Stille på jobben, så vi går videre litt raskere enn forventet:
Dette skjedde i 1975:
• Franco dør
• Oljeprisen stiger til vanvittige 13 dollar fatet
• Vietnam-krigen tar slutt
• Flåklypa Grand Prix kommer på kino
• Baader-Meinhof okkuperer den Vest-Tyske ambassaden i Stockholm
• Forbud mot alkoholreklame i Norge
• Jeg blir født
• Ut fra Zenith-fabrikken triller det en liten kronograf, som nå ligger i min klokkeboks
Fødeslsårsklokken
Min fødselsårsklokke er en Zenith El Primero (03.0210.415) fra 1975. Dvs. Jeg har ikke fått bekreftet at denne er fra 1975, men jeg
vet at den er fra midten av søttitallet. Det holder for meg. Fødselsåret var ikke avgjørende for at jeg gikk for dette uret - jeg hadde bare veldig lyst på denne Zenithen, og hvis kjøpet hadde stoppet på at jeg ikke
visste at dette var en fødelsårsmodell hadde jeg vært rasjonell. og det skal man ikke være når man er interessert i klokker.
Vi tar det med én gang: dersom du har lyst til å lære mer om Zenith, samt se det som må ha vært en av verdens flotteste samlinger av Zenith vintage-ur skal du lese denne tråden:
http://www.tidssonen.no/forum/galleriet-8/santos-dumonts-julekalendergalleri-8894/
Dette er en av de beste, om ikke den beste, tråden jeg har lest her inne. Den som ikke i det minste får
litt lyst på Zenith etter å ha lest gjennom dette har et hjerte av stein.
Kort fortalt er en Zenith en av de viktigere produsentene i klokkehistorien. Fabrikken ble stiftet i 1865. El Primero-drivverket kom i 1969, og er drivverket som har gitt Zenith den sentrale plassen i historien. Under quartz-krisen holdt Zenith på å gå under. Eierne besluttet å stanse produksjonen av El Primero. Maskiner og utstyr brukt til å produsere urene skulle selges, men ble i stedet gjemt av en av Zeniths ansatte. Flere år senere viste dette seg å være et lurt trekk. Utstyret ble funnet frem, og produksjonen av El Primero-ur ble gjenopptatt. I dag lever Zenith i beste velgående.
Min Zenith El Primero måler 38 mm. Ikke stort, men til mine håndledd går dette veldig fint. Kassen har denne vertikale, ovale formen som var så populært på 70-tallet - jeg finner den veldig elegant.
Zenithen blir dessverre liggende litt for ofte i boksen, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. En kronograf er strengt tatt ikke akseptert som dressur, men med sin lille størrelse og sin støysvake skive har jeg også brukt denne til dress. Lesbarheten er ikke den beste. Det er for lite kontrast mellom visere og skive, og man må ofte se litt lenger på klokken en vanlig, for å se hva tiden er (dette kan jo også tolkes som en fordel: det skader ingen å titte litt ekstra på armbåndsuret). Til uformelt antrekk blir den litt for "dressy", og det er vel kanskje her problemet ligger: klokken faller mellom to stoler, og når man river med seg et ur om morgenen er det ofte man føler noe annet i boksen er mer riktig der og da.
Når det er sagt er ikke dette en klokke jeg ønsker å kvitte meg med. Designet er for vellykket til dét: kronografskivene kuttes ikke, skiven er crisp og pen - dette er et ur med stil!
Jeg har snakket med Tidemann om service, og prisen på dette ligger på ca. kr. 6.500,- Dersom jeg går for service blir klokken en keeper - blir svært vanskelig å få igjen nok til at man blir komfortabel med salg, hvis den serves.
Pr. i dag heller jeg mot å beholde klokken. En klokkesamling uten Zenith er en attraksjon fattigere, og moderne Zenither appellerer ikke til meg. Og videre: hvilken annen gjenstand fra 1975 eller deromkring er det som er mer verd å ta vare på enn en pen klokke?
Neste innlegg: Drikkekameraten.