Dagens agurk - hvorfor er vi (nesten) bare opptatt av sportslige klokker
- Trådstarter Solli
- Opprettet
En tidligere britisk kollega av meg sa det ganske så treffende: Når nordmenn skal på fest kler de seg som om de skal på kontoret (les dress). Når de skal på kontoret kler de seg som om de skal på fest (les casual). Satt på spissen, men har nok noe sannhet i seg.
Uansett: Det går faktisk an å gå med dressklokke til SKJORTE. Gjerne med mansjett-knapper.
Du trenger ikke å gå med full dress. Sub eller Connie? Vel, for meg er dette ytterpunkter. Det finnes dressklokker som kan være litt "sporty", uten at å bli... som en Sub.
En annen ting rundt størrelse: Jeg har i det siste blitt allergisk for 36mm klokker når jeg går med t-skjorte eller kort-ermet skjorte. Da må jeg ha 40-43mm! Flere som har det slik? Det ser bare så merkelig ut med en bar arm med ei 36mm dressklokke...
Uansett: Det går faktisk an å gå med dressklokke til SKJORTE. Gjerne med mansjett-knapper.
Du trenger ikke å gå med full dress. Sub eller Connie? Vel, for meg er dette ytterpunkter. Det finnes dressklokker som kan være litt "sporty", uten at å bli... som en Sub. En annen ting rundt størrelse: Jeg har i det siste blitt allergisk for 36mm klokker når jeg går med t-skjorte eller kort-ermet skjorte. Da må jeg ha 40-43mm! Flere som har det slik? Det ser bare så merkelig ut med en bar arm med ei 36mm dressklokke...
Nå har jeg akkurat lagt av meg hengedrita hver helg og lært meg å like sushi, må jeg chøpe smoking å???!
Faktum er at nordmenn går i dress på fest, gjerne sort siden det er den de har. Å disse de som gjør det innebærer antagelig en fresk prosent av forumet.
Faktum er at nordmenn går i dress på fest, gjerne sort siden det er den de har. Å disse de som gjør det innebærer antagelig en fresk prosent av forumet.
Løste det problemet enkelt; Går aldri på fest
Tror vi beveget oss litt bort fra trådstart på et eller annet tidspunkt. Det som begynte som et spørsmål om hvorfor så mye av det som kjøpes og brukes av ur er sportsur er nå i alvorlig fare for å ende opp som Den Gyldne Hane tråden
Tja, hensikten med tråden var å dra i gang en diskusjon i sommerregnet.
Det fungerte jo det
Kan det ha litt med at vi mennesker ofte overkompenserer litt. Selgere ser vel ofte det når far kommer og skal ha kamera, anlegg, tv eller ur. Det blir ofte litt mer pixler og watt enn strengt tatt nødvendig. Samme med ur. Man liker å ha noe på armen som tåler noen tusen meter til tross for at man ikke er dykker og parallellt oppretter tråder ala ; Tar du av Sub`en når du dusjer og skyller den med tannbørste og zalo etter en regnskur?
Jeg er, i likhet med mange her, mest interessert i sportsur. Det er det flere grunner til. Jeg sitter ofte og drømmer og sikler over ulike PP, ALS osv. Men hvis jeg hadde hatt en dressklokke fra nevnte produsenter, hadde jeg turt å bruke den? Neppe, hvertfall ikke i det daglige. Det kan godt hende jeg hadde vært mer avslappet til det hvis min økonomiske situasjon var på et "no worries" nivå. Hadde jeg hatt en slik klokke hadde jeg passet så godt på den at den bare hadde blitt brukt litt hjemme i leiligheten, og ved spesielle anledninger. Men det er nå meg
I det daglige er jeg opptatt av piece of mind. Og det gir en sportsklokke meg. En sport/dykkerklokke har mer beskyttelse av urverket, (hvertfall i mitt hode), har et tykkere glass og en mer solid skrukrone. I tillegg føler jeg at hakk og riper på en dressklokke ser mer malplassert ut, mens på en dykkerklokke gir den mer karakter. Jeg opplever at når jeg primært er opptatt av at klokken skal være "trygg" og at jeg skal ha piece of mind når jeg bruker den, trekkes også interessen min mot ur som passer denne kategorien. Det har ført til at jeg etterhvert har fått et så forvrengt verdensbilde at jeg opplever at solide, "trygge" klokker i mine øyne også blir estetisk pene. Mitt "behov" dikterer altså min smak.
Når det er sagt, tåler nok klokkene våre langt mer enn hva vi utsetter dem for. Men nøkkelordet mitt er piece of mind, opplevd trygghet, og derfor vil nok jeg, (inntil jeg vinner i lotto), velge en sportsklokke over en dressklokke anyday men det er nå meg
Sent from my MediaPad using Tapatalk 2
I det daglige er jeg opptatt av piece of mind. Og det gir en sportsklokke meg. En sport/dykkerklokke har mer beskyttelse av urverket, (hvertfall i mitt hode), har et tykkere glass og en mer solid skrukrone. I tillegg føler jeg at hakk og riper på en dressklokke ser mer malplassert ut, mens på en dykkerklokke gir den mer karakter. Jeg opplever at når jeg primært er opptatt av at klokken skal være "trygg" og at jeg skal ha piece of mind når jeg bruker den, trekkes også interessen min mot ur som passer denne kategorien. Det har ført til at jeg etterhvert har fått et så forvrengt verdensbilde at jeg opplever at solide, "trygge" klokker i mine øyne også blir estetisk pene. Mitt "behov" dikterer altså min smak.
