Vis vedlegg 357972

Denne bestilte jeg Januar 2023, og da den med denne skiven gikk ut av sortimentet under Watches & Wonder Mars/April så trodde jeg løpet var kjørt. Overraskelsen var derfor stor da jeg i mai fikk en hyggelig beskjed om at det lå en gullklokke og ventet på meg i byen. Jeg vet ikke, men dette må vel være en av de siste som er solgt?

Som nevnt tidligere så skal yngste-jenta få Santosen. Jeg har en datter til, og hun må jo også få en klokke? Jeg har lenge hatt sansen for JLC Reverso, og Tribute Monoface Small Seconds med hvit skive likte jeg veldig godt. Dessverre så var dette Boutique only, og både henvendelse hos Bjerke og e-post til JLC ga avslag på grått papir. Ved en ren tilfeldighet stakk jeg innom Bjerke i høst for å kikke på litt klokker. Vi pratet litt løst og fast og jeg nevnte at det var synd de ikke kunne få tak i tribute-modellene. Da fikk jeg det overraskende svaret om at det kanskje fantes en vei der allikevel, og spol frem noen uker og jeg er lykkelig eier av min (eller strengt tatt min datter sin) JLC Reverso Tribute Monoface Small Seconds:

Vis vedlegg 357973

I tillegg så kan jeg skryte av denne kuriositeten, som jeg ble overrakt da jeg fikk fagbrevet som reparatør av lette kjøretøyer:

Vis vedlegg 357974

Jeg vil også nevne min G-Shock og Moonswatch, de brukes lite med syntes allikevel de er artige tilskudd:

Vis vedlegg 357975

Vis vedlegg 357976

Så, hva nå? Jeg har lyst til å redusere antall, samtidig som jeg liker samlingen godt. Jeg er ikke superkomfertabel med å ha klokker av så høy verdi, samtidig så holder jeg en ganske lav profil. Dersom jeg skulle vært helt ukritisk på antall og verdi så kunne jeg gjerne tenke meg en Tag Heuer igjen (enten Monaco eller en Carrera), jeg har alltid hatt fasinasjon for Doxa og Grand Seiko, for å ikke nevne Lange. Jeg står på liste for en Vacheron Constantin Overseas, men aner ikke når den kommer, eller hva jeg gjør når den kommer. Jeg mangler en skikkelig «Haute Horlogerie» og jeg har heller ingen avanserte komplikasjoner eller penklokke i gull. Hvor veien går videre aner jeg ikke, det eneste jeg er ganske sikker på nå er at fremtiden inneholder en Daytona 116509 panda silver dial. Min grail er en A. Lange & Söhne Zeitwerk Striking Time i hvitt gull.

Motstridene? Ja, jeg vet…

Heftig @Heftos!

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for Rolex-tung samling.

116515 vel? Den er helt rå med den skiva! Kan bytte i en fxd uten ventetid, hvis du vil?

Kjenner meg veldig igjen, tilsvarende argumenter har vært gjeldende for mange klokkevalg:
«Jeg leste en gang i en klokkeblogg at du ikke kunne regne deg som seriøs dykker med mindre du dykket med Blancpain. Og selv om det er en helt idiotisk påstand så var frøet sådd».

 

[GrimReaper]

Part 2

På dette tidspunktet så var det klart for meg at neste klokke skulle være edelt metall. Jeg brukte lang tid på å finne ut om jeg skulle ha en dressklokke med komplikasjoner, eller en sportsklokke. Jeg bruker klart mest sportsklokker, og går sjelden med gull eller brunt skinn så jeg bestemte meg for at det måtte bli en sportsklokke. Jeg hadde sikkelig lyst til at dette skulle være noe annet enn Rolex, og jeg vurderte en stund en IWC Portuguese Yacht Club Chronograph i rosegull. Dessverre så er datovinduet på den helt krise, så den falt gjennom og jeg satt igjen med to alternativer. En Rolex Yacht-Master 126655 eller Rolex Daytona 116509. Valget falt på Daytona, og når jeg først skulle blinge til med edelt metall kunne jeg like gjerne gå all inn. Dette er min Rolex Cosmograph Daytona 116509 med sundust skive og diamant bagetter:

Vis vedlegg 357972

Denne bestilte jeg Januar 2023, og da den med denne skiven gikk ut av sortimentet under Watches & Wonder Mars/April så trodde jeg løpet var kjørt. Overraskelsen var derfor stor da jeg i mai fikk en hyggelig beskjed om at det lå en gullklokke og ventet på meg i byen. Jeg vet ikke, men dette må vel være en av de siste som er solgt?

