Klokkesyken - Kan det bli for mye? Og hvor går grensa?

Ein kollega som har laga seg ein regel: "Dersom han har veldig lyst på noko så ventar han ein måned.
Dersom han fortsatt har like lyst på det - så handler han med god samvittighet" (Så sant han har anledning). Dette har spart han for masse impulskjøp - samt gjort at han er veldig nøgd med ein del av kjøpa sine.
Har sjølv prøvd dette, men av og til blir fire veker for lenge å vente:rolleyes:
 
Ingen trenger en klokke, for meg er det er litt mindre kjedelig alternativ til sparekontoen og verditapene og utgiftene utgiftføres som kostnaden hobbyen har.

Har dog tenkt tanken at jeg kanskje har i overkant mye midler i klokker, men hvem vet. Er bare ting uansett.

Kredittkjøp, nedprioritering av ting som faktisk betyr noe (feks ting som kan føre til økt livskvalitet for familien etc) er, for meg, helt feil.

Er forøvrig mye annet man kan drive med som gir samme "rush" i jakten som ikke koster slike summer som klokker gjør.
 
Hvis magefølelsen sier at du ikke skal, så er det fornuftig å høre på den. Gi seg selv noen uker karantene er også en god ide. Gjør det selv ved enkelte anledninger, må innrømme at lysten til å kjøpe ofte taper seg etter en uke eller så. Da har karantenen hatt en misjon :)
 
Hvis det er noen som spør hvorfor jeg har ei Omega til 25.000 på armen sier jeg at jeg vurderte to ting - å kjøpe Omega'en eller å begynne å røyke ei 20-pakning pr dag i ett år. Jeg valgte å kjøpe klokka og så satte jeg de resterende 10-12.000 på høyrentekonto sier jeg da. Funker godt som argument både på andre og seg selv. :)
 
Hvis det er noen som spør hvorfor jeg har ei Omega til 25.000 på armen sier jeg at jeg vurderte to ting - å kjøpe Omega'en eller å begynne å røyke ei 20-pakning pr dag i ett år. Jeg valgte å kjøpe klokka og så satte jeg de resterende 10-12.000 på høyrentekonto sier jeg da. Funker godt som argument både på andre og seg selv. :)

Du trenger aldri å forsvare slike valg såfremt ikke familien din mangler noe pga det.

"Fordi jeg hadde lyst på den" er mer enn godt nok svar på et spørsmål jeg opplever som noe frekt i utgangspunktet.
 
Når jeg hører hva folk med adskillig dårligere økonomi enn meg bruker på sykkel, golf, fisking og andre obskure hobbyer, da kan jeg kjøpe klokke med god samvittighet et par ganger i året.

Holder meg stort sett til 2 litt dyrere i året. Og har hittil aldri solgt ei klokke. I år er det blitt 2 stk allerede, så mulig at de interne reglene tøyes litt i år :p
 
Hvis det er noen som spør hvorfor jeg har ei Omega til 25.000 på armen sier jeg at jeg vurderte to ting - å kjøpe Omega'en eller å begynne å røyke ei 20-pakning pr dag i ett år. Jeg valgte å kjøpe klokka og så satte jeg de resterende 10-12.000 på høyrentekonto sier jeg da. Funker godt som argument både på andre og seg selv. :)
Ja, når folk pleier å spørre meg hvorfor jeg kuttet av meg den venstre foten, svarer jeg at jeg vurderte to ting: å kappe av meg begge beina og høyre arm, eller kappe av meg venstre fot. Jeg valgte venstre fot, så jeg fortsatt kan leve et aktivt liv med protese og være i 100% stilling. Funker SÅ godt som argument at alle jeg kjenner kappet av seg venstre fot, de også.

Mulig det kan fungere om du snakker med en røyker, men bortsett fra det synes jeg det var en liten overdrivelse å kalle det et argument i det hele tatt. :p (Ikke vondt ment.)
 
Klokker, hi-fi, film- og fotograferingsutstyr er det ikke OK å bruke (mye) penger på. De som gjør det er sinnsyke.

Men en kan bruke tilsvarende beløp - eller BETYDELIG mye mer - på bunad (med sølv), hytter, biler, båter og golfutstyr og -reiser uten at noen hever et øyenbryn.

 
Redigert: