Panerai PAM351 - Marco Polo
Å finne den perfekte Paneraien har virkelig vært en oppdagelsesreise. Jeg har vært gjennom alle eksisterende modeller og de fleste utgåtte modeller flere ganger i mitt søk etter den perfekte Panerai. 312 var min første Panerai-forelskelse og jeg var lenge overbevist om at det var den jeg kom til å ende opp med, men så fikk jeg låne en 372 av
@Minuteman. Det endret perspektivet mitt litt og 372 ble min nye Panerai-grail.
Etterhvert som den første grail-blindheten begynte å legge seg begynte jeg å analysere hva det var som gjorde at 372 var så perfekt. Gullviserne, formene, sandwich dial og enkelhet var kanskje de fire tingene som sto frem som de viktigste faktorene. Jeg begynte også å tenke på hvilken plass Paneraien egentlig skal fylle i boksen min og kom frem til at den egentlig må funke som en all-round-klokke. Noe jeg kan ha på meg både til fest, hverdags, hytta og stranda. En klokke jeg kunne ta på meg uten å tenke så nøye gjennom valget og uten å planlegge hele dagen når jeg tok på meg klokka. Dette førte til at jeg fant to sider med 372'en som ikke passet helt inn;
1. I mitt hode bærer børstet metall riper bedre enn polert metall og 372 har helpolert kasse
2. 372 er kun vanntett til 100m kontra f.eks. 312 som er vanntett til 300m
Her måtte det undersøkes nærmere hva alternativene var og reisen gjennom nåværende og utgåtte Panerai-modeller begynte for alvor. Midt oppi letingen fikk jeg låne en Panerai 176 fra @andres.Titan hadde jeg egentlig ikke noe forhold til fra før annet enn at jeg hadde lest at det lett fikk riper. Etter å ha snakket en del Panerai med
@andres viste det jo seg at dette stemte, men det som overrasket meg med denne klokken var hvor lite jeg brydde meg om ripene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men titan bærer på en måte ripene bedre enn stål. De blir på en måte en del av patinaen. Jeg likte også veldig godt den litt mørkere tonen titanen har i fohold til stål og bærekomforten er av en helt annen verden.
Dette førte til at jeg begynte å se nærmere på et par titan-modeller jeg bare hadde bladd raskt forbi tidligere (grunnet at jeg i utgangspunktet hadde sett for meg stål). Et av hovedargumentene jeg etterhvert fikk mot 1950-kassen var at den kanskje ble litt topptung, men kanskje en titan-modell ville endre dette? Letingen begynte og jeg ble ganske tidlig tipset om 351 fra
@andres. Det var nemlig hans Panerai-grail. Jo mer jeg så på bilder av den jo mer kom godfølelsen sigende. Gullviserne, tobacco-skiven, 1950-kassen ...
Jeg dro ved flere anledninger innom Bjerke for å prøve diverse Paneraier og plutselig så hadde Bjerke inne en 351. Jeg fikk prøve den på hånden og
der satt den. Det var den Paneraien jeg skulle ha! Trodde jeg.. Eller var det kanskje 312? Etterhvert som tiden gikk etter at jeg hadde prøvd klokken forandret skiven farge i hodet mitt. Hvordan var det nå egentlig den så ut igjen? Inn på google og se på bilder. En gang iblandt fant jeg et bilde som gjorde meg sikker i min sak igjen, men takket være en haug med dårlige bilder ble jeg aldri helt sikker.
Så skjedde det noe. Jeg fikk plutselig et uventet bud på Rolexen min og den ble solgt. Det betydde at jeg nå hadde alle pengene jeg trengte for å kjøpe Panerai og vel så det. Jeg ringte Bjerke rett etter jeg hadde fått pengene i hånda, to uker etter jeg hadde prøvd 351 i butikken der, men den var solgt. Hadde de hatt den hadde jeg kjøpt den på dagen, men siden den var solgt var det tilbake til PC-skjermen for å se på flere bilder.
@Nessuno79 gjorde plutselig saken vanskeligere da han plutselig la ut sin 312 til bytte. Jeg hadde ikke noe å bytte mot, men jeg hadde penger. I tillegg til at han la den ut for bytte begynte han også å legge ut på grensen til pornografiske bilder av den her inne og på Instagram. Heldigvis hadde han fått flere interessante bytteforslag og ville ikke komme med en direkte pris til meg. Det gjorde at jeg måtte sammenligne NY 312 mot ny 351. Frem og tilbake, frem og tilbake.
Til slutt hoppet jeg på toget til Oslo og bestemte meg for at jeg ikke skulle gå ut fra Bjerke uten å ha bestilt meg en ny Panerai. Bjerke hadde heldigvis inne en 311 slik at jeg kunne få se tobacco-skiven en gang til og jeg bestemte meg for at det ikke var noe vits å dvele noe mer over det. 351 ble bestilt og depositum innbetalt. 2 uker senere ringte Bjerke. Paneraien var kommet
Nå har jeg hatt min Panerai 351 i nærmere 2 uker og jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette valget. Titanen får lett små merker, men de plager meg ikke (selv om jeg normalt sett har litt OCD når det gjelder slike ting). Jeg vet også at de få merkene som er lett kan fjernes med en viskelær. De fleste forsvinner også av seg selv ganske raskt (les: oksidering av titan). Skiven er nydelig og forandrer totalt karakter avhengig av lyset. Det er noe jeg liker og som jeg synes gjør klokken mye mer spennende. Gullviserne er prikken over i'en og når lyset treffer de med rett vinkel må man jo bare smile
Jeg begynner å skjønne at man aldri skal være alt for bastant i dette gamet da jeg har jobbet meg gjennom en del klokker for å komme dit jeg er nå, men nå begynner ting å stille seg litt annerledes. Jeg har begynt å gjøre litt mer gjennomtenkte valg rundt kjøp. Ihvertfall rundt akkurat dette kjøpet. Dette kjøpet var en del av "planen". Jeg forsøker meg derfor på å si at dette
kanskje muligens kan bli en keeper
En full review av klokken finnes her:
http://acwatchblog.com/2014/07/08/review-panerai-pam00351/