Som nevnt tidligere så skal yngste-jenta få Santosen. Jeg har en datter til, og hun må jo også få en klokke? Jeg har lenge hatt sansen for JLC Reverso, og Tribute Monoface Small Seconds med hvit skive likte jeg veldig godt. Dessverre så var dette Boutique only, og både henvendelse hos Bjerke og e-post til JLC ga avslag på grått papir. Ved en ren tilfeldighet stakk jeg innom Bjerke i høst for å kikke på litt klokker. Vi pratet litt løst og fast og jeg nevnte at det var synd de ikke kunne få tak i tribute-modellene. Da fikk jeg det overraskende svaret om at det kanskje fantes en vei der allikevel, og spol frem noen uker og jeg er lykkelig eier av min (eller strengt tatt min datter sin) JLC Reverso Tribute Monoface Small Seconds:

Vis vedlegg 357973

I tillegg så kan jeg skryte av denne kuriositeten, som jeg ble overrakt da jeg fikk fagbrevet som reparatør av lette kjøretøyer:

Vis vedlegg 357974

Jeg vil også nevne min G-Shock og Moonswatch, de brukes lite med syntes allikevel de er artige tilskudd:

Vis vedlegg 357975

Vis vedlegg 357976

Så, hva nå? Jeg har lyst til å redusere antall, samtidig som jeg liker samlingen godt. Jeg er ikke superkomfertabel med å ha klokker av så høy verdi, samtidig så holder jeg en ganske lav profil. Dersom jeg skulle vært helt ukritisk på antall og verdi så kunne jeg gjerne tenke meg en Tag Heuer igjen (enten Monaco eller en Carrera), jeg har alltid hatt fasinasjon for Doxa og Grand Seiko, for å ikke nevne Lange. Jeg står på liste for en Vacheron Constantin Overseas, men aner ikke når den kommer, eller hva jeg gjør når den kommer. Jeg mangler en skikkelig «Haute Horlogerie» og jeg har heller ingen avanserte komplikasjoner eller penklokke i gull. Hvor veien går videre aner jeg ikke, det eneste jeg er ganske sikker på nå er at fremtiden inneholder en Daytona 116509 panda silver dial. Min grail er en A. Lange & Söhne Zeitwerk Striking Time i hvitt gull.

Motstridene? Ja, jeg vet…

Wow!! Dette er krem @Heftos for en fantastisk flott samling, og helt etter min smak. Dette kunne fort vært min egen. Og en skikkelig tungvektersamling må det være lov å si! Rått!

 

[Loevhagen]

Kun en kort løypemelding. Artig med en slik tråd @Dazed har dratt i gang og andre følger opp, samt se hva andre har i samlingen og reflektere hva man selv ville valgt fra andres preferanser for å komplettere egne G-Shocks. Litt av poenget med tråden må jo også være å få inspirasjoner til egen samling. Så langt frister en oransje Nomos mer enn forventet.

 

[eidehelg]

@Heftos Dette var en rå samling Her er du skikkelig på «kjøret», og det må være vanskelig å velge blant så mye snacks! Jeg hadde kjent på valgets kval hver morgen. Kult at du har 2 JLC, og veldig enig med deg når du skriver at bilder ikke yter disse vakre klokkene rettferdighet. Hvis jeg skal plukke tre favoritter (utelater Speedy siden jeg har det) må det bli IWC, Pepsi og Reverso. Så hadde jeg nok latt 116500 gå til fordel for noe annet siden du har en i gullbling på Oysterflex. BP har jeg vurdert flere ganger tidligere, men størrelsen på 43+ mm blir hakket for stort for min smak.