Når det er sagt, tåler nok klokkene våre langt mer enn hva vi utsetter dem for. Men nøkkelordet mitt er piece of mind, opplevd trygghet, og derfor vil nok jeg, (inntil jeg vinner i lotto), velge en sportsklokke over en dressklokke anyday
men det er nå megSent from my MediaPad using Tapatalk 2
Vel skrevet Topale. Sikker flere enn meg som kjenner seg igjen i mye av dette.
Når det kommer til dressklokker så har jeg et par som jeg føler er bra nok. Min gamle Longines Silver Arrow, litt liten, med dog, en ca 35,5mm Longines fra 1961 uten navn, med cal 30L, og til slutt så har jeg Speedyen - den er mer enn dressy nok for meg.
At interessen i all hovedsak går i retning av sporty ur tror jeg har med alderen å gjøre. Eller, som i mitt tilfelle, opplevd alder
Når det kommer til dressklokker så har jeg et par som jeg føler er bra nok. Min gamle Longines Silver Arrow, litt liten, med dog, en ca 35,5mm Longines fra 1961 uten navn, med cal 30L, og til slutt så har jeg Speedyen - den er mer enn dressy nok for meg.
At interessen i all hovedsak går i retning av sporty ur tror jeg har med alderen å gjøre. Eller, som i mitt tilfelle, opplevd alder
Vel skrevet Topale. Sikker flere enn meg som kjenner seg igjen i mye av dette.
Når det kommer til dressklokker så har jeg et par som jeg føler er bra nok. Min gamle Longines Silver Arrow, litt liten, med dog, en ca 35,5mm Longines fra 1961 uten navn, med cal 30L, og til slutt så har jeg Speedyen - den er mer enn dressy nok for meg.
At interessen i all hovedsak går i retning av sporty ur tror jeg har med alderen å gjøre. Eller, som i mitt tilfelle, opplevd alder
Da har du jo dekket behovet for dressklokker så det holder, på tide å se etter flere dykkerklokker
Blir det jubaluba-unboxing på 3x WIS?
Det jeg lurer på er om dette er typisk norsk, eller om tilsvarende "problem" finnes i alle land. Jeg selv må innrømme at jeg faller for nostalgien og historien som f.eks Submariner innehar. Omega og Rolex har vel "prioritert" markedsføringen av sine toolwatches mer enn sine dressur? Mtp den enorme eksponeringen Bond har stått for.
Så hva kom først av høna og egget? Markedsfører de mest Sub og Seamaster her i Norge fordi vi digger dykkeklokker, eller digger vi dykkeklokker fordi det er mest markedsført her i Norge?
Så hva kom først av høna og egget? Markedsfører de mest Sub og Seamaster her i Norge fordi vi digger dykkeklokker, eller digger vi dykkeklokker fordi det er mest markedsført her i Norge?
- Medlem
- 6. nov. 2011
- Innlegg
- 2.111
Det er mange gode poenger her synes jeg, tror nok en blir mer styrt av populær-kulturen og mediebildet enn vi vil innrømme. Det er jo en kjent sak at klokker i dag skal være store og til tider et vulgært utseende.
Dressklokkene drukner muligens litt i fremstillingen av at «skikkelig mannfolk» oser av høyt testosteron og sporty livsstil. Kjente skuespillere (tilhørende filmkarakterer) og idrettsutøvere sporter gjerne klokker for kjente produsenter, og setter en standard for betydningen av hva «korrekt» er. Uansett hvor individualist en selv liker å tro man er virker det som om majoriteten seirer.
Merk: Rolex herredømmet her inne med sin massive påvirkningskraft kan til tider sammenlignes med religiøse menneskers omvendelses taktikk. Vi ønsker mangfold her men samtidig advarer vi mot kjøp av ikke populære klokker med begrunnelsen av tap ved videresalg, det blir litt dobbeltmoral i mine øyne.
Realiteten er jo at menn flest har ikke en ekstremsportslig adferd med vaskebrett og lårmuskler som en Tour de France utøver. Isteden føler man seg kanskje litt «sportslig» og bedre med accessoirer fra karakterer som har en slik livsstil og bidrar til ubevisst interesse for sportsur.
Det kan virke som om dressklokker blir nedprioritert av helt andre grunner enn bruksområdet, det blir bare et skalkeskjul.
Anyway hva vet vel jeg….
