Ho-ree-shizz. Jeg har aldri hørt mye på Rammstein, men deres første nye sang på ti år er utrolig bra. Den er en kommentar på Tyskland, med sine moderne identitetsproblemer og vanskelige historie, og denne videoen er noe av det beste jeg har sett på lenge. For en gangs skyld en musikkvideo med reell, høy kunstnerisk kvalitet og mye symbolikk.
Men, den bør
ikke sees med barn i rommet...
Germany – my heart in flames
Want to love and condemn you
Germany – your breath cold
So young, and yet so old
Den tar i et tema som jeg forstår mange unge tyskere har sterke følelser rundt. Arvesynden. Et ønske om å kunne være patriotisk og glad i landet sitt uten å måtte skamme seg, eller risikere å bli assosiert med Nasjonal Sosialisme.
Som feks. denne grusomme dama legger opp til:
Hvor Rammstein selv er på det politiske spekteret vet jeg ikke (men man kan utelukke ytterpunktene). Videoen og teksten lar det forbli noe tvetydig. For eksempel er det å fremstille "Germania" som en svart kvinne sannsynligvis en kommentar på det moderne Tyskland, post-immigrasjon. Men de tar ikke et standpunkt på om det er positivt eller negativt. Det bare kommenteres. At hun har en øyelapp på i konsentrasjonsleiren er interessant (Tyskland med ett øye lukket?). Slutten, hvor Germania føder lydige små hunder, og hvor bandmedlemmene kryper foran henne på alle fire, tolker jeg som en kommentar på det tysk-fødte EU, og hvordan medlemslandene blir som servile hunder som ledes av Tyskland som en slags moderne frelser. Og på slutten ligger hun i en glasskiste, enten død eller sovende som Tornerose, glidende mot en usikker fremtid. Med den røde strålen (røde tråden) som videoen begynte med. Bra greier.
Akkurat denne tvetydigheten er nok grunnen til at den hysteriske krenkelsesmobben vi har i dag, som kun aksepterer banale uttrykk og ikke kan tolerere gråtoner i kunst, ble moteriktig opprørt og laget overskrifter av bildene i videoen. Dere vet, folkene som tror at "hvis du sier *dette magiske ordet* uansett kontekst, så er du et medlem av *denne hatgruppen*", eller ser et bilde og tenker "de viser oss dette bildet, da må de tilhøre *denne gruppen*". Rett og slett en banal og konkret måte å forholde seg til kunst på som faktisk minner om nasjonalsosialistene. Morsomt det.
Uansett, bra greier fra Rammstein. Og det må sies: Till Lindemann har en rå stemme!