 

[Genta]

En ting jeg undrer litt på i alle disse flotte og varierte samlingene: hvorfor så lite vintage?

For meg er vintage en kjempespennende dimensjon med behov og mulighet for dypdykk i detaljer (=nerding), og hvor klokkeprodusentene beviser den faktiske kvaliteten.

Edit: eksempel, med noen detaljer å glede seg over... 400m first. 1989 cs 1968. Samme kasse, krone, lenke (9315, visere. Matt skive. Nydelige bezler. Plexi.

 

[Loevhagen]

En ting jeg undrer litt på i alle disse flotte og varierte samlingene: hvorfor så lite vintage?

Godt spørsmål. Her er forsøk på et godt svar: Det krever mye kunnskap.

Men, det å tilegne seg kunnskap burde jo være et positivt incentiv, ikke sant.

Jeg tror for mange i dag vil ha det enkelt og ikke gidder å tilegne seg den kunnskap som kreves å gjøre et kosher kjøp. Jeg hadde en Red Sub og elsket den, men det vaket alltid en djevel på skulderen som sa et det ville være et sant helvete og få den klokken like fin etter påkrevd service. En Red Sub fra 1970 vil ikke bli tatt lett i mot av enkelte Rolexforhandlere i dag mer enn 50 år etterpå. De har ikke delen som kreves. Man får servicevisere og - urskive. For en 1680 Red Sub er det et mareritt å få en ekte Top Hat plexi når det er påkrevd. Heck, til og med en Tudor fra 70-tallet er problematisk med tanke på service. De jeg ser (for jeg leter innimellom) blir bare dyrere og i dårligere stand. Et paradoks, men sant.

Nå er jo vintage mer enn Rolex og Tudor. Har selv dykket ned i enkle ting som Omega Geneve fra begynnelsen av 70-tallet. Disse er prisgunstige, og mange på Finn og andre plattformer virker kosher ved første øyekast og selger er anerkjent. Når man imidlertid benytter kjente databaser og referanser, så ser man at urskiver er serviceversjoner og/eller visere er byttet. Mange har også en krone som ikke er typeriktige for serienummeret.

Så, hvis man kan ha en "vintage" med ulike deler, så er dette en lett verden å navigere i. Hvis man skal ha alt riktig sett opp mot tidsperioden klokkens serienummer gjenspeiler, så er det et sant helvete av årvåkenhet. For noen er dette en trigger. For andre er det "stay away". Jeg tror derfor at verden blir latere og latere, og at folk ikke gidder å følge vintagesporet. Det er mer nemt å se en klokke som er vintage - enn å eie den.

Min 1680 Red Sub:

 

[GrimReaper]

En ting jeg undrer litt på i alle disse flotte og varierte samlingene: hvorfor så lite vintage?

For meg er vintage en kjempespennende dimensjon med behov og mulighet for dypdykk i detaljer (=nerding), og hvor klokkeprodusentene beviser den faktiske kvaliteten.

Edit: eksempel, med noen detaljer å glede seg over... 400m first. 1989 cs 1968. Samme kasse, krone, lenke (9315, visere. Matt skive. Nydelige bezler. Plexi.
Vis vedlegg 358035

Godt spørsmål. Her er forsøk på et godt svar: Det krever mye kunnskap.

Men, det å tilegne seg kunnskap burde jo være et positivt incentiv, ikke sant.

Jeg tror for mange i dag vil ha det enkelt og ikke gidder å tilegne seg den kunnskap som kreves å gjøre et kosher kjøp. Jeg hadde en Red Sub og elsket den, men det vaket alltid en djevel på skulderen som sa et det ville være et sant helvete og få den klokken like fin etter påkrevd service. En Red Sub fra 1970 vil ikke bli tatt lett i mot av enkelte Rolexforhandlere i dag mer enn 50 år etterpå. De har ikke delen som kreves. Man får servicevisere og - urskive. For en 1680 Red Sub er det et mareritt å få en ekte Top Hat plexi når det er påkrevd. Heck, til og med en Tudor fra 70-tallet er problematisk med tanke på service. De jeg ser (for jeg leter innimellom) blir bare dyrere og i dårligere stand. Et paradoks, men sant.

