Møt selveste morfar-uret (ja, dette tilhørte min avdøde morfar - takk til min stadig spreke mormor som ga det til meg, fordi hun syns det var for galt at det lå i en skuff og ikke var til nytte) - jeg burde nok polere opp pleksien med litt autosol, og generelt fått tatt en overhaling på det. Hvilken årsmodell dette er aner jeg desverre ikke.
Manuelt opptrekk og ingen datovisning - og det tikker skikkelig høyt, faktisk så høyt at jeg hører det når jeg sitter ved PCen og skriver
Denne lille blå tassen fikk være med på bildet i dag. Min første klokke, japansk og kjøpt i Japan på midten av 70-tallet. Den fikk enormt med juling de årene den var i bruk, først av meg og så av min bror. Den går utrolig nok fremdeles (mekanisk håndopptrekk), og har de siste 24 timer gått ca 2 min. for sent, ikke verst for en 35 år gammel barneklokke som aldri noensinne har vært på service eller fått vedlikehold av noe slag. Må være japansk kvalitet på sitt beste