Dressklokkene drukner muligens litt i fremstillingen av at «skikkelig mannfolk» oser av høyt testosteron og sporty livsstil. Kjente skuespillere (tilhørende filmkarakterer) og idrettsutøvere sporter gjerne klokker for kjente produsenter, og setter en standard for betydningen av hva «korrekt» er. Uansett hvor individualist en selv liker å tro man er virker det som om majoriteten seirer.
Merk: Rolex herredømmet her inne med sin massive påvirkningskraft kan til tider sammenlignes med religiøse menneskers omvendelses taktikk. Vi ønsker mangfold her men samtidig advarer vi mot kjøp av ikke populære klokker med begrunnelsen av tap ved videresalg, det blir litt dobbeltmoral i mine øyne.
Realiteten er jo at menn flest har ikke en ekstremsportslig adferd med vaskebrett og lårmuskler som en Tour de France utøver. Isteden føler man seg kanskje litt «sportslig» og bedre med accessoirer fra karakterer som har en slik livsstil og bidrar til ubevisst interesse for sportsur.
Det kan virke som om dressklokker blir nedprioritert av helt andre grunner enn bruksområdet, det blir bare et skalkeskjul.
Anyway hva vet vel jeg….
Og som min morfar sa: sorte sko etter klokken atten.
Ser at Minuteman var der først: "Jeg er ikke helt på linje med deg der, Solli, men nå er jo jeg så gammel at brune sko til mørk dress er helt uaktuelt Brune sko etter kl 18.00 er uansett no-go. Dette bør man ta hensyn til om man skal ut på middag etter jobb - hvis man bruker brune sko på jobben må man ha med et par sorte sko som skal brukes under middagen." Respekt!
Ser at Minuteman var der først: "Jeg er ikke helt på linje med deg der, Solli, men nå er jo jeg så gammel at brune sko til mørk dress er helt uaktuelt Brune sko etter kl 18.00 er uansett no-go. Dette bør man ta hensyn til om man skal ut på middag etter jobb - hvis man bruker brune sko på jobben må man ha med et par sorte sko som skal brukes under middagen." Respekt!
Jeg er, i likhet med mange her, mest interessert i sportsur. Det er det flere grunner til. Jeg sitter ofte og drømmer og sikler over ulike PP, ALS osv. Men hvis jeg hadde hatt en dressklokke fra nevnte produsenter, hadde jeg turt å bruke den? Neppe, hvertfall ikke i det daglige. Det kan godt hende jeg hadde vært mer avslappet til det hvis min økonomiske situasjon var på et "no worries" nivå. Hadde jeg hatt en slik klokke hadde jeg passet så godt på den at den bare hadde blitt brukt litt hjemme i leiligheten, og ved spesielle anledninger. Men det er nå meg
I det daglige er jeg opptatt av piece of mind. Og det gir en sportsklokke meg. En sport/dykkerklokke har mer beskyttelse av urverket, (hvertfall i mitt hode), har et tykkere glass og en mer solid skrukrone. I tillegg føler jeg at hakk og riper på en dressklokke ser mer malplassert ut, mens på en dykkerklokke gir den mer karakter. Jeg opplever at når jeg primært er opptatt av at klokken skal være "trygg" og at jeg skal ha piece of mind når jeg bruker den, trekkes også interessen min mot ur som passer denne kategorien. Det har ført til at jeg etterhvert har fått et så forvrengt verdensbilde at jeg opplever at solide, "trygge" klokker i mine øyne også blir estetisk pene. Mitt "behov" dikterer altså min smak.
Når det er sagt, tåler nok klokkene våre langt mer enn hva vi utsetter dem for. Men nøkkelordet mitt er piece of mind, opplevd trygghet, og derfor vil nok jeg, (inntil jeg vinner i lotto), velge en sportsklokke over en dressklokke anyday
Sent from my MediaPad using Tapatalk 2
Jeg er veldig innerforstått med ditt argument, og forstår at det er sånn. Jeg har det litt sånn selv, men prøver å utfordre meg på det daglig. Her jeg ligger på trebåtfestivalen er det mange fanatikere. Vi snakker at hairlines på en båt er feil... Hallo?
Alt jeg har og alt jeg ønsker å anskaffe skal bli brukt. Hvis ikke kan jeg igrunn la være? Ok, jeg passer på tingene, men det meste kan repareres. Man må i mine øyne tørre å ta risiko, for å oppleve ro. Enten det gjelder ur, bil båt eller kunst.
Uten at dette er ment som en fakkel eller personlig mot deg, for som sagt kjenner jeg meg igjen i det.
Jeg er egentlig helt enig med deg her. I en ideell verden ville jeg brukt alt jeg har uten bekymring overhodet. Men for min del er det stor forskjell mellom teori og praksis på dette området. Hvis det er en klokke jeg føler meg trygg på å beholde i samlingen, er det lettere å gi den litt bruk enn hvis jeg er usikker på om den skal selges eller ikke. Design og opplevd robusthet spiller også inn her, i tillegg til pris. Det er en uklar grense for min del. Men som du sier, det meste kan repareres, så det burde egentlig være fritt frem og bruke det meste til det meste. Men så var det det med teori og praksis da