Nå er jo vintage mer enn Rolex og Tudor. Har selv dykket ned i enkle ting som Omega Geneve fra begynnelsen av 70-tallet. Disse er prisgunstige, og mange på Finn og andre plattformer virker kosher ved første øyekast og selger er anerkjent. Når man imidlertid benytter kjente databaser og referanser, så ser man at urskiver er serviceversjoner og/eller visere er byttet. Mange har også en krone som ikke er typeriktige for serienummeret.

Så, hvis man kan ha en "vintage" med ulike deler, så er dette en lett verden å navigere i. Hvis man skal ha alt riktig sett opp mot tidsperioden klokkens serienummer gjenspeiler, så er det et sant helvete av årvåkenhet. For noen er dette en trigger. For andre er det "stay away". Jeg tror derfor at verden blir latere og latere, og at folk ikke gidder å følge vintagesporet. Det er mer nemt å se en klokke som er vintage - enn å eie den.

Min 1680 Red Sub:

Dere har begge interessante betraktninger og poenger. En skikkelig vintage er den drøm og vil gi enhver samling et løft og en ny dimensjon. Men som nevnt, her er kunnskap alt. Jeg tror det stopper mange fra å prøve, de er redd for å kjøpe en franken eller et dårlig eksemplar.

Og kunnskapen må jo tilegnes et sted. Internett er jo et åpenbart valg, men allikevel stort og vanskelig å navigere i. Mange "eksperter" og for en som ikke vet bedre er det lett å bli usikker.

Men nå snakker jeg for meg selv og mine tanker om temaet. Jeg skulle gjerne lært mer og selvfølgelig hatt en en flott vintage i samlingen.

 

[Loevhagen]

Jeg vil ha en Tudor MN, og når man ser de som er til salgs via anerkjente salgskanaler - ser de ut som søppel. Jeg tror man må jobbe seg opp og knytte off-line kontakter for å få tak i eksemplarer som ikke ligger til salgs i public domain. Det vil nok gi gevinst, men krever mye jobbing og en del kapital. For 5-10 år siden var det enklere.

Jeg føler på at alt dette her "re-issue" sakene er mettet. Å blåse e.g. opp en original 35mm til 40mm virker ikke (for meg).

 

[Suften]

@Heftos
En veldig flott samling du har her. Selv om det er en del Rolex her, så er jeg imponert over variasjonen du har i samlingen din. Hvis jeg skal foreslå en klokke som bør inn, så vil jeg si en Panerai Luminor. Panerai skiller seg litt ut og vil tilføre samlingen noe nytt. Hva med en 915? 44 mm Bettarini kasse, 8 dagers gangreserve med manuelt opptrekk.

 

[Genta]

Og kunnskapen må jo tilegnes et sted. Internett er jo et åpenbart valg, men allikevel stort og vanskelig å navigere i. Mange "eksperter" og for en som ikke vet bedre er det lett å bli usikker.

Ja, min erfaring er at erfaringen best kommer på plass ved å faktisk kjøpe, eie og selge noen vintage. Prisklassen i nedre del er ikke ille og derfor heller ikke så mye å tape hvis du bommer på en viser eller et glass.

Det er mange eksperter her på tidssonen som gledelig svarer på PM eller i en tråd. Etterhvert blir du også kjent med enkeltpersoner som kan mye. På FB (eks klokkeriet og rolexforumnorge) er alle ekspertene, men også alle trollene og synserne. Men det er fine kanaler for PM og ytterligere kjennskap til ekspertise enn her.

Jeg vil ha en Tudor MN, og når man ser de som er til salgs via anerkjente salgskanaler - ser de ut som søppel. Jeg tror man må jobbe seg opp og knytte off-line kontakter for å få tak i eksemplarer som ikke ligger til salgs i public domain. Det vil nok gi gevinst, men krever mye jobbing og en del kapital. For 5-10 år siden var det enklere.

