En ny kolleksjon som redefinerer merket – og kanskje også en hel kategori klokker.
Å være en relevant klokkeprodusent, uten å tilby en klokke med integrert lenke, har nærmest virket som en umulighet de siste fem-ti årene. Den populære kategorien, som inneholder ikoner som Royal Oak og Nautilus, har opplevd sin absolutte renessanse fra 1970-tallets spede start, med stadige nykommere av god eller mindre god karakter.
Blant de få som har stått uten et fullverdig alternativ i egne rekker er Jaeger-LeCoultre. Merket har lenge vært en tungvekter på «remklokker», selv om både Polaris- og Reverso har kommet med lenkealternativer de seneste årene. Når den gamle dame under Watches and Wonders først avduket sin tolkning, ble det imidlertid gjort med bravur.
ANNONSE
En viktig birolle
Dersom man har en kjærlighet for mekanikken i klokker, er det lett å være glad i Jaeger-LeCoultre. Først og fremst har nemlig merket, som har hatt samme tilholdssted i Le Sentier siden 1833, vært kjent for sin kompetanse på urverk, med noen av verdens aller mest prestisjetunge merkenavn på kundelisten.
Ikke minst har selskapet spilt en viktig birolle som leverandør av urverk til alle de store ikonene i kategorien luksussportsklokker på 1970-tallet, i form av kaliber 920/930. Men det uten å la urverket finne veien inn i klokke med eget navn på tallskiven.
Å omtale Jaeger-LeCoultre som en ren urverksprodusent ville likevel vært skivebom, for selskapet har definitivt produsert klokker under eget merkenavn gjennom de snart 200 årene siden grunnleggelsen. Det rektangulære ikonet Reverso bør lyde velkjent for alle med interesse for armbåndsur, og kolleksjoner som Atmos, Master og Polaris likeså.
ANNONSE
Et besøk hos Jaeger-LeCoultre under Watches and Wonders er derfor alltid en opplevelse. En trippelakset tourbillon, en sylinderformet balansefjær eller et Rembrandt-maleri gjengitt i emalje er imponerende på hver sin måte, og viser hvilke tekniske og kunstneriske muskler som finnes under fabrikkens eget tak.
En skikkelig publikumsvinner kan man like fullt argumentere for at har manglet i kolleksjonen de seneste årene, selv om både Reverso og Polaris til dels virker å ha funnet veien til entusiasters håndledd.
Årets besøk til Jaeger-LeCoultre ble således en litt annerledes affære, med en langt mer spisset presentasjon av årets store nyhet, Master Control Chronometre. En ny kolleksjon som fort kan være med å aktualisere merket for et bredere publikum enn på lenge.
ANNONSE
Integrert lenke
Den nye kolleksjonen Master Control Chronometre er erketypisk Jaeger-LeCoultre. Kasseformen, tallskiven, Dauphine-viserne, indeksene og numeralene. Alt kjenner vi fra tidligere varianter i Master-familien. Tilskuddet av en helt nyutviklet og integrert lenke er imidlertid nytt, og er et grep som revolusjonerer opplevelsen mer enn man på papiret skulle tro.
Klokken skapte riktignok ikke et fyrverkeri av følelser hos undertegnede ved første møte. Det var noe litt satt, litt kjedelig og i overkant forsiktig med den nye familien. På date nummer to begynte imidlertid følelsene å komme. Når man fikk tid til å studere den duse og lett gradiente blåfargen eller de varme bruntonene på tallskiven, og kjenne lenkens passform rundt eget håndledd, falt bitene mer på plass.
For Master Chronometre er ikke et fyrverkeri, selv ikke i evighetskalenders form. Men den byr på finesse, stil og smak i en form man sjelden tidligere har sett i denne type klokke. Faktisk i såpass stor grad at jeg vil driste meg til å si at den redefinerer eller sågar havner på utsiden av eksisterende kategorier.
Dette er nemlig ikke en sportsklokke med integrert lenke, men en dressklokke (eller i ytterste fall en dressy hverdagsklokke) med integrert lenke. Det er en nyanseforskjell som er viktigere enn man skulle tro – og hvor jeg egentlig ikke klarer å komme på veldig mange direkte konkurrenter.