Jeg føler på at alt dette her "re-issue" sakene er mettet. Å blåse e.g. opp en original 35mm til 40mm virker ikke (for meg).

Apropos nedre del. Det er ekstra komplisert å starte med en vintage-grail, som MN, DRSD eller Comex - fordi fallhøyden er for stor og samlerne har grabbet disse for 20 år siden og kun bunnskrapet er igjen.

Tror det handler litt om forventninger. Og litt om vilje til å risikere 10-20’ for læring og hobby. Nerding=kunnskap=hobby. En svart 79090 kan kjøpes for 60-70’. En 5513 matt med litt feil for 120’. Selv fikk jeg kjøpe både en ei-eiers 5513 (den jeg har nå) og 16660 via Finn. Litt skummelt, men begge viste deg å være nær perfekte (upolerte, originale visere, uskadd skive, original lenke på 5513, krone…).

Generelt enig om re-issue, men noen treffer. Som BB58 og MN fxd.

Forøvrig en nydelig red-sub!!!

 

[William Lumbergh]

Da var det min tur, og før jeg setter i gang vil jeg gjerne få takke @Dazed for initiativet og alle andre deltakere for innlegg og kommentarer. Dette er et fint avbrekk i hverdagen, og det er moro å se hva dere samler!

Part 1

Klokkeinteressen min startet for alvor da mine besteforeldre på 90-tallet kom hjem fra Thailand med en fake Tag Heuer til meg. Den hadde innsyn til det automatiske urverket og jeg brukte mye tid på å stirre. Opp gjennom barndommen gikk det mye i fargerike kvarts, slik som denne 7-up klokka:

Vis vedlegg 357960

Etter hvert gled det over i moteklokker før jeg i 2006 for alvor tok steget inn i klokkeverden med innkjøp av en Tag Heuer Carrera cal. 16. Denne gikk jeg med hver dag i 12 år frem til 2018. I 2018 var jeg blitt godt voksen, men selv om jeg ikke hadde handlet noe særlig med klokker så viste jeg veldig godt hva jeg likte. IWC. Og jammen kommer vi ikke da til den første hekken i min etappe, min IWC Portugieser Automatic (IW500710):

Vis vedlegg 357961

Hacking seconds, pellaton automatisk urverk med 7 dagers gangreserve og masse innsyn til urverket. Klokka var morgengave fra min kone da vi giftet oss (hun fikk matchende IWC Da Vinci). Jeg syntes dette er en flott klokke, og den katalyserte klokkeinteressen ytterligere et nivå. Nå var det ikke lenger nok med en, men jeg måtte ha en til enhver situasjon. Herfra har det gått ganske radig, med et par klokker i året. Jeg verdsetter variasjon og liker ofte ikoniske modeller. Jeg selger lite, men har hatt et par spontankjøp som jeg har latt gå videre.

Den neste klokka på lista sa jeg nei til to ganger før hypen virkelig slo til og jeg ikke turte å vente lenger, min Rolex Submariner 116610LV:

Vis vedlegg 357962

Ikonisk modell i en farge jeg er veldig glad i, også står mitt navn i garantikortet som gjør den litt mer spesiell.

Til min 40-årsdag fikk jeg denne av min kone, min Omega Speedmaster 1861 Hesalite:

Vis vedlegg 357963

Jeg har brukt lang tid på å fine en rem/lenke som tikker boksene for meg på denne, men nå tror jeg endelig jeg har funnet den. Bruker den på en svart canvas-rem, som kommer til 3861. På dette tidspunktet hadde jeg Carreraen gå, og satt igjen med det som for relativt kort tid siden var mitt end-game. Tre allsidige klokker for de fleste anledninger. Slik gikk det ikke.

Da min yngste datter ble født kjøpte jeg denne, en Cartier Santos medium. Jeg planlegger å gi denne en masse hairlines og dings, før den gis til henne enten til konfirmasjon eller ved hennes 18-årsdag. Dessuten så «trengte» jeg et pilotur:

Vis vedlegg 357964

Den neste klokka skal jeg innrømme er et rent resultat av hypen, og ble bestilt noe etter re-lansering på Basel i 2018, min Rolex GMT Mater II 126710BRLO (Pepsi):

Vis vedlegg 357965

Kjøpt på jubilee, men liker den best på oyster. Jeg har den allikevel oftest på jubilee ettersom det gir den størst særpreg. Denne sitter nok ikke så dypt, og vil nok få gå videre når jeg klarer å overbevise meg at jeg ikke trenger GMT eller når antallet klokker (og verdi på samlingen) rett og slett blir for høy. Dessuten føler jeg på en slags «skyldfølelse» av å ha mye Rolex.

End game var nå et begrep jeg hadde sluttet å forholde med til, å jeg manglet jo en skikkelig dressklokke samt månefasekomplikasjon. Enter JLC Master Ultra Thin Moon:

Vis vedlegg 357966

Til å se dørgelig kjedelig ut på bilder er denne utrolig allsidig og lekker i bruk. Ideelt skulle jeg ønske remfestene satt litt nærmere hverandre, men hver gang jeg tar den på så bringer den frem et smil.

Jeg leste en gang i en klokkeblogg at du ikke kunne regne deg som seriøs dykker med mindre du dykket med Blancpain. Og selv om det er en helt idiotisk påstand så var frøet sådd. Jeg prøvde en stund å fa tak i en 40mm Fifty Fathoms, men uten hell. Da jeg i tillegg måtte vente alt for lenge på en Tudor FXD M.N. (som aldri kom) tok rastløsheten over og jeg kjøpte denne spontant over disk en vårdag i Oslo. Min Blancpain Fifty Fathoms Bathyscape i keramikk med blå 43,6 mm sunburst skive:

Vis vedlegg 357967

Neste klokke er egentlig den som er minst «praktisk», men som jeg allikevel setter veldig høyt. Min Rolex Daytona 116500 Panda:

Vis vedlegg 357968

Nå har jeg i nyere tid utviklet langsynthet, og uten briller kan jeg bare droppe å se mot håndleddet for å lese klokka. I tillegg så er det utrolig upraktisk at den har screw down kronograf pushers, jeg bruker sjelden funksjonen. Allikevel så har denne klokka en x-faktor ved som jeg sliter med å forstå. Om jeg skulle ha sittet igjen med en klokke, så ville det vært denne.

Alle trenger en skikkelig field watch, eller hva? Min fileld watch er en Tudor Ranger:

Vis vedlegg 357969

Enkel og lettlest klokke som jeg liker godt, og som jeg bruker på tur.

End of part 1 (max 10 bilder pr. innlegg)

Dette var flott lesning. Høydepunkt for meg er Santos og JLC MUT. For noen kule klokker. Birthyear til barna er en flott idé, men her er jeg litt for sent ute selv. Man kan alltids få tak i klokker fra fødselsår, men det blir ikke helt det samme dersom man ikke kjøpte de i forbindelse med fødsel selv synes jeg.

 

[seiltid]

@Heftos

Det var en utrolig fin samling! Rimelig høyt nivå, og variasjonen er definitivt tilstede. Rått

Det er mange klokker her jeg kunne tenkt meg selv: Portugieser, Speedmaster og GMT Master, samt JLC Reverso og MUT Moon. Portugieser har jeg prøvd på armen mange ganger, og hver gang slått den fra meg som for stor for mitt håndledd. Men nå er jeg jammen fristet igjen. Og dine døtre er heldige, veldig heldige. Det kommer til å bli flotte gaver.

Jeg forstår nok ikke helt fascinasjonen for Daytona, men så har jeg ikke hatt en på armen heller. Med stor respekt for det du kaller en x-faktor, så bør jeg i alle fall forsøke en på armen snart.

Har du tenkt tanken på en Tag Heuer igjen? I og med at du på sett og vis startet der både på 1990-tallet og i 2006. Hva med en Carrera «Glassbox»? Eller kanskje en Monaco? Førstnevnte vokste virkelig på meg når jeg fikk sett den i butikk.

@Genta: Enig, vintage er spennende, og jeg skulle gjerne hevet meg utpå med litt mer kostbare modeller. Men, som @Loevhagen redegjør meget godt for, det er et minefelt og langt utenfor min komfortsone.