Fem referanser
Dersom vi spoler tilbake til fakta, finner vi totalt fem nye referanser. Det inkluderer tre i stål og to i rødt gull. Felles er utgavene som heter Master Control Chronometre Date og Master Control Chronometre Perpetual Calendar, mens stålutgaven er alene om å få selskap av et tredje medlem i form av Master Control Chronometre Date Power Reserve. Sistnevnte som et nikk til Futurematic-modellen som ble lansert i 1951.
Dersom man bestod skole-engelsken med noenlunde karakter bør navnene være selvforklarende, men det dreier seg altså om storebror med evighetskalender, samt mulighetene for vanlig trehånds med datovisning eller en utgave hvor man får både dato og gangreserve i egne underskiver.
Felles for samtlige er bruken av kontraster mellom polerte og satinfinisjerte overflater, som man virkelig lykkes med. Dette strekker seg videre ned til lenken, hvor de spesielle midtleddene er inspirert av fasettene på viserne, i følge selskapet selv. Verdt å nevne er også at lenken kommer med en «sommer-vinter»-justering, hvor man kan justere den noen millimeter uten bruk av verktøy.
Urverksmester
Når man studerer de fysiske målene finner man klokker som måler henholdsvis 39 x 9,2 mm (evighetskalender og dato/gangreserve) og 38 x 8,4 millimeter for datovarianten. Det er smukke mål, som understreker både elegansen i det ytre – og selskapets kompetanse innen å lage slanke urverk.
For evighetskalenderen benyttes selskapets 868, mens datovarianten gjør bruk av 899. Et helt nytt egenutviklet urverk, kaliber 738, tar plass for å vise gangreserve og dato. Estetisk følger de samme standard som vi har lært oss og kjenne fra Jaeger-LeCoultre, og som er et vakkert skue gjennom safirglasset i baklokket.
Samtlige av klokkene/urverkene har også bestått COSC-sertifisering og selskapets reviderte (og nå strengere) HPG-standard (High Precision Guarantee). Det inkluderer tester innen trykkvariasjon, sjokk/støt, presisjon og hvordan denne påvirkes av temperatursvingninger.
Prismessig virker Date i stål å havne på ca. 170.000 kroner, via Date Power Reserve som trolig akkurat bikker 200.000 kroner og opp til evighetskalenderen som vil være i området 550.000 kroner. For gullmodellene må du regne med ca. 650.000 kroner for Date og betydelig mer for evighetskalenderen som har en pris oppgitt til «on request».
Avsluttende tanker
Etter at en litt sliten klokkejournalist hadde annonsert til kollega Haraldsen at dette var litt slappe greier på onsdag, var det en mer opplagt utgave som fikk et gledelig gjensyn med Master Control Chronometre to dager etter. Med god tid til å teste nyhetene rundt eget håndledd, i bedre lys og uten distraksjon fra en travel presse-seanse, ble det med ett lettere å få en følelse av hva disse nyhetene bringer til bords.
Og Master Control Chronometre har virkelig mye å by på. Som så mye fra merket er nyheten en som hvisker, fremfor å rope. Og spesielt stålutgaven med sin gråblå tallskive lykkes ekstremt godt med akkurat det. Rolig, balansert og stilsikker, med en lenke som virkelig overbeviser.
Ideelt sett skulle jeg ønsket meg enda bedre vanntetthet, bare for å hatt muligheten til å ta med klokken på absolutt alle eventyr. Men det blir som småpirk å regne, når klokken allerede spenner over to kategorier. Da får man heller ha en diver eller kapabel beater om hverdagen tar deg ut på mer krevende oppdrag.
I en klokkeverden hvor man for lengst har mistet oversikt over prisgaloppen oppleves heller ikke Jaeger-LeCoultre verken bedre eller verre enn mange av sine konkurrenter. Selvsagt kunne man ønsket seg en lavere pris, men sett opp mot naturlige konkurrenter som IWC Ingenieur og Vacheron Constantin Overseas oppleves ikke den nye familien som urimelig priset.
Kvalitetsmessig og i opplevelse rundt håndleddet overbeviser uansett Master Control Chronometre, og familien kan fort seile opp som en svært viktig søyle for selskapets kolleksjon i årene som kommer. Det er det faktisk lov å håpe på, for Jaeger-LeCoultre er et merke som fortjener all den oppmerksomheten og hederen det kan få.
Mer informasjon om Master Control Chronometre er tilgjengelig på jaeger-lecoultre.com.