 

[Dazed]

Ser ikke ut som @Preacher er her, så @seiltid stepper inn som innbytter.

 

[seiltid]

Takk til @Dazed for initiativet og engasjementet!
...og til alle dere som har levert supre innlegg så langt. Dette er gøy!

Her kommer de – alle klokkene i boksen per i dag. Bær over med meg, det ble en lang tekst. Del 1 av 2 kommer her.

Certina Bristol 235: Fra ca 1973. Kasse: 35 x 9 mm. Urverk: 25-66. Forgylt stålkasse. Jeg arvet denne i 2015, men fant den først frem og fikk satt den i orden i det jeg startet å vanke her. Jeg arvet denne av bestefar, og han fikk den som en gave fra en idrettsforening for innsatsen han la ned der. Den er derfor gravert med en hilsen og navnet hans. Når jeg igjen er oppkalt etter ham, så skal denne selvfølgelig beholdes. Dette er klokken for høytid, obligatorisk på julaften og lignende.

Tudor Prince Date Day 76214: Lillebroren til Rolex sin Day Date. Den er fra 2009 og ble i sin tid importert fra Asia av en her på TS. Jeg kjøpte den via finn. Kasse: 36 x 10,2 mm. Urverk: ETA 2834-2. En enkel og pen skive og med en pen rillet bezel i hvitt gull. Jeg liker at skivefarge og bakgrunnen for dag- og datoangivelsen er i omtrent samme farge. Lenken hadde sjenerøs strekk, jeg har til nå brukt den mest med reim og jakter noen gode skinnreimer jeg kan ha den på. Den passer heldigvis både meg og samboer (stort pluss), og hun liker godt å gå med den. Den har en forholdsvis kort historie hos meg, men oppleves som en solid oppgradering fra den forrige dag-dato-klokken jeg hadde – en Von Doren Uræd. Jeg gir den bonuspoeng for å ikke være dyrere enn at jeg tørr bruke den.

Certina Club 2000: En godklokke fra 1976. En sjarmerende putekasse på 36 x 13 mm (føles mye lavere). Urverk: 25-661M. En nydelig grå skive, flotte visere og dato. Den er behagelig på armen og jeg blir glad av å se den. Jeg skulle gjerne brukt den litt mer. Jeg ser ikke helt for meg at jeg skal selge den; en stilig vintage klokke som aldri er feil, og som flere andre har reflektert tidligere – prisen jeg eventuelt får er i mine øyne for lite for å la denne gå.

Christopher Ward the Twelve: Britisk versjon av et klassisk design, udødeliggjort av Gerald Genta. Kjøpt i høst brukt av en TS sine brukere. Jeg har hatt flere Christopher Ward-klokker innom boksen, dette er den tredje. Kasse: 41 x 10 mm. Urverk: Sellita SW200-1. Ligger godt på armen. Knallfin lenke til prisklassen. Teksturen på skiven har et farge- og lysspill som kommer best frem i levende live, den har det med å bli kjedelig på bilder. Sammen med mange polerte detaljer er også dette en klokke som får frem smilet mitt når jeg ser på den. Jeg satser på at den kan bli en slags sommerklokke, spesielt på gummireimen.

Seiko Presage Prestige Line SRQ023J1: Min første skikkelige kronograf. Kasse: 42 x 14,9 mm. Jeg likte den ikke umiddelbart, men etter å ha lest om urverket, så vokste den på meg og byttet deretter eier. Kaliber 8R48 med kolonnehjul, mange rette detaljer hva kasse og design angår. Det eneste jeg kanskje skulle vært foruten her er dato (og datovinduet).

Seiko Presage Green SRPB05J1: En enkel Seiko, min andre mekaniske klokke (minus arvegodset). Kasse: 40 x 11,7 mm. Urverk: 4R35B. Enkel og lettlest, nydelig sunburst skive. Affeksjonsverdi? Liten. Samlerverdi? Tja, ikke veldig mye større. Til nå har jeg tenkt at verdien ved et salg er for liten til at jeg tenker det er verdt bryet.